Nicolay Nicolaysen: Forskjell mellom sideversjoner

Den neste generasjonen av arkeologer etter Nicolaysen kritiserte både hans manglende interesse for etterreformatoriske kulturminner og hans utgravningsmetoder. Senere har man vært med villig til å se ham i rammen av sin tid, og da må man si at Nicolaysens dokumentasjon er god i forhold til hvor langt arkeologien hadde kommet. Han hadde også, som andre tidlige arkeologer, en tendens til å hakke seg fram til flest mulig gjenstander som kunne samles inn. I moderne arkeologi er man langt mer nøye med å måle nøyaktig og dokumentere hvert enkeltfunn, men på hans tid hadde man ikke sett betydningen av dette. Her var han klart et produkt av sin tid, for målet var å samle gjenstander som i seg selv kunne vise fortiden, og helst i stort nok antall til at man kunne sette opp typologier. Hans interesser var også styrt av tiden; han startet sin karriere da [[nasjonalromantikken]] fikk sitt gjennombrudd i [[1840-åra]], og det var Norges storhetstid i middelalderen som var interessant, ikke unionstiden. Det er ingen tvil om at hans innsats bidro til å fremme arkeologien og bevaringstanken i Norge. I [[1967]] hadde han også i arkeologkretser blitt rehabilitert nok til at arkeologistudentene kalte sitt tidsskrift ''[[Nicolay]]''.

==Kilder==