Nic Waal: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Nic Waal omkr 1935.jpg|Nic Waal omkring 1935.|Ukjent / Oslo museum}}</onlyinclude>

<onlyinclude>'''[[Nic Waal]]''', eg. ''Caroline Nicolaysen Schweigaard Waal'' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[28. mai]] [[1960]] samme sted) var psykiater og en av Norges første psykoanalytikere. Hun grunnla og leda [[Nic Waals institutt]], der hun var en pionér innen barne- og ungdomspsykiatri.  

</onlyinclude>

Hun vokste opp i Kristiania, der vi i 1910 finner familien i [[Fearnleys gate (Oslo)|Fearnleys gate]] 8.<ref>{{folketelling|pf01036392062064|Caroline Schweigaard Nicolaysen|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1923 tok hun [[examen artium]]. På den tida gikk hun under sitt fødenavn, Caroline Schweigaard Nicolaysen, men rundt 1924 begynte hun å bruke navnet Nic, som egentlig var en forkortelse av slektsnavnet. Navneendringa var en del av en personlig frigjøring, som også involverte kortklipt hår og brudd med den tradisjonelle kvinnerollen. Hun begynte på medisinstudier, og ble cand.med. høsten 1930, som eneste kvinne i det årskullet. Mot slutten av 1920-åra var hun en av svært få kvinnelige medlemmer av [[Mot Dag]], og i hennes omgangskrets i denne tida finner vi blant annet [[Trygve Braatøy]] og [[Karl Evang]]. Studiene og interessene i vennekretsen førte til at hun ble interessert i forholdet mellom helse og sosiale levekår. I 1929 ble hun viseformann i [[Det norske Studentersamfund]].  

I 1927 gifta hun seg med Sigurd Hoel, og samme år begynte hun i psykoanalyse hos professor [[Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974)|Harald Schjelderup]]. Hun hadde tidvis slitt med depresjon, og opplevde at psykoanalysen var frigjørende. Dette førte til at hun bestemte seg for å spesialisere seg innen psykoanalyse. Etter tre måneder ved Clinique Charcot i Paris i 1928 hadde hun et lengre opphold i Berlin. Dette var mulig blant annet fordi Hoels ''Syndere i sommersol'' ble en bestselger, slik at paret hadde et godt økonomisk fundament. Hun studerte under flere framtredende analytikere, og særlig er hun kjent som elev av [[Wilhelm Reich]]. Hun fulgte også forelesningene til gestaltpsykologen Wolfgang Köhler.  

Under [[andre verdenskrig]] var hun og Wessel Waal begge aktiv i [[hjemmefronten|motstandsarbeid]]. Nic Waal hadde faktisk befatning med slikt også før krigen, for i 1935 ble hun sendt av Ernest Jones, som var Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for å forsøke å hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn som hadde blitt arrestert av nazistene i Tyskland. Jones omtalte i et brev til Anna Freud Nic Wall som en «rød pimpernell». Hennes krigsinnsats fulgte de samme linjer, for hun var særlig engasjert i å hjelpe folk ut av nazistenes klør. Paret hjalp flere motstandsfolk å flykte til Sverige. Den meste kjente aksjonen hun var involvert i var da hun sammen med [[Nina Hasvold]] og andre fikk evakuert de jødiske barna fra barnehjemmet i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] i Oslo i november 1942. De klarte å få de fjorten barna i sikkerhet i Sverige. Hendelsen er markert med en [[blå plakett]] på Holbergs gate 21–23, en nyere bygningen som står der barnehjemmet var i 1942. Hun ble arrestert to ganger. Den første gangen satt hun på [[Bredtveit fengsel|Bredtveit]] fra 11. til 13. oktober 1943. De slapp henne altså raskt ut, men allerede den 26. oktober 1943 ble hun arrestert igjen, og denne gangen ble hun sittende på Bredtveit til 7. desember samme år. Hun ble så overført til [[Grini fangeleir|Grini]], der hun satt med fangenummer 9175 til 15. mai 1944. Hennes mann ble også arrestert to ganger, og satt på Grini med fangenummer 10251 fra 15. mars 1944 til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]]. Han satt for befatning med [[illegale aviser]], og trolig var også Nic Waal involvert i det. Hennes sønn [[Helge Waal]] har i sin biografi om mora skrevet at hun også kan ha vært med på bankran for å finansiere motstandsarbeidet.

Nic Waal utvikla en egen metode, som var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker. Denne fikk navnet «Waals metode for somatisk psykodiagnostikk», eller WSP-metoden. Teknikken har sine røtter i en oppfatning hun hadde allerede fra studiedagene om at kroppslig og mental helse er nært forbundet, og at psykiske vansker kan sette seg i kroppen som spenninger og stivhet. For å løse det ene problemet, må man også ta tak i det andre. Hun var også, som i studiedagene, opptatt av sammenhengen mellom sosiale og mentale forhold. Da [[Oslo Byes Vel]] gjennomførte en levekårsundersøkelse i 1948 var Nic Waal sentral med sine mentalhygieniske anbefalinger for boligbyggeplanene i Oslo i etterkrigstida. Hun var også styremedlem i [[Oslo Mentalhygieniske Forening]] fra 1952 til 1954, og viseformann i den internasjonale foreningen for barnepsykiatri fra 1954.