Nazifisering: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under andre verdenskrig hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til nazismens idealer, tankese...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under [[andre verdenskrig]] hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til [[nazisme]]ns idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av [[politi]]et, skolen og [[Den norske kirke|kirken]].  
{{thumb|Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Selv ikke en trikkebillett skulle man kunne kjøpe uten å få med [[Nasjonal Samling]]s [[solkors]] på kjøpet.|Ukjent / Oslo byarkiv}}
'''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under [[andre verdenskrig]] hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til [[nazisme]]ns idealer, tankesett, organisering og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av [[politi]]et, skolen og [[Den norske kirke|kirken]].  


Prosessen utløste en [[holdningskampen|holdningskamp]], der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene. [[Læreraksjonen]], [[Den midlertidige kirkeledelse]] og [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]] sprang ut av motstanden mot nazifisering.  
Prosessen utløste en [[holdningskampen|holdningskamp]], der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene. [[Lærerstriden]], [[Den midlertidige kirkeledelse]] og [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]] sprang ut av motstanden mot nazifisering.  


For [[Londonregjeringen]] var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble [[Rikspolitiet]] opprettet i [[1943]] for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst.
For [[Londonregjeringen]] var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble [[Rikspolitiet]] opprettet i [[1943]] for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst.


[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
{{ikke koord}}

Nåværende revisjon fra 18. jan. 2017 kl. 11:49

Selv ikke en trikkebillett skulle man kunne kjøpe uten å få med Nasjonal Samlings solkors på kjøpet.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

Nazifisering er en betegnelse på prosessen under andre verdenskrig hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til nazismens idealer, tankesett, organisering og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av politiet, skolen og kirken.

Prosessen utløste en holdningskamp, der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og NS-myndighetene. Lærerstriden, Den midlertidige kirkeledelse og Foreldreaksjonen sprang ut av motstanden mot nazifisering.

For Londonregjeringen var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble Rikspolitiet opprettet i 1943 for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst.