Nederlandsk: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Nederlandske ord i norsk språk: korr) |
|||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Noen eksempler på nederlandske ord som er tatt inn i det norske språket er: | Noen eksempler på nederlandske ord som er tatt inn i det norske språket er: | ||
* [[ | * [[Leksikon:Båtsmann|Båtsmann]]: Fra ''bootsman''. Betegnelse på sjøfolk, i marinen på en underoffisersgrad. | ||
* [[Leksikon:Døyt|Døyt]]: Fra ''duit''. Opprinnelig en mynt med verdi på 1/8 styver, senere brukt om små ting i allmennhet (jfr. «ikke en døyt»). | * [[Leksikon:Døyt|Døyt]]: Fra ''duit''. Opprinnelig en mynt med verdi på 1/8 styver, senere brukt om små ting i allmennhet (jfr. «ikke en døyt»). | ||
* [[Leksikon:Fos|Fos]]: Fra ''voos''. [[Rundfisk]] som har frosset under tørking. | * [[Leksikon:Fos|Fos]]: Fra ''voos''. [[Rundfisk]] som har frosset under tørking. |
Sideversjonen fra 21. nov. 2008 kl. 21:08
Nederlandsk er et vestgermansk språk som i dag er offisielt språk i Nederland, samt i Belgia i form av flamsk dialekt. Det tales også i flere andre land, og språket afrikaans i Sør-Afrika er svært tett knyttet til nederlandsk. Gjennom den utstrakte handelen med Nederlandene i hollendertiden fra 1500-tallet til 1800-tallet har en rekke ord fra nederlandsk kommet inn i det norske språket, særlig ord knyttet til sjøfart, handel og trelast.
Den språklige påvirkningen fra nederlandsk i Norge begynte på 1500-tallet, på en tid hvor man forsøkte å standardisere det nederlandske skriftspråket. Middelnederlandsk, som ble talt og skrevet i middelalderen, hadde regionale skriftspråk som fulgte dialektene, men man søkte å samle disse til en felles norm. Først da Bibelen ble oversatt og publisert i 1637 fikk man en slik standard. Den er i dag foreldet, men det var altså primært denne formen norske handelsmenn kom i kontakt med.
Nederlandske ord i norsk språk
Noen eksempler på nederlandske ord som er tatt inn i det norske språket er:
- Båtsmann: Fra bootsman. Betegnelse på sjøfolk, i marinen på en underoffisersgrad.
- Døyt: Fra duit. Opprinnelig en mynt med verdi på 1/8 styver, senere brukt om små ting i allmennhet (jfr. «ikke en døyt»).
- Fos: Fra voos. Rundfisk som har frosset under tørking.
- Gjøs: Fra geus. Kvadratisk flagg på skip.
- Koksmat: Laveste stilling ombord på et skip.
- Krabastømmer: Antagelig fra kabassen eller krabben, umerket tømmer der eierforholdet ikke kan avgjøres.