Nidaros bispedømme: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
({{bm}})
(lenke)
 
(124 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Nidarosdomen i høstsol.jpg|Nidarosdomen i høstsol.|Morten Dreier|2005}}
<onlyinclude>{{thumb|Nidarosdomen i høstsol.jpg|Nidarosdomen i høstsol.|Morten Dreier|2005}}
'''[[Nidaros bispedømme]]''', fra [[1152]]/[[1153]] til [[reformasjonen]] '''Nidaros erkebispedømme''', er et [[bispedømme]] i [[Den norske kirke]] som i dag ''([[1983]]&ndash;&nbsp;)'' omfatter [[Sør-Trøndelag|Sør-]] og [[Nord-Trøndelag]] fylker. Bispesetet er [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]].  
'''[[Nidaros bispedømme]]''', fra [[1152]]/[[1153]] til [[reformasjonen]]: '''Nidaros erkebispedømme''', er et [[bispedømme]] i [[Den norske kirke]] som i dag ''([[1983]]&ndash;&nbsp;)'' omfatter [[Trøndelag fylke]]. Bispesetet er [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]].  


Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av [[Olav Kyrre]] mellom [[1070]] og [[1080]], men allerede rundt [[1015]] omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt [[Lund erkebispedømme]]. Frem til [[1804]] dekket Nidaros [[Nord-Norge]], og så sent som i [[1983]] ble [[Nordmøre]] og [[Romsdal]] overført til det nye [[Møre bispedømme]]. </onlyinclude>
Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av [[Olav Kyrre]] mellom [[1070]] og [[1080]], men allerede rundt [[1015]] omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt [[Lund erkebispedømme]]. Frem til [[1804]] dekket Nidaros [[Nord-Norge]], og så sent som i [[1983]] ble [[Nordmøre]] og [[Romsdal]] overført til det nye [[Møre bispedømme]]. </onlyinclude>
Linje 12: Linje 12:
===Lydbiskoper i Trondheimen===
===Lydbiskoper i Trondheimen===


Lydbiskopene var knyttet til kongen, og ikke til et bispedømme, men regnes som forløpere for de egentlige biskoper av Nidaros.
Lydbiskopene var knyttet til kongens hird og hoff,og ikke til et fast bispesete, men regnes som forløpere for biskopene av Nidaros. Senere hadde erkebiskopen i alt 10 lydbiskoper. Fire innen landets grenser og seks på Vesterhavets øyer som bestod av Skålholt og Holar på Island, Færøyene og Garder på Grønland, Orknøyene med Hjaltland, samt Man i Irskehavet med Suderøyene.  


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!År
!År
!Lydbiskop
!Lydbiskop
Linje 20: Linje 20:
|-
|-
| 1015-  
| 1015-  
| Sigurd III
| Sigurd  
| første biskop i Trondheimen
| Fulgte Olav den hellige på hans omvendelsesreiser i landet. Døpte Dale-Gudbrand i 1022.
|-  
|-  
| ?
| ?
| [[Grimkjell biskop|Grimkjell]]
| [[Grimkjell biskop|Grimkjell]]
| hirdbiskop, biskop i Trondheimen
| Hirdbiskop og en slags kansler i Olav den helliges hoff. Høyt aktet. Var delaktig i forfatningen av den første kristenretten og helliggjøringen av Olav etter hans død.
|-
| 1028 -1030
| Sigurd II
| Valgt av kong Knut til hoffbisp hos Haakon Jarl da Olav ble fordrevet fra landet. Dansk av fødsel. Var med ved slaget på Stiklestad og holdt en tordentale for å oppildne bøndene mot Olav. Ble senere forhatt og måtte forlate landet.
|-
|-
| ?
| Asgaut
| Søstersønn av biskop Grimkjell.
|-
| ?
| ?
| Jon
| Jon
| biskop i Trondheimen
| Biskop i Trondheimen.
|-  
|-  
| ?
| ?
| Rudolf
| Rudolf
| biskop i Trondheimen  
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-  
| 1028-1030
| ?
| Sigurd IV
| hirdbiskop hos Håkon Jarl og kong Svein
|-
| ?  
| Ragnar
| Ragnar
| biskop i Trondheimen  
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| ?
| ?
| Kjetil
| Ketil
| biskop i Trondheimen  
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| ?
| ?
| Åsgaut
| Asgaut II
| biskop i Trondheimen
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| ?  
| ?
| Sigurd V
| Sigurd III
| biskop i Trondheimen  
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| ?
| ?
| Tjodolf
| Tjodolf
| biskop i Trondheim by
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| 1070-  
| 1070-  
| Sigurd VI [[OSB]]
| Sigurd IV [[OSB]]
| biskop i Trondheimen
| Biskop i Trondheimen.
|}
|}


===Biskoper i Nidaros===
===Biskoper i Nidaros===


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!År
!År
!Biskop
!Biskop
Linje 76: Linje 80:
|-
|-
| -1139
| -1139
| Simon
| [[Simon av Nidaros|Simon]]
| biskop av Nidaros
| Biskop av Nidaros. Ga opplæring til den da unge Øystein Erlendsson. (Se under)
|-  
|-  
| 1140  
| 1140  
| [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]]
| [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]]
| biskop av Nidaros
| Biskop av Nidaros.
|-  
|-  
| 1140-1151
| 1140-1151
| [[Reidar av Nidaros|Reidar]]
| [[Reidar av Nidaros|Reidar]]
| Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien
| Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien.
|-
|-
|}
|}
Linje 91: Linje 95:
===Erkebiskoper===
===Erkebiskoper===


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!År
!År
!Erkebiskop
!Erkebiskop
Linje 98: Linje 102:
|[[1153]]&ndash;[[1157]]
|[[1153]]&ndash;[[1157]]
|[[Jon Birgersson]]
|[[Jon Birgersson]]
|
| Mottok palliet (det biskopelige verdighetstegn) av den engelske kardinal Breakspeare. Var tilstede ved riksmøtet i 1153 i Nidarosdomen hvor hyllingsdiktet Geisli ble fremført i nærvær av tre konger. Han døde imidlertid etter bare fire år i 1157.
|-
|-
|[[1158]]/[[1159|59]]&ndash;[[1188]]
|[[1158]]/[[1159|59]]&ndash;[[1188]]
|[[Øystein Erlendsson]]
|[[Øystein Erlendsson]]
|Regnet som helgen etter sin død
|Norsk stormannssønn. Valgt som erkebiskop av kong Inge. Regnet som helgen etter sin død. Påbegynte byggingen av Kristkirken i Nidaros og grunnla Helgeseter og Konghelle augustinerklostre. Bygde Mariastuken ved Kristkirken i 1188. Mulig Viktoriner. En stor organisator, kirkeleder og politiker.
|-
|-
|[[1188]]&ndash;[[1205]]
|[[1188]]&ndash;[[1205]]
|[[Eirik Ivarsson]]
|[[Eirik Ivarsson]]
|
|Viktoriner, utdannet ved St. Victor-Augustinerkloster i Paris hvilket han forærte en fyrstelig pengegave. I strid med kongemakten allerede fra starten. Var i eksil i Lund fra 1191. Kom ikke tilbake før etter Kong Sverres død i 1204. Da hadde kongen konfiskert all kirkelig eiendom.
|-
|-
|[[1206]]&ndash;[[1214]]
|[[1206]]&ndash;[[1214]]
|[[Tore I av Nidaros|Tore I]]
|[[Tore Gudmundsson av Nidaros|Tore Gudmundsson]]
|
|Tidligere Korsbror ved Domkapitlet i Oslo. Viktoriner.
|-
|-
|[[1215]]&ndash;[[1224]]
|[[1215]]&ndash;[[1224]]
|[[Guttorm av Nidaros|Guttorm]]
|[[Guttorm av Nidaros|Guttorm]]
|
|Bror av Hallvard Skygna som ble drept i Nidaros i 1200 som en leder for birkebeinerne. Deltok ved et stort Lateralkonsil i Roma i 1215. Sendte i 1220 en del av Roma-skatten fra Norge til forvaring i St. Victor klosteret i Paris. Støttet i 1222-23 åpent Håkon Håkonssons kongedømme.
|-
|-
|[[1225]]&ndash;[[1226]]
|[[1225]]&ndash;[[1226]]
