Skribenter
7 675
redigeringer
(Start innlegging bygdebokkladd) |
|||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 23: | Linje 23: | ||
}} | }} | ||
'''[[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|Nedre Skråstad]]''' er en [[matrikkelgard]] i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Garden ble oppført med to [[bruksnummer]] i [[matrikkelen 1886]], og med åtte i [[matrikkelutkastet av 1950]]. | '''[[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|Nedre Skråstad]]''' er en [[matrikkelgard]] i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Garden ble oppført med to [[bruksnummer]] i [[matrikkelen 1886]], og med åtte i [[matrikkelutkastet av 1950]]. | ||
[[Sevald Skaare]] som var engasjert som bygdebokforfatter i 1972-75 skriver 15/7–72 følgende: | [[Sevald Skaare]] som var engasjert som bygdebokforfatter i 1972-75 skriver 15/7–72 følgende: | ||
''«Det er her utarbeidet et ganske fyldig manuskript (antagelig av Bleken Nilsen). Foreløpig gjør jeg ikke mer med dette».'' | ''«Det er her utarbeidet et ganske fyldig manuskript (antagelig av [[Toralv Bleken-Nilssen|Bleken Nilsen]]). Foreløpig gjør jeg ikke mer med dette».'' | ||
Sevald Skaare | Sevald Skaare har gjort kladdene på de fradelte bruk og det er lagt inn noe forklaringer til teksten. | ||
''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.'' | ''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.'' | ||
''Det lå fra tidligere litt informasjon på eiendommen om Skraastadloftet som fortsatt ligger inne under overskriften bygninger.'' | ''Det lå fra tidligere litt informasjon på eiendommen om Skraastadloftet som fortsatt ligger inne under overskriften bygninger.'' | ||
Linje 80: | Linje 82: | ||
== Gardshistorie == | == Gardshistorie == | ||
I [[Andreas Holmsen]]<nowiki/>s bok «[[Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660]]» er Skraastader oppgitt til å være en vikingetidsgard. Se her. | I [[Andreas Holmsen]]<nowiki/>s bok «[[Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660]]» er Skraastader oppgitt til å være en vikingetidsgard. [https://vang-historielag.no/garder-i-vikingtida/ Se her.] | ||
'''Generelt om eierforhold''' | |||
Skråstad nedre var fullgård i 1577. I 1647 var gårdens skyld 1 skpd. og 3 hd. ½ hd. Lå under skolens gods i Kristiania. Ved et makeskifte i 1649 kom denne halve hud i stattholderen Hannibal Sehesteds eie, og fulgte senere Storhammer. En annan ½ hud i gården lå i 1647 under lagmannen i Kristiania. I 1661 var også denne halve hud kommet under Storhammer. Resten av gården var bondegods. Mons Kolstad i Ringsaker eide ½ skpd. i gården omkr. 1661 og omkr. 1664 – 76 1 hd. og 8 lpd. Birgitta Hammer eide ½ skpd. og 1 hd. i gården omkr. 1661 og i 1662 ytterligere 8 sk. Anders Sverdrup eide 12 lpd. og 1 hd. omkr. 1670-77. I 1688 eide Anders Persens arvinger 1 skpd og 2 hd. i gården. Enken etter Sverdrup, Lisbet Østensdtr. brukte selv 2 hd. Resten av gården ble brukt av en leilending. Senere solgte Lisbet sin part av gården til selveierbruk. Og ved skj. av 7/7, tgl. 15/7 1721, ble brukeren eier av også Storhammers tidligere part i gården, ½ hd. kalt Stuejordet, og ½ hd. i Tonsberg eng som tidligere hadde vært «et aparte bruk i gården med bøgsel». ¾ 1794 ble Granberg, b.nr. 2 skilt ut som eget bruk. I 1802 ble hovedbølets jordavgiftstakst satt til 2975 rdr. I 1838 ble skylden forandret til 15 dr. 2 ort og 14 skl. og i 1886 til 23 mark 67 øre. | |||
Brukere: | |||
'''1610-1630''' | |||
'''Erik''' brukte Skråstad omkring 1610 – 30. | |||
I 1615 eide han selv 9 sk. i gården, og dessuten 4 sk. i Dorstadt (?). | |||
I 1622 ble han dømt til å bøte fordi han hadde undlatt å skysse. | |||
'''1634-1675''' | |||
'''Lars Monsen''', f. omkr. 1596 brukte gården omkr. 1634 – 75. | |||
I 1634 ble han dømt til å bøte 4 dr. fordi han uforvarende hadde kommet til å skade en pike fra Stange med en ljå. | |||
I 1645 hadde Lars 2 kvinnfolk i huset. | |||
Av barn kjennes: | |||
1. Mikkel, som tok over gården | |||
2. Mons, f. omkr. 1638, i 16.. (?) stevnet for slagsmål. | |||
3. Johannes, senere bilthugger og bruker av O. | |||
'''1675-1681''' | |||
'''Mikkel Larsen,''' f. omkr. 1634, blir nevnt i skattelistene fra 1675 – 81. | |||
'''1682-1688''' | |||
'''Johannes''' svarte skatter av gården i 1682 – 88. I 1688 brukte som før nevnt Lisbet Østensdtr. 2 hd. | |||
'''1710-''' | |||
'''Erik Hågensen''' fikk skj. på Skråstad nedre 22/3, tgl. 12/7 – 1710, mot «udi alt 200 rdr.» til Jørgen Sverdrup. Det heter i skjøtet at «Erich S. har i mindelighet fornøyet meg for de Retmessige Pretentioner, jeg til hannem hafde, for dend, udj Mine U-myndige År, afkjøpte Gård S.» Sverdrup ga samtidig avkall på sin odelsrett til gården. | |||
Det var skifte etter Erik 16/1 – 1711. Løsøret, hvorav en del sølv, og utestående gjeld ble tatt til inntekt for 315 rdr. og 4 hd i Skråstad for 200 rdr., som i sin helhet tilfaldt arvingene. / 1 var | |||
Erik blitt g.m. Lisabet Simensdtr., søster til Peder Jønsberg (?). 2 g. m. neste bruker. | |||
Av barn kjennes: | |||
1. Hågen | |||
2. Ole | |||
3. Simen | |||
Erik Hågensen hadde søstre som var g.m. Knut Liberg og Jens Lindholdt | |||
'''1711/1727- 1730''' | |||
'''Johannes Pålsen, Doglo vestre''' ble g.m. enken Lisabet Skråstad / 17--. Senere fikk han skj. på ½ hd. i Skråstad kaldt Stuejordet og ½ hd. i Tonsberg eng derunder i Vang med bygsel med videre mot 225 rdr. til Grønbeck på Storhammer. | |||
Gårdens hus-bygninger hadde for største delen stått på de eiendeler som hadde hørt under Hammergodset. Ved salget forbeholdt Storhammers eier seg fortsatt rett til sikt og sakefall, | |||
foring og visøre.* Skjøtet var dat. 7/7 og ble tgl. 15/7 - 1721. Senere fikk Johannes odelsskjøte på gården 3/2, tgl. 12/7 – 1727, idet han for odels og løsningsretten betalte 250 rdr. til Christian Østensen Sverdrup i Kristiania. | |||
{| class="wikitable" | |||
|*<nowiki>https://jusleksikon.no/wiki/</nowiki> Sikt og sakefall | |||
<nowiki>*</nowiki>) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre. | |||
Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av [[Østlandet]] ble det, trolig på slutten av [[1200-tallet]], innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år. | |||
Vissøre: <nowiki>https://snl.no/viss%C3%B8re</nowiki> | |||
Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard. | |||
|} | |||
'''1732-''' | |||
'''Simen Eriksen''' | |||
27/9 – 1732 fikk stesønnen Simen Eriksen brev på den av Johannes innløste odelsrett til 1 hd. og 10 lpd. Tunge. 11 år senere overlot Johannes i sin og sin kones stigende alderdom og dermed følgende skrøpeligheter sin part i gården til sin eldste sønn Erik. | |||
(??) Lisbet, g.m. Ole Hermandsen Kjøs vestre. | |||
Simen Eriksen fikk av sin eldste bror Hågen skj. på 5 lpd. tunge og ½ hd. 27/9 – 1732, og løste samtidig inn odelsretten som nevnt. 5/4 – 1737 pantsatte han sin part i Skråstad for 200 rdr. Med sin egen arvepart i gården eide han da 10 lpd. t. og 1 hd. 3 år senere overlot han gårdparten til halvbroren, Erik, som kort etter ble eneeier. | |||
/ 17— var Simen blitt g.m. Kiersti Gulbrandsdtr. | |||
'''1740-1757''' | |||
'''Erik Johannesen''', f. omkr. 1712, d. 1756 fikk skj. på 10 lpd. tunge og 1 hd. 26/4, tgl. 12/7 – 1740, | |||
mot 300 rdr. e. (?) til halvbroren. 3 år senere fikk han så skj. på farens part i gården, 10 lpd. tunge og 2 hd. 3/7, tgl. 15/7 – 1743 mot 240 rdr. og føderåd. Foreldrene lot200 rdr. bli stående i gården sin egen levetid. I 1744 pantsatte Erik gården for 300 rdr. 1/7 – 1747 løste hann inn broren Halstens fars og morsarv i gården. 23/7 – 1749 løste han inn halvbroren, Simens morsarv. | |||
Ved skiftet etter Erik 2/1 – 1757 ble gården tatt til inntekt for 800 rdr. Av disse fikk arvingene de 560. 18/10 – 1746 ble Erik g.m. Eli Dyresdtr. Karset. f. Omkr. 1722. 2 g. m. neste bruker. | |||
Av Elis barn med Erik kjennes: | |||
1. Johannes, som senere ble bruker av gården. | |||
2. Dyre, f. /---17, begr. / --175 (?). Det var skifte etter ham 7/1 – 1758. | |||
'''1757-1764''' | |||
'''Ansteen Olsen Doglo''' d. i 1763, ble 29/1 – 1757 g. m. enken Else Skråstad, 3 g. m. neste bruker. Etter Ansteen var det skifte7/3 – 1764. Gården ble tatt til inntekt for 800 rdr. og i sin helhet utlagt til arvingene. | |||
Av Elis og Ansteens barn kjennes: | |||
1. Erik dpt. / 17 (før 1832), g.2., barn, Ansteen, Oliv. Gift med Ole Høiby. (?) | |||
2. Ole dpt. / 17, senere på Jevnåker? | |||
3. Ansteen | |||
'''1765-1778''' | |||
Ole Christensen eier av Sleperud fra 1855, f. Omkr. 1736 ble / 17 g.m. enken Else Skråstad, d. / 18. | |||
16/3 – 1765 løste Ole inn 2 ½ hd. og hva stesønnen Johannes Eriksen ellers hadde arvet i gården av løsøre mot 466 rdr. 5/7 s.å. løste han inn stesønnen Erik Ansteensens arv i gården, og 3/7 – 1767 hva Ole Anstensen hadde arvet. | |||
27/5 – 1786 løste han inn Ansteen Ansteensens arv. 8 år tidligere hadde han overlatt gården til den eldste av stesønnene, som var den sanne odelsmann. | |||
Etter 1821 | |||
bror til | |||
Peder Skråstad øvre | |||
og Marte g.m. Embret | |||
Blystad vestre.) | |||
'''1778-1821''' | |||
'''Johannes Eriksen''', dpt. / 1748, d. ''(?)'' korporal, fikk skj. 26/11 - 1778, tgl. 1779, mot 1400 rdr. D.C. | |||
og føderåd. Den første føderådkontrakt ble erstattet med en ny av 15/12 – 1782, tgl. 4/7 – 1784. | |||
I 1794 solgte Johannes gårdparten Granberg unna Skråstad. 72 år gammel solgte han resten av gården og tok føderåd. Det var skifte etter ham i 1832. | |||
/ 17 ble Johannes g.m. Gunnor Olsdtr. f. omkr. 1757. | |||
'''1820-1822''' | |||
'''Johan Christophersen Grindereng''' ug. fikk skj. 21/9 – 1820, tgl. 3/2 – 1821, mot 2000 spdr. og føderåd. I handelen fulgte det med noe innbo. Det varte ikke lenge før gården ble solgt igjen. I 1833 var Johan på Røne. (adr. (?) bøker (?)). Han var da g. m. Marthe Jørgensdtr. | |||
'''1822-1831''' | |||
'''Peder Olsen Stor Bryni''' fra Romedal fikk skj. 3., tgl. 10/4 – 1822, mot 3000 og før nevnte føderåd, | |||
samt med plikt til å skaffe selgeren noen kornvarer årlig så lenge han levde, etter at de andre føderådsfolk var døde. Sist nevnte forpliktelse ble senere erstattet med en ny kontrakt av 16/7 – 1833. | |||
21/12 1825 blev jordveien taksert for 5700 spdr og husene for 700 spdr. | |||
Peder eide også Krogseteren og skogteig unna Glomstad i Åmot, som ble solgt ved auksjon 4/2 – 1832. Løsøret ble solgt for 292 spdr. | |||
I 1831 blev gården solgtved 5.gangs auksjon. / 1 (?) ble Peder g.m. Rangdi Larsdtr. Bryni f. 1789. | |||
Randi var dtr. av Lars Jensen (?) Grinsvoll (?) og Anne Pedersdtr. Herset (?) | |||
Peder brukte senere Bryni store og 1851 solgte han Grinsvoll (?). | |||
'''1832-1836''' | |||
'''Ansteen Eriksen Disen''' f. Flakstad vestre f.1786 som var Peder Olsens kreditor fikk seg overdratt gården til bruk i 1831. På den nevnte auksjon samme år fikk han tilslaget. Skjøte fikk han 17/3 – 1832 mot 1650 spdr. 13/9 – 1834 forpaktet han bort Putmyren til Lars Pedersen Holter | |||
på 20 år mot 3 spdr. i årlig leie. | |||
Holmsveen | |||
Ansteen solgte gården etter å ha hatt den i 4 år. Han beholdt føderåd for seg og konen, Marte Tålesdtr. Etter Ansteens død fikk enken 11/5 – 1837 tillatelse til å | |||
sitte i uskiftet bo. | |||
'''1836-''' | |||
'''Even Jensen Sæli''', f. omkr. 1803, d. Ant. 1863 fikk skj. 30/4, tgl. 4/5 – 1836 mot 2200 spdr. og føderåd til J.C. Røhne samt til selgeren med kone. For de sist nevnte skulle Even flytte bryggerhuset samt bygge låve og fjøs til dem oppe i fehagen nord for Krypingsbekken. Evensatt med gården i 19 år og overlot den så til en svigersønn. | |||
Even var snekker attåt, gjorde stoler, bord og annet. | |||
/ - 18 ble Even g. m. Pernille Jensdtr. | |||
'''1865- 1900''' | |||
'''Gulbrand Christophersen Rafstad,''' f. 28/12 – 1833, d. 28/1 – 1896, fikk skj. 18., tgl. 20/3 – 1865, | |||
mot 2100 spdr. og føderåd til en årlig verdi av 80 spdr. foruten det før nevnte til Johan Christoffersen. Gulbrand hadde tidligere drevet handel på Hårstad. | |||
/ - 18 ble Gulbrand g. m. '''Marte Evensdtr. Skråstad nedre''', f. 16/4 – 1836, d. 21/3 – 1921. Etter mannens død brukte hun gården noen år som enke, før hun lot en av sønnene ta over. | |||
Det var 9 barn: | |||
#[[Kristoffer Skraastad|Kristoffer]], som tok over gården. | |||
#Pernille, f. 18/2 – 1867 | |||
#Even, f. 11/6 – 1868, d. 1922 | |||
#Inger, f. 28/1 – 1870 | |||
#Jens, f. 18/9 – 1872 | |||
#Eli, f. 6/6 – 1874, d. 7/1 – 1882 | |||
#Kristine, f. 2/5 – 1877 | |||
#Gønner, f. 9/5 – 1879, g. m. lærer Hoff, Skien | |||
#Martin, f. 14/4 – 1884, g. m. Petra Stenberg | |||
'''1900-''' | |||
[[Kristoffer Skraastad|Kristoffer Gulbrandsen Skråstad]], f. 31/7 – 1865, | |||
tok over gården etter moren år 1900. | |||
2/11 – 1892 ble han g.m. Karen Sofie Watnebryn, f. på Stanger 4/7 - 1869 | |||
