Nicolai Saxegaard: Forskjell mellom sideversjoner

Nicolai Saxegaard (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. okt. 2013 kl. 08:48

77 byte lagt til , 16. okt. 2013

lenker, litt redigering

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb høyre|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, ordfører i Harstad 1906.}}</onlyinclude>
 {{thumb høyre|Daraco.jpg|Med en slik bil, av merket Darracq - reiste Saxegaard rundt i Troms innland for å inspiserere det nye veinettet i 1915.}}
-<onlyinclude>'''[[Nicolai Saxegaard|Nicolai Olaf Saxegaard]]''', født [[27. august]] [[1870]] i [[Flatanger]], [[Nord-Trøndelag]], død [[1. desember]] [[1933]] i Oslo. Han var gift med Signe Johanna Hansdatter, født [[1871]] i [[Tromsø]]. Saxegaard var ordfører i [[Harstad]] [[1906]], innvalgt i bystyret for [[Borgerpartiet]]. Han var amtets og statens mann ved [[Veikontoret i Harstad]] hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år. Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da [[Harstad Elektrisitetsverk]] ble stiftet i [[1909]], var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med [[Th. Smuith Sunde]] og [[Nicolai Bardal]] da aksjeselskapet [[Harstad Oppland Rutebil]] ble stiftet i 1922.</onlyinclude>
+<onlyinclude>'''[[Nicolai Saxegaard|Nicolai Olaf Saxegaard]]''' (født [[27. august]] [[1870]] i [[Flatanger]], [[Nord-Trøndelag]], død [[1. desember]] [[1933]] i [[Oslo]]) var veiingeniør og lokalpolitiker. Han var gift med Signe Johanna Hansdatter, født [[1871]] i [[Tromsø]]. Saxegaard var ordfører i [[Harstad]] [[1906]], innvalgt i bystyret for [[Borgerpartiet]]. Han var amtets og statens mann ved [[Veikontoret i Harstad]] hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år.
-I 1902 bygde Saxegaard bolig i Hålogalandsgate 20, der han også hadde kontor. Huset gikk senere under navnet Brochmangården, etter statslegen som i sin tid eide den. Det har senere tilhørt kjøpmann Eilert Mathisen og deretter Astrid og Ivar Nilsen. I 1966/1967 ble det revet.
+Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da [[Harstad Elektrisitetsverk]] ble stiftet i [[1909]], var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med [[Th. Smith Sunde]] og [[Nicolai Bardal]] da aksjeselskapet [[Harstad Oppland Rutebil]] ble stiftet i 1922.</onlyinclude>
-I 1920 ble han ansatt som overingeniør i [[Akershus fylke]] og forlot byen. I det siste amtsmøtet han deltok i (hans 20.), ble han sterkt hyllet av fylkesmannen og overrakt gullur med kjede. Etter hvert fikk han også Kongens fortjenstmedalje i gull.
 == Elektrisitetsforkjemper ==
@@ Linje 23: / Linje 21: @@
 Nicolai Saxegaard var en tid rangert blant Harstads største skattytere.
+== Til Akershus ==
+I 1902 bygde Saxegaard bolig i Hålogalandsgate 20 i Harstad, der han også hadde kontor. Huset gikk senere under navnet Brochmangården, etter statslegen som i sin tid eide den. Det har senere tilhørt kjøpmann Eilert Mathisen og deretter Astrid og Ivar Nilsen. I 1966/1967 ble det revet.
+I 1920 ble han ansatt som overingeniør i [[Akershus fylke]] og forlot byen. I det siste amtsmøtet han deltok i (hans 20.), ble han sterkt hyllet av fylkesmannen og overrakt gullur med kjede. Etter hvert fikk han også [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
 == Anbefalt litteratur ==