Skribenter
87 027
redigeringer
lenke
(korr) |
(lenke) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = 1344 Haslum | | postnr = 1344 Haslum | ||
}} | }} | ||
'''[[Nes (gård i Bærum)|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs]]. | '''[[Nes (gård i Bærum)|Nes]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 3. Den har adresse [[Neslia (Bærum)|Neslia]] 48, tidligere 19, og ligger mellom [[Dælivannet]] og [[Øverlandselva]]. Også skrevet ''Ness'', ''Næs'' og ''Næss''. Nes er et av mange naturnavn brukt på de eldste gårder, liggende på en tange mellom to bekker. Nes er nevnt i et diplom i 1321. Hørte i 1625 under [[Nesøygodset]] og under [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)|Anna (Felbers) Krefting]] i 1672. Nes [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] leverte i 1601–02 180 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Gården ble skattlagt for egen sag i 1611. Saga lå i Øverlandselva, trolig ved [[Nesbrua]] som fører [[Nesveien (Bærum)|Nesveien]] over elva fra [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] til [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs]]. | ||
På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]]. | På 1700-tallet ble Nes solgt, delt og samlet igjen. I 1826 ble Nes matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. Gården ble i 1830 delt i Søndre Nes, bruksnr. 1, og Nordre Nes, bruksnr. 2. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Søndre Nes oppført med 136 dekar innmark og 186 dekar skog, 5 epletrær, 2 hester, 10 storfe og 29 høns. Deler av gårdene er etter [[andre verdenskrig]] utparsellert til boliger. Det meste av den gjenværende jordveien brukes til korndyrking. Nordre Nes har 67 dekar skog på [[Dælivannsåsen]]. | ||