== Fradelte eiendommer == | == Fradelte eiendommer == | ||
{| class="wikitable" | |||
|Bruksnr. | |||
|Bruksnavn | |||
|Eier/Leier | |||
|Skyldmark | |||
|Utgått fra b.nr. | |||
|- | |||
|1. | |||
|Skråstad nedre | |||
|[[Kristoffer Skraastad (1920–1998)|Kristoffer Skraastad]] | |||
|22,07 | |||
| | |||
|- | |||
|2. | |||
|Granberg | |||
|[[Kristoffer Skraastad (1920–1998)|Kristoffer Skraastad]] | |||
|0,76 | |||
| | |||
|- | |||
|3. | |||
|Uranienborg | |||
|Julie Hellerud | |||
|0,24 | |||
|1 | |||
|- | |||
|4. | |||
|Holmsveen | |||
|Peder M. (?) Husom | |||
|0,74 | |||
|1 | |||
|- | |||
|5. | |||
|Ekedal | |||
|Karl Mikkelsen | |||
|0,04 | |||
|1 | |||
|- | |||
|6. | |||
|Granberg øvre | |||
|Eivind Svenkerud | |||
|0,38 | |||
|2 | |||
|- | |||
|7. | |||
|Granvinn | |||
|Arne Nymoen | |||
|0,08 | |||
|1 | |||
|- | |||
|9. | |||
|Homlund | |||
|Kåre Sveum | |||
|0,50 | |||
|1 | |||
|- | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
| | |||
|Festetomt:Nr. 1 Veglund | |||
|Vang kommune | |||
| | |||
| | |||
|} | |||
Litt informasjon om de fradelte eiendommene kommer til slutt i teksten. | |||
==Åker og eng, størrelse og husdyr== | ==Åker og eng, størrelse og husdyr== | ||
'''Arealer og avling''' | |||
Skråstad nedre ligger dels i sollien, dels i baklien. I 1723 ble gården betegnet som lettbrukt. Jorden var god. I 1866 ble den betegnet som 2. klasses. Det er kalksteinsjord, muldjord for det meste og en del? Av korn ble det til forskjellige tider sådd og avlet følgende antall tønner: | |||
{| class="wikitable" | |||
|År | |||
|1661 | |||
|1668 | |||
|1723 | |||
|1825 | |||
|1866 | |||
|- | |||
|Utsæd | |||
|8 | |||
|10 ½ | |||
|13 ½ | |||
|24 ½ | |||
|24 | |||
|- | |||
|Avling | |||
|40 | |||
|50 | |||
|62 | |||
|200 | |||
|170 | |||
|} | |||
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 6 skp. Rug, 7 tønner. bygg, 5 tønner. havre og 6 skp. erter. | |||
I 1825 var det omkr. 100 mål åker, og i 1866 130 mål dyrket. Sist nevnte år ble det foruten korn sådd 25 tn. poteter og avlet det seksdobbelte. | |||
Humlehage blir nevnt i 1668. Av lin ble det i 1723 avlet vel 1 ½ bpd. | |||
Engen var ringe og skrinn i 1668. I 1723 var det 51 lass høi. I 1825 var det noe over 40 mælinger slåtteland. I 1866 var det 124 mål naturlig eng og en utslått, og det ble avlet 125 samt på seteren 10 skpd. høi. Løv var det nok av. | |||
Bekkekvern blir nevnt i 1668. I 1723 ble det her malt til husfornødenhet. Kvernen var i bruk enda på 1800-tallet. | |||
'''Skog''' | |||
I 1668 hadde gården en liten løkke og dessuten part i sameieskog med de omliggende gårder. I 1825 ble gårdens havnegange betegnet som meget gode. I 1866 var det hjemmehavn til 1 hest og 3 kuer. | |||
Av skog var det i 1723 bare litt til gjerdefang. I 1825 var det nok skog til husreparasjoner, brenneved og gjerdefang. I 1866 var det nok til å dekke en fjerdedel av behovet. | |||
'''Besetning''' | |||
{| class="wikitable" | |||
|År | |||
|Hester | |||
|Storfe | |||
|Svin | |||
|Sauer | |||
|Gjeiter | |||
|- | |||
|1657 | |||
|4 | |||
|20 | |||
|3 | |||
|5 | |||
|4 | |||
|- | |||
|1723 | |||
|4 | |||
|21 | |||
|<nowiki>-</nowiki> | |||
|8 | |||
|16 | |||
|- | |||
|1825 | |||
|7 – 8 | |||
|26 -27 | |||
|<nowiki>-</nowiki> | |||
