Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
→Opprettelsen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
===Opprettelsen=== | ===Opprettelsen=== | ||
<onlyinclude>I [[1665]] fikk [[Niels Pedersen]], [[Lauritz Andersen]] og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i [[Holt prestegjeld]]. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i [[1664]]-[[1665|65]] oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene [[Barbu]] og [[Vestre kroken]], som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket [[Barbo Jernverk|Barbo]]. Navnet Baaseland kjenner vi først fra [[1670]], da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».< | <onlyinclude>I [[1665]] fikk [[Niels Pedersen]], [[Lauritz Andersen]] og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i [[Holt prestegjeld]]. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i [[1664]]-[[1665|65]] oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene [[Barbu]] og [[Vestre kroken]], som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket [[Barbo Jernverk|Barbo]]. Navnet Baaseland kjenner vi først fra [[1670]], da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».<noinclude><ref>Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 52-54.</ref></noinclude> </onlyinclude> | ||
Verket benyttet seg i begynnelsen av gruvene til det nedlagte [[Barbo Jernverk|Barbo Jernverk]], men hadde blitt etablert på grunnlag av at det var gjort store malmfunn i [[Baaselandskogen]], hvor det senere ble opprettet egne gruver. Barbo hadde ligget ved kysten, men Baaseland ble plassert et stykke inne i landet. Dette var på grunn av bedre tilgang på trevirke enn ute ved kysten. I tillegg la elvene [[Lillelva]] og [[Storelva]] som møttes i Nesområdet til rette både for drift, og for utskiping av ferdige produkter.<ref>Fløystad, Ingeborg: «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742» i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 53.</ref> | Verket benyttet seg i begynnelsen av gruvene til det nedlagte [[Barbo Jernverk|Barbo Jernverk]], men hadde blitt etablert på grunnlag av at det var gjort store malmfunn i [[Baaselandskogen]], hvor det senere ble opprettet egne gruver. Barbo hadde ligget ved kysten, men Baaseland ble plassert et stykke inne i landet. Dette var på grunn av bedre tilgang på trevirke enn ute ved kysten. I tillegg la elvene [[Lillelva]] og [[Storelva]] som møttes i Nesområdet til rette både for drift, og for utskiping av ferdige produkter.<ref>Fløystad, Ingeborg: «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742» i ''Aust-Agder Arv 1998'' Aust Agder Arkivet, Arendal 1998. S 53.</ref> | ||