Skribenter
278
redigeringer
m
→Norge: notekorrektur
m (→Kritikk av nettverksanalyse: korrektur) |
m (→Norge: notekorrektur) |
||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Nettop for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den amn handelet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd. | Nettop for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den amn handelet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd. | ||
Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to doktoravhandlinger fra 2010 og 2011 brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sin virksomhet. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby | Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to doktoravhandlinger fra 2010 og 2011 brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sin virksomhet. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref> | ||
Flere av forskerne som er aktive ved forskningsprosjeketet ''Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn'' ved [[Høgskulen i Volda]] arbeider med nettverksperspektiv og betydningen av uformelle sosiale relasjoner i sin undersøkelse av sosial interaksjon, kultumøter, mellom bønder og embetsmenn, selv om de ikke nødvendigvis bedriver nettverksanalyse etter en "powellsk" modell. Prosjektet er blant annet ute etter å få øye på de nettverksbåndene som embetsmenn, bønder og husmenn hadde til hverandre i små norske lokalsmfunn i tidlig nytid.<ref>[http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/om-hogskulen/avdelingar/samfunnsfag-og-historie/fou/shp-_-kulturperspektiv/prosjektseminar-08 Kulturperspektiv på møtet mellom bønder og embetsmenn]</ref> | Flere av forskerne som er aktive ved forskningsprosjeketet ''Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn'' ved [[Høgskulen i Volda]] arbeider med nettverksperspektiv og betydningen av uformelle sosiale relasjoner i sin undersøkelse av sosial interaksjon, kultumøter, mellom bønder og embetsmenn, selv om de ikke nødvendigvis bedriver nettverksanalyse etter en "powellsk" modell. Prosjektet er blant annet ute etter å få øye på de nettverksbåndene som embetsmenn, bønder og husmenn hadde til hverandre i små norske lokalsmfunn i tidlig nytid.<ref>[http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/om-hogskulen/avdelingar/samfunnsfag-og-historie/fou/shp-_-kulturperspektiv/prosjektseminar-08 Kulturperspektiv på møtet mellom bønder og embetsmenn]</ref> | ||