Nicolai Hersleb Ramm: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Ramm N H.jpg|Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.}}

<onlyinclude>Nicolai Hersleb Ramm var son av major [[Eilert Jørgen von Hadelen Ramm]] (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i [[Lom]], men tenestegjorde mesteparten av karrieren på [[Hedmarken]]. Mora var frå storgarden [[Hornnes (Skjeberg)|Hornnes]] (Kåre-Hornnes) i [[Skjeberg]]. Foreldra hennar var gardbrukarparet [[Ole Wetlesen]] (1686-1762, opphavleg frå [[Storerød]] på [[Hvaler]]) og Anne Halvorsdotter frå [[Jellestad]] i [[Berg kommune (Østfold)|Berg]] i nåverande [[Halden kommune]]. </onlyinclude> Wetlesen hadde kjøpt Hornnes i 1722.<ref>Mellbye, Arne 2001, side 37-38. [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=11&uid=298915&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1 Jf. kyrkjebok for Skjeberg fødde 1729.]</ref>   

Nicolai Hersleb Ramm var nest eldst i ein syskenflokk på sju. Syskena hans var:<ref>Morthoff, J.B. 1955:479.</ref>

Nicolai H. Ramm fortel sjølv i sine livsminne<ref>Her referert etter Streitlien, I.A. 1974.</ref> at han i oppveksten var plaga av noko som i dag truleg ville ha vore diagnostisert som sterke depresjonar. Som 12-åring gjekk han i sjølvmordstankar. Han fekk hjelp og trøyst frå drengen og tenestejenta på garden, noko som gav han respekt for vanlege arbeidsfolk, og som gjorde sitt til å forme synet hans på [[stand|standssamfunnet]]. Han skriv som 70-åring om dette: «Hvor ofte har jeg siden fundet en høy og edel Sjæl hos Tjeneren og en Skurkesjæl hos Herren».<ref>Streitlien, I.A. 1974 side 77.</ref>

{{thumb høyre|Anne Ramm silhuett.jpg|Anne Ramm fødd Endresen. Samtidig silhuett. Ukjent kunstnar.}}

Ramm Han avanserte ikkje vidare som offiser, da han mot slutten av 1785 søkte og fekk avskil for å overta stillinga som skoginspektør for [[Røros koparverk]] og [[Fredriksgaves koparverk]] (Folldalen).

{{thumb høyre|Ramsmoen Fasterloftet.jpg|Det såkalla Fasterloftet på Ramsmoen, som stod til ut i 1950-åra. Bygningen fekk namn etter Hersleb Ramms ugifte syster Maren Magdalene. I følgje N.R.Østgaards minne frå barndomen på Ramsmoen i 1820-åra, var «Gammelfaster» ei litt eksentrisk og «giftesyk» dame. Bygningen er her teikna av [[Henrik Mathiesen]] i 1891.}}

Hushaldet hadde i 1801 ei tenestejente og ein dreng. Men den sistnemnde kan ha vore tenestekar for den [[Leksikon:Lottebruk|lottbrukar]]-familien i følgje folketeljinga også bur på garden. Det er eit ektepar med eitt barn. Samanhengen må vere at denne familien driv gardsbruket etter avtale om deling av avling og avdrått med eigaren Hersleb Ramm.

Ramm hadde en eksplisitt avvisende holdning til samene i Nord-Østerdalen og Rørosdistriktet; han hadde hindret samene «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine bygselsområder, og arbeidet aktivt for å få samene fjernet.<ref name="AL89">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | forfatter = [[Anders Løøv]] | artikkel = Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør | tittel = Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 | issn = 0549-6896 | utgivelsessted = Elveum | forlag = Norsk skogbruksmuseum | side = 275-294}} </ref> I et brev til kobberverkets skogkommisjon i 1813 skrev han at reinen gjør stor skade

:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN  978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | forfatter = [[Anders Løøv]] | artikkel = En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811 | tittel = Festskrift til Ørnulv Vorren | isbn = 8271420178 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 | side = 154–167}} </ref>

For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt borgerdådsmedaljen den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.

*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.

<references/>