Nes på Hedmarken: Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: '''Nes''' er ei bygd på Hedmarken. Bygda var fram til 1964 sjølstendig kommune, men ble da innlemma i den nye Ringsaker kommune. Kategori:Nes på Hedmarken)
 
 
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Nes''' er ei bygd på [[Hedmarken]]. Bygda var fram til 1964 sjølstendig kommune, men ble da innlemma i den nye [[Ringsaker kommune]].
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nessundet.jpg|Nessundet, mellom Neshalvøya og Helgøya. Til venstre ser vi brua, som ble innvia i 1957. Bak er Tingnes med kirka.|Thomas Andersen (2007)}}
'''[[Nes på Hedmarken|Nes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]]. Bygda var [[Nes kommune (Hedmark)|sjølstendig kommune]] fram til 1964, men ble da innlemma i den nye [[Ringsaker kommune]]. Nes består geografisk av [[Neshalvøya]] og [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]], forbundet med bru siden 1957. Hedmarksbygda er et rikt jordbruksområde, med store garder og fruktbar jord. En person fra Nes kalles en ''[[nesning]]''.</onlyinclude>


== Sentrum på Nes? ==
Det gamle bygdesenteret var området ved [[Nes kirke (Hedmarken)|Nes kirke]], kalt Tingnes, men i løpet av 1900-tallet har [[Stavsjø]] tatt over som midtpunkt i bygda. Her er det forskjellige butikker, skole og kirke.


[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
== Inndelinger ==
{{thumb|Nes kirke Hedmark.JPG|Nes kirke.|[[Bruker:Dageb|Dag E. Bertelsen]]|2001}}
Nesbygda har historisk vært delt inn i flere administrative enheter. Svært gammalt er trulig fjerdingssystemet, som delte bygda i fire rettslige enheter, nemlig [[Øyfjerdingen på Nes|Øyfjerdingen]], [[Nordfjerdingen på Nes|Nordfjerdingen]], [[Østfjerdingen på Nes|Østfjerdingen]] og [[Midtfjerdingen på Nes|Midtfjerdingen]]. Personer som ble oppnevnt til offentlige kommisjoner, ble valgt inn som representanter for de ulike fjerdingene. Omgangsskolesystemet på 1700- og 1800-tallet fulgte også den gamle fjerdingsinndelinga. I gards- og slektshistorien i [[Nes bygdebok]] deler forfatteren Gunhild Kolstad bygda opp på denne måten, også fordi matrikkelnummerne følger fjerdingssystemet.
 
I dagligtale har nesningene lenge heller brukt begrepet ''bygd'' om det gamle herredets ulike deler. Særlig vanlig er det å skille mellom [[Østbygda på Nes|Østbygda]], [[Midtbygda på Nes|Midtbygda]] og [[Nordbygda på Nes|Nordbygda]], som tilsvarer Østfjerdingen, Midtfjerdingen og Nordfjerdingen. Også i skriftlig form har inndelingsnavnet -bygd satt spor etter seg. [[Solhaug (Nordbygdens forsamlingshus)|Nordbygdens forsamlingshus]], også kalt Solhaug, ble bygd i 1907. Helgøya er på grunn av geografien også en egen enhet, som lokalt bare kalles Øya.
 
Etter reformasjonen har Nes vært delt i to kirkesokn, [[Nes sokn på Hedmarken|Nes hovedsokn]] og [[Baldishol annekssokn]] (fra 1880 erstatta av [[Stavsjø sokn]]).
 
== Garder og personer ==
{{thumb|Kise Nes.jpg|Deler av Kise-området sett fra lufta. Til venstre er garden Mellom-Kise, til høgre Øst-Kise.|[[Hedmarksmuseet]]}}
*[[Ole Jakobson (1818–1863)|Ole Jakobson]] (1818–1863), industrigründer, etablerte [[O. Jakobsons Maskinverksted]] i [[Oslo|Christiania]] i 1845, eksisterer fortsatt som JAKO A/S.
*[[Grefsheim]], en av de største gardene på Nes.
*[[Hol (Nes på Hedmarken)|Hol]]. Bondelederen [[Halvor Hoel]] (1766-1852) eide garden.
*[[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)|Hovelsrud]], den nest største garden på [[Helgøya]].
*[[Hovinsholm]], den dominerende eiendommen på sørspissen av Helgøya. Stortingmann [[Jacob Hoel]] (1775-1847) var bruker.
*[[Kise (Ringsaker)|Kise]], navnegard og grend.
*[[Klungset]], gard i Nordbygda. [[Ole Wernsen Klungseth]] (1782-1836) var aktiv under [[Bondeaksjonene 1818|aksjonene mot sølvskatten i 1818]].
*[[Øverlien (Nes på Hedmarken)|Øverlien]], der brødrene [[Oskar Skundberg|Oskar]] og [[Birger Skundberg]] vokste opp.
 
Se også [[Matrikkelgarder i Nes på Hedmarken|liste over matrikkelgarder]].
 
== Kilder og litteratur ==
*[[Gunhild Kolstad]]: ''[[Nes bygdebok]]'', andre bind, del 1-4, Nes 1990, 1995, 2000 og 2004.
 
[[Kategori:Nes på Hedmarken|  ]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer