Skribenter
87 027
redigeringer
utvider
(bilde) |
(utvider) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| navn = Nesodden | | navn = Nesodden | ||
| våpen = 0216 Nesodden komm.png | | våpen = 0216 Nesodden komm.png | ||
| bilde = | | bilde = No-nb digibok 2009110300033 0009 1.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Kart fra 1924 | ||
| kommunenummer = 0216 | | kommunenummer = 0216 | ||
| fylke = [[Akershus]] | | fylke = [[Akershus]] | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[Akershus fylke]] på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter. | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[Akershus fylke]] på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo kommune]] i nord, [[Asker kommune]], [[Bærum kommune]] og [[Røyken kommune]] i vest, og mot [[Oppegård kommune]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune|Frogn]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter. | ||
På grunn av nærheten til [[Oslo]], med | På grunn av nærheten til [[Oslo]], med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude> | ||
== Navnet == | |||
Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var ''Nes'', og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet ''Nesoddi'' om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, ''Nesoddinn''.<ref>{{Kilde www|tittel = O. Rygh: Norske Gaardnavne|url = http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=19817&avid=4499|verk = www.dokpro.uio.no|besøksdato = 2015-12-29}}</ref> Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt ''Nesoddtangen''. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, ''nes'', ''odde'' og ''tange'' betyr nesten det samme. | |||
== Tidlig historie == | |||
For ca. 8 000 år siden kom de første menneskene til Nesodden. Den gangen stod vannet 60 meter høyere og Nesodden var to øyer i fjorden. Arkeologen professor [[Christian Keller]] fant en steinalderboplass ved [[Granholt]], 1 km fra [[Tangen brygge]], like ved hans egen boplass. | |||
De første forsøkene på å dyrke jorda i bygda ble gjort i [[yngre steinalder]], men det var neppe noen stabil bosetting der, selv om det er funnet redskaper av flint og stein spredt over hele halvøya. | |||
Den første faste bosettingen ble antakelig etablert i [[eldre jernalder]]. Blant de eldste gårdene er Røer, Berger, Fjell og Hasle. Historikere antar at gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby var blant de første som ble ryddet i siste del av [[jernalderen]] og noe seinere ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet. | |||
== Kirke == | |||
{{thumb|Nesodden kirke, Akershus - Riksantikvaren-T031 01 0143.jpg|[[Nesodden kirke]].|[[C. Christensen Thomhav]]}} | |||
I [[norrøn tid]] lå Nesoddens [[gudehov]] på [[Løes]], der det også var [[bygdeting]]. Etter at Norge ble kristnet, ble [[Nesodden kirke]] bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn [[Oslofjorden]] i [[1147]], og slo seg ned på [[Hovedøya]] der de bygget [[Hovedøya kloster]]. Disse munkene ble godt kjent på Nesodden, og flere bønder testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antagelig Krange og Funningsrud, og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer. | |||
Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Etter at Oppegård sokn omsider fikk sitt [[Oppegård kirke|kirkebygg]] på [[Svartskog]] fra 1876, forble Nesodden kirke hovedkirken i prestegjeldet. Nesodden og Oppegård var da én kommune. Noe begrenset mulighet for kommunikasjon mellom de to områdene, og den forandringen som skjedde etter at Oppegård fikk jernbaneforbindelse til Kristiania, førte til at utviklingen i de to kommunedelene gikk i hver sin retning, og [[Oppegård]] fikk egen kommunestatus i 1915. | |||
Det er bevart kirkebøker for Nesodden kirke tilbake til 1709. | |||
== Næringsliv == | == Næringsliv == | ||
=== Jord- og skogbruk === | |||
Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsida. I 1801 var det 48 husmannsplasser i sognet. Det finnes rester av mange gamle [[husmannsplass]]er i skogen og ved kysten. I tillegg drev man med [[saltbrenning]] og [[isdrift]]. Saltbrenning innebærer utvinning av salt ved innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold, dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for [[Nesodden kirke]]. Ellers ble produksjon av sopelimer en viktig tilleggsnæring, [[Oslo|Christiania]] ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som ''Sopelimebygda''.<ref>[http://www.nesodden.historielag.org/arkiv/arkivet.htm Nesoddden historielag – Sopelimen]</ref> | |||
Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på [[1500-tallet]]. Det ble eksportert mye tømmer til dagens [[Nederland]]. Skuter kom med [[ballast]]sand og losset denne på daværende Grisebu, (i dag [[Fagerstrand]]). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand. | |||
=== Isdrft === | |||
{{utdypende artikkel|Isdrift}} | |||
Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Nesodden var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet. | |||
=== Annet næringsliv === | |||
På [[1700-tallet]] var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, [[Ildjernet]], Nesoddtangen og Kirkevika, og på [[1800-tallet]] var det båtbyggerier på Ildjernet, [[Hellvik (Nesodden)|Hellvik]], [[Blylaget]] og Sørbystrand. | |||
På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av [[feltspat]] i [[Spro-gruvene]] fra 1880-årene og til etter [[første verdenskrig]], og på Høybråten. | |||
== Oljehavn == | |||
{{thumb|Det Østlandske Petroleumscomp. - no-nb digifoto 20160304 00312 NB NS NM 08709.jpg|Det Østlandske Petroleumscomp.på [[Steilene kystkultursenter|Steilene]], fotogtrafert mellom 1899 pg 1930| [[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning. | |||
Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Statoil]]. | |||
== Annet næringsliv == | |||
Nesodden har eget [[Nesodden vinmonopol|vinmonopol]]. Dette ble etablert i 2002. | Nesodden har eget [[Nesodden vinmonopol|vinmonopol]]. Dette ble etablert i 2002. | ||
== Foreningsliv == | == Foreningsliv == | ||
[[Nesodden kystlag]], grunnlagt 1990, holder til i kommunen. | * [[Nesodden kystlag]], grunnlagt 1990, holder til i kommunen. | ||
* [[Steilene kystkultursenter]] | |||
== Befolkningsutvikling == | |||
Nesoddens folketall har utviklet seg som følger: | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! År | |||
| 1769 || 1801 || 1815 || 1825 || 1835 || 1845 || 1855 || 1865 || 1875 || 1890 || 1900 || 1910 || 1920 || 1930 || 1946 || 1950 || 1960 || 1970 || 1980 || 1990 || 2001 || 2006 || 2015 | |||
|- | |||
! Innbyggere | |||
| 322 || 359 || 345 || 439 || 553 || 633 || 682 || 749 || 816 || 833 || 990 || 1 193 || 2 540 || 3 212 || 3 965 || 4 724 || 6 388 || 9 179 || 9 890 || 13 189 || 15 759 || 16 541 || 18 372 | |||
|} | |||
Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst. | |||
== Se også == | == Se også == | ||
*[[Ordførere i Nesodden kommune]] | *[[Ordførere i Nesodden kommune]] | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
<references/> | |||
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Nesodden|Nesodden}} | *{{SNL-artikkel|https://snl.no/Nesodden|Nesodden}} | ||
[[Kategori:Nesodden kommune]] | [[Kategori:Nesodden kommune]] | ||