Nazifisering

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Selv ikke en trikkebillett skulle man kunne kjøpe uten å få med Nasjonal Samlings solkors på kjøpet.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

Nazifisering er en betegnelse på prosessen under andre verdenskrig hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til nazismens idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av politiet, skolen og kirken.

Prosessen utløste en holdningskamp, der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og NS-myndighetene. Lærerstriden, Den midlertidige kirkeledelse og Foreldreaksjonen sprang ut av motstanden mot nazifisering.

For Londonregjeringen var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble Rikspolitiet opprettet i 1943 for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst.