Nes Jernverk: Forskjell mellom sideversjoner

'''Nes Jernverk''', tidligere ''Baaseland'' er et tidligere jernverk i [[Tvedestrand]] kommune. verket var i drift fra [[1665]] til [[1959]]. Anlegget ved [[Storelva]] er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med [[masovn]], [[hammerbygning]], [[digelstålverk]] og maskinverksted. [[Stiftelsen Næs Jernverksmuseum]] vedlikeholder og driver anlegget.

I [[1665]] fikk [[Niels Pedersen]], [[Lauritz Andersen]] og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i [[Holt prestegjeld]]. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i [[1664]]-[[1665|65]] oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene [[Barbu]] og [[Vestre kroken]], som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket [[Barbo Jernverk|Barbo]]. Navnet Baaseland kjenner vi først fra [[1670]], da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet ”Holdte eller Baase Jernverch” <ref>Fløystad, Ingeborg. "Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742." i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 52-54.</ref>

Verket benyttet seg i begynnelsen av gruvene til det nedlagte [[Barbo Jernverk|Barbo Jernverk]], men hadde blitt etablert på grunnlag av at det var gjort store malmfunn i [[Baaselandskogen]], hvor det senere ble opprettet egne gruver. Barbo hadde ligget ved kysten, men Baaseland ble plassert et stykke inne i landet. Dette var på grunn av bedre tilgang på trevirke enn ute ved kysten. I tillegg la elvene [[Lillelva]] og [[Storelva]] som møttes i Nesområdet til rette både for drift, og for utskiping av ferdige produkter.<ref> Fløystad, Ingeborg. "Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742." i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 53.</ref>

I tillegg til de tre som startet verket, kom det inn flere medeiere. Da verket ble solgt til Peter Børting i [[1682]], sto det oppført 11 eiere. Av de opprinnelige tre sto bare Lauritz Andersen igjen, i tillegg til [[Niels Pedersen]]s arvinger. <ref>Fløystad, Ingeborg. "Arbeidsmandens Los, det nødtørftige Brød." Bergen 1979. S 39.</ref>

[[Peter Børting]] tok over verket i [[1682]], og skrev i [[1689]] at verket hadde ”udi 11 Aar gannsche ligget Øde og U-brugt” da han kjøpte det. Men heller ikke på [[1680-tallet]] var det stor aktivitet på verket. Børting skrev i [[1689]] at verkets masovn bare hadde vært i drift tre ganger siden han kjøpte det. Hovedårsaken opppga Børting å være kullmangel. Verket måtte også stanse driften på grunn av vedlikehold og reparasjoner, og da far og sønn børting døde i henholdsvis [[1702]] og [[1707]].

Børting eide også [[Fossum Jernverk|Fossum Jernverk]], og var i [[1680]] Norges største produsent av krigsmateriell, blant annet kanoner. Om om denne produksjonen foregikk på Baaseland i tillegg til på Fossum, vites ikke. Det ble også produsert ovner, gryter og takker på verket mens Børting var eier.<ref> Fløystad, Ingeborg. "Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742." i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 64-65.</ref>

Under [[Niels Josten]]s periode på verket fra [[1717]] raste [[Den_store_nordiske_krig|den store nordiske krig]], og i denne perioden produserte Baaseland ingen kakkelovner, men snarere stangjern, kanonkuler og granater. Josten kom i gjeld på grunn av forskjellige former for spekulasjoner og gikk deretter konkurs i [[1724]].<ref> Fløystad, Ingeborg. "Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742." i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 66.</ref>

Selv om verksprivilegiene hadde gitt eierne rett til å kjøpe gårdene [[Barbu]] og [[Vestre kroken]], benyttet ikke de første eierne seg av denne retten. Verkseierne er ikke oppført som gårdseiere i 1668. Peter Børting, som eide verket etter 1682, gikk derimot aktivt inn for å overta gårder i omegn. Han gikk med oberbergamtets støtte inn for å kjøpe gårdene Sletta og Øvre Nes, men bøndene var uvillige til å selge. I 1685 ble han eier av halve Båsland og det meste av øvre Nes. Han kjøpte Vestre Kroken i 1695. Børting ble aldri eier av Østre Kroken eller Sletta. Verket ble solgt på Auksjon etter at daværende eier Jiels Josten var fengslet og hadde gått konkurs i 1724. Senere eiere førte en mer aktiv ekspansjonslinje. Med oberbergamtets hjelp ble bøndene tvunget til å selge Båsland og Øvre Nes. Verket kjøpte også Østre Kroken. <ref> Fløystad, Ingeborg. "Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742." i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 55-56.</ref>

*[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113591&fylke_nr= Digitalt fortalt: "Et bortgjemt lite paradis"]

*[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=111481&fylke_nr= Digitalt fortalt: Fra dam til renne til masovn]