Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nicolai Johan Lohmann Krog.png|Nicolai Johan Lohmann Krog i embetsuniform og [[Sverdordenen]]|maler=[[Jacob Munch]]}} | {{thumb|Nicolai Johan Lohmann Krog.png|Nicolai Johan Lohmann Krog i embetsuniform og [[Sverdordenen]]|maler=[[Jacob Munch]]}} | ||
'''[[Nicolai Johan Lohmann Krog (1787–1856)|Nicolai Johan Lohmann Krog]]''' (født 6. juli 1787 i [[Drangedal]], død [[15. oktober]] [[1856]] i [[Oslo|Christiania]]) var offiser og statsråd. Han er den nest lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider, bare slått av hans samtidige [[Jørgen Herman Vogt]]. Han var en typisk representant for embetsmannsstyret i tiårene etter 1814. | '''[[Nicolai Johan Lohmann Krog (1787–1856)|Nicolai Johan Lohmann Krog]]''' (født 6. juli 1787 i [[Drangedal]], død [[15. oktober]] [[1856]] i [[Oslo|Christiania]]) var offiser og statsråd. Han er den nest lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider, bare slått av hans samtidige [[Jørgen Herman Vogt]]. Han var en typisk representant for embetsmannsstyret i tiårene etter 1814. | ||
Linje 11: | Linje 10: | ||
Han tjenestegjorde først ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], og deretter en tid i [[Danmark]], men var i tiden 1809 til 1811 tilbake på krigsskolen, som da het [[Krigsskolen|Det kongelige norske landkadettkorps]]. | Han tjenestegjorde først ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], og deretter en tid i [[Danmark]], men var i tiden 1809 til 1811 tilbake på krigsskolen, som da het [[Krigsskolen|Det kongelige norske landkadettkorps]]. | ||
I Christiania deltok han aktivt i byens selskapsliv, og ble i 1810 gift med [[Henriette Mathiesen (1792–1822)|Henriette Mathiesen]] (1792–1822), datter av trelasthandler [[Haagen Mathiesen (1759–1842)|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) og Marthe Beate Monsen (1766–1823), som igjenvar datter av [[Mogens Larsen Monsen]]. De fikk sønnen Haagen Andreas Magnus i 1813. | I Christiania deltok han aktivt i byens selskapsliv, og ble i 1810 gift med [[Henriette Mathiesen (1792–1822)|Henriette Mathiesen]] (1792–1822), datter av trelasthandler [[Haagen Mathiesen (1759–1842)|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) og Marthe Beate Monsen (1766–1823), som igjenvar datter av [[Mogens Larsen Monsen]]. De fikk sønnen Haagen Andreas Magnus i 1813. Etter at hans første kone døde i 1822, ble han i 1826 gift med med [[Elisabeth Marie Arbin (1786–1872)|Elisabeth Marie Arbin]], datter av by- og rådstueskriver Peter Arbin (1740–1804) og Gjertrud Schiøtt f. Juel (1748–1823). | ||
Han tok for en periode avskjed fra det militære og arbeidet med provideringen (forsyninger) til Norge. I 1814 meldte han seg til tjeneste for [[Christian Frederik]] og ble adjutant i hans generalstab og deltok her i [[Krigen mot Sverige 1814|krigen mot Sverige sommeren 1814]]. | Han tok for en periode avskjed fra det militære og arbeidet med provideringen (forsyninger) til Norge. I 1814 meldte han seg til tjeneste for [[Christian Frederik]] og ble adjutant i hans generalstab og deltok her i [[Krigen mot Sverige 1814|krigen mot Sverige sommeren 1814]]. | ||
Han fortsatte i de norske styrkene under unionen med Sverige og ble utnevnt til [[major]] og adjutant hos kong [[Karl II]]. Fra juli 1816 ble han kommandør (sjef) for Det kongelige norske landkadettkorps (krigsskolen). Han ble [[oberstløytnant]] 1817 og var medlem av kommisjonen som skulle revidere skolens organisasjon. Arbeidet medførte at skolen i 1820 endret navn til Den kongelige norske krigsskole, med | Han fortsatte i de norske styrkene under unionen med Sverige og ble utnevnt til [[major]] og adjutant hos kong [[Karl II]]. Fra juli 1816 ble han kommandør (sjef) for Det kongelige norske landkadettkorps (krigsskolen). Han ble [[oberstløytnant]] 1817 og var medlem av kommisjonen som skulle revidere skolens organisasjon. Arbeidet medførte at skolen i 1820 endret navn til Den kongelige norske krigsskole, med Krog som fortsatte sjef fram til han ble statsråd i 1822. | ||
=== Politiker === | === Politiker === |