|<nowiki>-</nowiki> | |||
|<nowiki>-</nowiki> | |||
|- | |||
|1866 | |||
|5 | |||
|22 | |||
|<nowiki>-</nowiki> | |||
|25 | |||
|<nowiki>-</nowiki> | |||
|} | |||
Av ost ble det i 1723 produsert 12 ½ bpd. ost. | |||
==Gårdskart== | ==Gårdskart== | ||
Linje 92: | Linje 470: | ||
{{thumb|1002 Oplandenes Folkemuseum, Hamar. Skraastadloftet - no-nb digifoto 20150730 00155 bldsa PK25895.jpg|Skråstadloftet på Domkirkeodden.|Ukjent|1920-åra}} | {{thumb|1002 Oplandenes Folkemuseum, Hamar. Skraastadloftet - no-nb digifoto 20150730 00155 bldsa PK25895.jpg|Skråstadloftet på Domkirkeodden.|Ukjent|1920-åra}} | ||
På friluftsmuseet [[Domkirkeodden]] står [[Skråstadloftet]], som er henta fra Nedre Skråstad. Det er datert til 1607, og ble henta til museet i 1913 og satt opp der 1913/1914. Bygningen er oppført som et [[loft]], men er innreda som [[høgstue]]. | På friluftsmuseet [[Domkirkeodden]] står [[Skråstadloftet]], som er henta fra Nedre Skråstad. Det er datert til 1607, og ble henta til museet i 1913 og satt opp der 1913/1914. Bygningen er oppført som et [[loft]], men er innreda som [[høgstue]]. | ||
I bygdebokkladden står det: | |||
Husene på gården blev 21/12 1825 taksert for 700 spdr. De var da alle i brukbar stand. En høgstue-bygning er flyttet til Oplandenes folkemuseum. Høgstuen blir nevnt i 1778, men er nok adskillig eldre. I Ole Christensens brukstid blev hovedrommet inrett med nytt med ny himling og veggfaste sengerm.m. Ole's og Else Dyresdatter's monogrammer er bevart sammen med årstallet 1775. | |||
Hovedbygningen er i nyere tid blitt om- og tilbygget.(Den skal angivelig være merket med årstallet 1624). I stuen er det bevart panel med skyvbare vinduslemmer og høysetetavle som antagelig er laget av samme snekker som arbeidet i høgstuen i 1775. Her i stuen er høisetetavlen og veggfeltene forøvrig dekorert med malte figurer, landskaper og blomster. Figurfeltene fremstiller dels militære, fotfolk og ryttere, dels er det benyttet bibelske motiver. | |||
I hjørnet ved høysetet fins en fremstilling av «Treknup». Billedet er delvis ødelagt. Av inskriften kan leses: «Jeg er en man h... Ka.. udaf det livløse Compani. Men havde jeg liv kunde jeg(gåe?)(skulde) jeg slåebåde store og (småe). Mit Nav(n) er treknup». | |||
==Brukere/eiere== | ==Brukere/eiere== | ||
Se foreløpig kapittel : Gardshistorie | |||
== Anno Domkirkeoddens bildebase == | |||
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nedre Skråstad: '''[https://digitaltmuseum.no/list/yoxu <u>DigitaltMuseum</u>]''' | |||
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br> | |||
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum'''] | |||
==Husmannsplasser== | ==Husmannsplasser== | ||
Av husmenn var det 1 i 1723. Han sådde 3 skp. bygg. | |||
På 1800-tallet skal det ha vært 3 husmannsplasser. | |||
== Andre personer som har hatt tilknyttning til garden == | == Andre personer som har hatt tilknyttning til garden == | ||
==Sætrer== | ==Sætrer== | ||
Fra gammelt har garden hatt rett på Brumundsæteren. I 1723 ble seterhavnen betegnet som måtelig. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | <references /> | ||
== Litt om fradelte eiendommer == | |||
'''G. nr. 62, br. nr. 2. Granberg''' | |||
