Nettverksanalyse: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Peder Anker og familie.jpg|Hvordan så nettverket til statsminsiter og trelasthander Peder Anker og e andre i Christianas handelspatrisiat ut?Og vordan brukte de de? Peder Anker med hustru Anna Elisabeth og datteren Karen malt i 179 av Jens Juel.}}

Også historikeren [[Bård Frydenlund]] ved [[Universitetet i Oslo]] bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på Østlandet i tiden rundt 1814. En av styrkene til til de rike medlemmene av trelastpatrisiatet på [[Østlandet]] rundt 1800 var nettopp deres store internasjonale nettverk, som iokke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vis seg å være svært verdifulle i1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>

Nettop for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd, familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den amn handelet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd.  

Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to doktoravhandlinger fra 2010 og 2011 brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sin virksomhet. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hirerkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922.<ref>Ringsby; Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011</ref>