Nidareidulykken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Nidareidulykken]]''' var en togulykke som skjedde natt til [[19. september]] [[1921]] på [[Nidareid]] ved [[Ila (Trondheim)|Ila]], som i dag er lengst vest i [[Trondheim]] sentrum. Nordgående dagtog fra [[Støren]] passerte [[Marienborg]] kryssingsspor uten å stoppe, og kolliderte med et større ekstratog med gjester fra [[Dovrebanen]]s høytidelige åpning samme dag. | '''[[Nidareidulykken]]''' var en togulykke som skjedde natt til [[19. september]] [[1921]] på [[Nidareid]] ved [[Ila (Trondheim)|Ila]], som i dag er lengst vest i [[Trondheim]] sentrum. Nordgående dagtog fra [[Støren]] passerte [[Marienborg]] kryssingsspor uten å stoppe, og kolliderte med et større ekstratog med gjester fra [[Dovrebanen]]s høytidelige åpning samme dag. | ||
Seks personer omkom og tolv ble skadd i ulykken, mange nasjonalt prominente, deriblant [[Telegrafverket|telegrafdirektør]] [[Thomas Thomassen Heftye (1860–1921)|Thomas Thomassen Heftye]], Dovrebanens egen arkitekt [[Erik Glosimodt]], overingeniør [[Hans Gudbrand Hammer]], direktør for [[Norges geografiske oppmåling]], oberst [[Nils Johannes Sejersted]], kaptein [[Thoralf Bjørnstad]] | Seks personer omkom og tolv ble skadd i ulykken, mange nasjonalt prominente, deriblant [[Telegrafverket|telegrafdirektør]] [[Thomas Thomassen Heftye (1860–1921)|Thomas Thomassen Heftye]], Dovrebanens egen arkitekt [[Erik Glosimodt]], overingeniør [[Hans Gudbrand Hammer]], direktør for [[Norges geografiske oppmåling]], oberst [[Nils Johannes Sejersted]], kaptein [[Thoralf Bjørnstad]], samt kartograf og major [[Nicolau Caspari Ræder (1870–1921)|Nicolau Caspari Ræder]]. | ||
En rekke uheldige omstendigheter og misforståelser som inntraff samtidig var årsak til ulykken. Etter ulykken ble det gjort forbedringer i jernbanens sikkerhetsreglement og rutiner. Fire ansatte i jernbanen ble satt under tiltale, men i hovedsak frikjent. | En rekke uheldige omstendigheter og misforståelser som inntraff samtidig var årsak til ulykken. Etter ulykken ble det gjort forbedringer i jernbanens sikkerhetsreglement og rutiner. Fire ansatte i jernbanen ble satt under tiltale, men i hovedsak frikjent. | ||
De omkomnes etterlatte ble av Stortinget tilkjent en årlig tilleggspensjon fra statskassen på kr. 3000,-. | De omkomnes etterlatte ble av Stortinget tilkjent en årlig tilleggspensjon fra statskassen på kr. 3000,- (tilsv. ca kr 62 000 i 2017). | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Kategori:1921]] | [[Kategori:1921]] | ||
[[Kategori:Ulykker]] | [[Kategori:Ulykker]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 19. jan. 2018 kl. 19:37
Nidareidulykken var en togulykke som skjedde natt til 19. september 1921 på Nidareid ved Ila, som i dag er lengst vest i Trondheim sentrum. Nordgående dagtog fra Støren passerte Marienborg kryssingsspor uten å stoppe, og kolliderte med et større ekstratog med gjester fra Dovrebanens høytidelige åpning samme dag.
Seks personer omkom og tolv ble skadd i ulykken, mange nasjonalt prominente, deriblant telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye, Dovrebanens egen arkitekt Erik Glosimodt, overingeniør Hans Gudbrand Hammer, direktør for Norges geografiske oppmåling, oberst Nils Johannes Sejersted, kaptein Thoralf Bjørnstad, samt kartograf og major Nicolau Caspari Ræder.
En rekke uheldige omstendigheter og misforståelser som inntraff samtidig var årsak til ulykken. Etter ulykken ble det gjort forbedringer i jernbanens sikkerhetsreglement og rutiner. Fire ansatte i jernbanen ble satt under tiltale, men i hovedsak frikjent.
De omkomnes etterlatte ble av Stortinget tilkjent en årlig tilleggspensjon fra statskassen på kr. 3000,- (tilsv. ca kr 62 000 i 2017).
Litteratur
- Ole Mjelva. «Nidareidulykken», i På Sporet, nr. 32, sider 26-37 (utgitt av Norsk Jernbaneklubb).