Granberg ble skilt fra Skråstad nedre og skyldsatt for ½ sk. ¾ 1794. Fra 1838 var skylden 4 ort 1 skl. og fra 1886 1 mark 14 øre. Ved skyldsetningen besto eiendommen av en løkke med åker og eng av 16 kornmåls vidde. Jorden ble betegnet som skarpaktig til åker og som sumpig og fuktig | |||
til høiland. Det lot seg gjøre å så 2 tn. korn. | |||
I 1866 ble jorden betegnet som 3. klasses. Det ble sådd 3 ½ tn. Korn og 2 tn. poteter og avlet henholdsvis 15 og 14 tn. samt 16 skpd. høi. Med eiendommen fulgte det rett til havn høst og vår i Skråstads havnehage for 1 hest, 2 kuer og et ungnaut, 4 sauer og 1 gris. I hagen skulle eieren av Granberg ha rett til noe sopeløv årlig etter anvisning fra hovedbølet. I 1866 ble besetningen oppgitt til 2 kuer og 4 sauer. | |||
Brukeren av plassen skulle holde gjerdet i forsvarlig god stand. Han skulle betale husmannspengene og redmålene (?) til presten og kirken, mens brukeren av hovedbølet skulle betale skatter og contribsjoner. | |||
Av hus var det ved skylddelingen en stuebygning, en liten forfallen låve og et fjøs. Kjøperen hadde selv kostet på over 30 rdr. på stuebygningen. | |||
Jens Nilsen | |||
fikk skj. på plassen 17/11 – 1793, tgl. 2/7 – 1794, mot 399 rdr. / 17 (?) ble Jens g.m. Anne Andersdtr. | |||
Ole Engebretsen 1866 | |||
'''G. nr. 62, b. nr. 3 Uranienborg''' | |||
Uranienborg ble utskilt fra Skråstad nedre g. nr 62 b.nr. 1 ved skylddelingsforretning avholdt 27/8 – 1898 tgl. 6/9 samme år og fikk br. nr. 3 og skyld 24 øre. | |||
Første oppsitter var Even Gudbrandsen Skraastad – 1902 som fikk skjøte dat. 9/12 – 1902, tgl. 12/12 – s.å. fra enken Marthe Rabstad for kbs. (kjøpesum?) kr. 400,- | |||
B.Kr. Hellerud – 1939 | |||
Skjøte dbf. og pbf (pantebokført?) 17/10 – 1939 nr. 2477 fra Karen Skraastad som sitter i uskiftet bo etter E. Skraastad, til B. Kr. Hellerud født 26/1 – 1876, på denne eiendom for kr. 10 000,-. | |||
Særskilt bestemmelse om gjerdeplikt mot g. nr. 62 b. nr. 1. | |||
'''G. nr. 62, b. nr. 4 Holmsveen''' | |||
Holmsveen ble utskilt fra Skråstad nedre g. nr. 62 b. nr. 1 ved skylddeling avholdt 6/9 – 1901, fikk skyld 29 øre og b. nr. 4. | |||
Mathias Larsen Holmsveen 1901 – 06 fikk skj. dat. 2/10 – 1901, tgl. 5/10 s.å. fra Marte Rabstad for kr. 800. | |||
Petter Mathiassen Holmsveen 1906 – 17 fikk skj. fra sin far M. L. Holmsveen på denne eiendom dat. 14/4 – 1906, tgl. 7/2 – 1907 for kr. 900,- | |||
Peder M. Husom – 1917 Skjøte dat.20/1 – 1917, tgl. 20/6 s.å. fra | |||
Petter Holmsveen til P. M. Husom på d.e. for kr. 3000,- | |||
'''G.nr. 62, b.nr. 6 Granberg øvre''' | |||
Granberg øvre ble utskilt fra Granberg (62-2) ved skylddelingsforretning avholdt 15/12 – 1923 og tinglyst 7/2 – 1924 og gitt en skyld av 38 øre. Det samme i dag. | |||
Ved skjøte av 9/3 – 1923, tgl. 20/3 samme år, fra K. Skråstad til Ole Mikkelsen som overtok bruket for kr. 9700,-. Dette var auksjonssalg, og auksjonstilbudet ble | |||
stadfestet ved erklæring av 29/3 – 1928, tgl. 14/4 samme år. | |||
'''G.nr. 62, b.nr. 9 Holmlund''' | |||
16/4 – 73 Foreløpig ikke funnet denne eiendom i panteregistret, heller ikke når den er avtalt og skyldsatt. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== |