|[[Peter av Husastad]]
|[[Peter av Husastad]]
|
|Av lendmannsætt. Korsbror og brevbærer til kurien. Døde etter kort tid.
|-
|-
|[[1227]]&ndash;[[1230]]
|[[1227]]&ndash;[[1230]]
|[[Tore II av Nidaros|Tore II «den trøndske»]]
|[[Tore av Nidaros|Tore den trøndske]]
|
|Fikk ved en rikssynode i Nidaros i 1229 Øystein Erlendsson kanonisert.
|-
|-
|[[1231]]&ndash;[[1252]]
|[[1231]]&ndash;[[1252]]
|[[Sigurd Eindridesson]]
|[[Sigurd Eindrideson]]
|
|Gjorde en stor jobb med fortsettelsen av arbeidet med kirken. Påbegynte i 1248 vestfronten ved domkirken. Innførte en nasjonal festdag til heder for relikviene ved domkirken som ble kalt relikvienes fest. Festdag 13. oktober.
|-
|-
|[[1253]]&ndash;[[1254]]
|[[1253]]&ndash;[[1254]]
|[[Sørle av Nidaros|Sørle]]
|[[Sørle av Nidaros|Sørle]]
|
|Sellius. Skjenket Domkapitlet som gave bispetienden fra Korskirken, Klemenskirken og St. Mikaelskirken (Stein kirke på Byneset) for opprettelse av et felles bordhold for korsbrødrene ved Domkapitlets (kannikenes) kommunhus på Kalvskinnet.
|-
|-
|[[1255]]&ndash;[[1263]]
|[[1255]]&ndash;[[1263]]
|[[Einar av Nidaros|Einar]]
|[[Einar Smjorbak av Nidaros|Einar Smjorbak]]
|
|Sønn av lagmann Gunnar Grjonbak. Kronet Magnus Haakonsson til konge i Bergen i 1261
|-
|[[1263]]&ndash;[[1264]]
|[[Birger]]
|Døde etter ett år.
|-
|-
|[[1267]]
|[[1265]]
|[[Håkon av Nidaros|Håkon]]
|[[Håkon av Nidaros|Håkon]]
|
|Var først biskop i Oslo.  Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. Døde samme år. Fins et diplom fra 16/8-1267 to dager før han døde der han gir St. Andreas kirken ved Haug i Verdal til Domkapitlets bordhold. Klok mann og nær venn av kongen.
|-
|-
|[[1267]]&ndash;[[1282]]
|[[1267]]&ndash;[[1282]]
Linje 146: Linje 154:
|[[1287]]&ndash;[[1309]]
|[[1287]]&ndash;[[1309]]
|[[Jørund av Nidaros|Jørund]]
|[[Jørund av Nidaros|Jørund]]
|Norges siste [[jarl]]
|Norges siste [[jarl]].
|-
|-
|[[1309]]&ndash;[[1331]]
|[[1311]]&ndash;[[1331]]
|[[Eiliv Korte av Nidaros|Eiliv Korte]]
|[[Eiliv Arnesson Korte|Eiliv Korte]]
|
|Mottok palliet i 1310 av pave Klemens og ble vigslet året etter. Deltok i det store kirkemøtet i Vienne i 1312. Opplevde at Kristkirken (Nidarosdomen) som nærmest var fullendt i sin største prakt brant i påskeuka i 1328. Startet innsamling for å gjenoppbygge kirken. Kalte kirken Norges krone og stolthet.
|-
|-
|[[1333]]&ndash;[[1346]]
|[[1333]]&ndash;[[1346]]
Linje 157: Linje 165:
|-
|-
|[[1346]]&ndash;[[1349]]
|[[1346]]&ndash;[[1349]]
|[[Arne av Nidaros|Arne]]
|[[Arne Einarsson Vade]]
|
|Døde i [[svartedauden]] sammen med alle i domkapitlet så nær som Lodin som alene måtte velge ny erkebisp.
|-
|-
|[[1350]]&ndash;[[1370]]
|[[1350]]&ndash;[[1372]]
|[[Olav av Nidaros|Olav]]
|[[Olaf av Nidaros|Olaf]]
|
|Var tidligere abbed i Hamar.
|-
|-
|[[1371]]&ndash;[[1381]]
|[[1373]]&ndash;[[1381]]
|[[Trond av Nidaros|Trond]]
|[[Thrond av Nidaros|Thrond]]
|
|
|-
|-
|[[1382]]&ndash;[[1386]]
|[[1383]]&ndash;[[1386]]
|[[Nicolaus Rusare]]
|[[Nicolaus Rusare]]
|
|Nicolaus (Niels) Jacobsson Finkenow døde i 1386 uten å ha holdt messe.
|-
|-
|[[1387]]&ndash;[[1402]]
|[[1387]]&ndash;[[1402]]
|[[Vinald av Nidaros|Vinald]]
|[[Vinald Henriksson av Nidaros|Vinald Henriksson]]
|
|Stod i spissen for partiet som utkåret Margrethe til rikets dronning.
|-
|-
|[[1402]]&ndash;[[1428]]
|[[1402]]&ndash;[[1428]]
|[[Eskill av Nidaros|Eskill]]
|[[Eskill av Nidaros|Eskill]]
|
|El. Askell fra Gudbrandsdalen.
|-
|-
|[[1428]]&ndash;[[1450]]
|[[1428]]&ndash;[[1450]]
|[[Aslak Bolt]]
|[[Aslak Bolt]]
|
|
|-
|[[1450]]&ndash;[[1458]]
|[[Marcellus]]
|Innsatt av kong Kristian I som ønsket en vennlig innstilt biskop.
|-
|-
|[[1452]]&ndash;[[1458]]
|[[1452]]&ndash;[[1458]]
|[[Henrik Kalteisen]]
|[[Henrik Kalteisen]]
|
|Innsatt av paven som ønsket innflytelse i den norske kirken. Ble sittende sammen med foregående til de begge måtte forlate landet grunnet misnøye.
|-
|-
|[[1458]]&ndash;[[1474]]
|[[1458]]&ndash;[[1474]]
|[[Olav Trondsson]]
|[[Olaf Throndsson]]
|
|
|-
|-
|[[1475]]&ndash;[[1510]]
|[[1475]]&ndash;[[1510]]
|[[Gaute Ivarsson|Gaute]]
|[[Gaute Ivarsson|Gaute Ivarsson]]
|
|
|-
|-
|[[1510]]&ndash;[[1522]]
|[[1513]]&ndash;[[1522]]
|[[Erik Valkendorf]]
|[[Erik Valkendorf]]
|
|
Linje 202: Linje 214:
|[[1523]]&ndash;[[1537]]
|[[1523]]&ndash;[[1537]]
|[[Olav Engelbrektsson]]
|[[Olav Engelbrektsson]]
|
|Motsatte seg at kong Kristian III skulle velges til Norges konge.
|-
|-
|}
|}


===Lutherske superintendenter og biskoper===
===Lutherske evangeliske superintendenter og biskoper===


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!År
!År
!Superintendent/biskop
!Superintendent/biskop
Linje 233: Linje 245:
|-
|-
|[[1622]]&ndash;[[1642]]
|[[1622]]&ndash;[[1642]]
|[[Peder Skjelderup]]
|[[Peder Schjelderup]]
|
|
|-
|-
Linje 241: Linje 253:
|-
|-
|[[1672]]
|[[1672]]
|[[Arnold de Fine]]
|[[Arnoldus de Finne]]
|
|
|-
|-
Linje 305: Linje 317:
|-
|-
|[[1905]]&ndash;[[1909]]
|[[1905]]&ndash;[[1909]]
|[[Vilhelm Andreas Wexelsen]]
|[[Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909)|Vilhelm Andreas Wexelsen]]
|
|
|-
|-
Linje 346: Linje 358:
Siden [[2011]] har preses i det norske bispekollegiet hatt fast sete i Nidaros, med bispemyndighet i Nidaros domprosti.
Siden [[2011]] har preses i det norske bispekollegiet hatt fast sete i Nidaros, med bispemyndighet i Nidaros domprosti.


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!År
!År
!Preses
!Preses
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer