Nidaros bispedømme: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(lenke)
 
(109 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Nidarosdomen i høstsol.jpg|Nidarosdomen i høstsol.|Morten Dreier|2005}}
<onlyinclude>{{thumb|Nidarosdomen i høstsol.jpg|Nidarosdomen i høstsol.|Morten Dreier|2005}}
'''[[Nidaros bispedømme]]''', fra [[1152]]/[[1153]] til [[reformasjonen]] '''Nidaros erkebispedømme''', er et [[bispedømme]] i [[Den norske kirke]] som i dag ''([[1983]]&ndash;&nbsp;)'' omfatter [[Sør-Trøndelag|Sør-]] og [[Nord-Trøndelag]] fylker. Bispesetet er [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]].  
'''[[Nidaros bispedømme]]''', fra [[1152]]/[[1153]] til [[reformasjonen]]: '''Nidaros erkebispedømme''', er et [[bispedømme]] i [[Den norske kirke]] som i dag ''([[1983]]&ndash;&nbsp;)'' omfatter [[Trøndelag fylke]]. Bispesetet er [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]].  


Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av [[Olav Kyrre]] mellom [[1070]] og [[1080]], men allerede rundt [[1015]] omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt [[Lund erkebispedømme]]. Frem til [[1804]] dekket Nidaros [[Nord-Norge]], og så sent som i [[1983]] ble [[Nordmøre]] og [[Romsdal]] overført til det nye [[Møre bispedømme]]. </onlyinclude>
Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av [[Olav Kyrre]] mellom [[1070]] og [[1080]], men allerede rundt [[1015]] omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt [[Lund erkebispedømme]]. Frem til [[1804]] dekket Nidaros [[Nord-Norge]], og så sent som i [[1983]] ble [[Nordmøre]] og [[Romsdal]] overført til det nye [[Møre bispedømme]]. </onlyinclude>
Linje 12: Linje 12:
===Lydbiskoper i Trondheimen===
===Lydbiskoper i Trondheimen===


Lydbiskopene var knyttet til kongen, og ikke til et bispedømme, men regnes som forløpere for de egentlige biskoper av Nidaros. Senere hadde erkebiskopen i alt 10 lydbiskoper. Fire innen landets grenser og seks på Vesterhavets øyer som bestod av Skålholt og Holar på Island, Færøyene og Garder på Grønland, Orknøyene med Hjaltland, samt Man i Irskehavet med Suderøyene.  
Lydbiskopene var knyttet til kongens hird og hoff,og ikke til et fast bispesete, men regnes som forløpere for biskopene av Nidaros. Senere hadde erkebiskopen i alt 10 lydbiskoper. Fire innen landets grenser og seks på Vesterhavets øyer som bestod av Skålholt og Holar på Island, Færøyene og Garder på Grønland, Orknøyene med Hjaltland, samt Man i Irskehavet med Suderøyene.  


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 20: Linje 20:
|-
|-
| 1015-  
| 1015-  
| Sigurd III
| Sigurd  
| første biskop i Trondheimen
| Fulgte Olav den hellige på hans omvendelsesreiser i landet. Døpte Dale-Gudbrand i 1022.
|-  
|-  
| ?
| ?
| [[Grimkjell biskop|Grimkjell]]
| [[Grimkjell biskop|Grimkjell]]
| hirdbiskop, biskop i Trondheimen
| Hirdbiskop og en slags kansler i Olav den helliges hoff. Høyt aktet. Var delaktig i forfatningen av den første kristenretten og helliggjøringen av Olav etter hans død.
|-
| 1028 -1030
| Sigurd II
| Valgt av kong Knut til hoffbisp hos Haakon Jarl da Olav ble fordrevet fra landet. Dansk av fødsel. Var med ved slaget på Stiklestad og holdt en tordentale for å oppildne bøndene mot Olav. Ble senere forhatt og måtte forlate landet.
|-
|-
| ?
| Asgaut
| Søstersønn av biskop Grimkjell.
|-
| ?
| ?
| Jon
| Jon
| biskop i Trondheimen
| Biskop i Trondheimen.
|-  
|-  
| ?
| ?
| Rudolf
| Rudolf
| biskop i Trondheimen  
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-  
| 1028-1030
| ?
| Sigurd IV
| hirdbiskop hos Håkon Jarl og kong Svein
|-
| ?  
| Ragnar
| Ragnar
| biskop i Trondheimen  
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| ?
| ?
| Kjetil
| Ketil
| biskop i Trondheimen  
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| ?
| ?
| Åsgaut
| Asgaut II
| biskop i Trondheimen
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| ?  
| ?
| Sigurd V
| Sigurd III
| biskop i Trondheimen  
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| ?
| ?
| Tjodolf
| Tjodolf
| biskop i Trondheim by
| Biskop i Trondheimen.
|-
|-
| 1070-  
| 1070-  
| Sigurd VI [[OSB]]
| Sigurd IV [[OSB]]
| biskop i Trondheimen
| Biskop i Trondheimen.
|}
|}


Linje 77: Linje 81:
| -1139
| -1139
| [[Simon av Nidaros|Simon]]
| [[Simon av Nidaros|Simon]]
| biskop av Nidaros
| Biskop av Nidaros. Ga opplæring til den da unge Øystein Erlendsson. (Se under)
|-  
|-  
| 1140  
| 1140  
| [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]]
| [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]]
| biskop av Nidaros
| Biskop av Nidaros.
|-  
|-  
| 1140-1151
| 1140-1151
| [[Reidar av Nidaros|Reidar]]
| [[Reidar av Nidaros|Reidar]]
| Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien
| Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien.
|-
|-
|}
|}
Linje 98: Linje 102:
|[[1153]]&ndash;[[1157]]
|[[1153]]&ndash;[[1157]]
|[[Jon Birgersson]]
|[[Jon Birgersson]]
|
| Mottok palliet (det biskopelige verdighetstegn) av den engelske kardinal Breakspeare. Var tilstede ved riksmøtet i 1153 i Nidarosdomen hvor hyllingsdiktet Geisli ble fremført i nærvær av tre konger. Han døde imidlertid etter bare fire år i 1157.
|-
|-
|[[1158]]/[[1159|59]]&ndash;[[1188]]
|[[1158]]/[[1159|59]]&ndash;[[1188]]
|[[Øystein Erlendsson]]
|[[Øystein Erlendsson]]
|Regnet som helgen etter sin død
|Norsk stormannssønn. Valgt som erkebiskop av kong Inge. Regnet som helgen etter sin død. Påbegynte byggingen av Kristkirken i Nidaros og grunnla Helgeseter og Konghelle augustinerklostre. Bygde Mariastuken ved Kristkirken i 1188. Mulig Viktoriner. En stor organisator, kirkeleder og politiker.
|-
|-
|[[1188]]&ndash;[[1205]]
|[[1188]]&ndash;[[1205]]
|[[Eirik Ivarsson]]
|[[Eirik Ivarsson]]
|
|Viktoriner, utdannet ved St. Victor-Augustinerkloster i Paris hvilket han forærte en fyrstelig pengegave. I strid med kongemakten allerede fra starten. Var i eksil i Lund fra 1191. Kom ikke tilbake før etter Kong Sverres død i 1204. Da hadde kongen konfiskert all kirkelig eiendom.
|-
|-
|[[1206]]&ndash;[[1214]]
|[[1206]]&ndash;[[1214]]
|[[Tore I av Nidaros|Tore I]]
|[[Tore Gudmundsson av Nidaros|Tore Gudmundsson]]
|Kannik ved Domkapitlet i Oslo
|Tidligere Korsbror ved Domkapitlet i Oslo. Viktoriner.
|-
|-
|[[1215]]&ndash;[[1224]]
|[[1215]]&ndash;[[1224]]
|[[Guttorm av Nidaros|Guttorm]]
|[[Guttorm av Nidaros|Guttorm]]
|
|Bror av Hallvard Skygna som ble drept i Nidaros i 1200 som en leder for birkebeinerne. Deltok ved et stort Lateralkonsil i Roma i 1215. Sendte i 1220 en del av Roma-skatten fra Norge til forvaring i St. Victor klosteret i Paris. Støttet i 1222-23 åpent Håkon Håkonssons kongedømme.
|-
|-
|[[1225]]&ndash;[[1226]]
|[[1225]]&ndash;[[1226]]
|[[Peter av Husastad]]
|[[Peter av Husastad]]
|
|Av lendmannsætt. Korsbror og brevbærer til kurien. Døde etter kort tid.
|-
|-
|[[1227]]&ndash;[[1230]]
|[[1227]]&ndash;[[1230]]
|[[Tore II av Nidaros|Tore II «den trøndske»]]
|[[Tore av Nidaros|Tore den trøndske]]
|
|Fikk ved en rikssynode i Nidaros i 1229 Øystein Erlendsson kanonisert.
|-
|-
|[[1231]]&ndash;[[1252]]
|[[1231]]&ndash;[[1252]]
|[[Sigurd Eindrideson]]
|[[Sigurd Eindrideson]]
|Påbegynte i 1248 vestfronten ved domkirken.  
|Gjorde en stor jobb med fortsettelsen av arbeidet med kirken. Påbegynte i 1248 vestfronten ved domkirken. Innførte en nasjonal festdag til heder for relikviene ved domkirken som ble kalt relikvienes fest. Festdag 13. oktober.
|-
|-
|[[1253]]&ndash;[[1254]]
|[[1253]]&ndash;[[1254]]
|[[Sørle av Nidaros|Sørle]]
|[[Sørle av Nidaros|Sørle]]
|
|Sellius. Skjenket Domkapitlet som gave bispetienden fra Korskirken, Klemenskirken og St. Mikaelskirken (Stein kirke på Byneset) for opprettelse av et felles bordhold for korsbrødrene ved Domkapitlets (kannikenes) kommunhus på Kalvskinnet.
|-
|-
|[[1255]]&ndash;[[1263]]
|[[1255]]&ndash;[[1263]]
|[[Einar Smørbok av Nidaros|Einar Smørbok]]
|[[Einar Smjorbak av Nidaros|Einar Smjorbak]]
|Kronet Magnus Haakonsson til konge i Bergen i 1261
|Sønn av lagmann Gunnar Grjonbak. Kronet Magnus Haakonsson til konge i Bergen i 1261
|-
|[[1263]]&ndash;[[1264]]
|[[Birger]]
|Døde etter ett år.
|-
|-
|[[1267]]
|[[1265]]
|[[Håkon av Nidaros|Håkon]]
|[[Håkon av Nidaros|Håkon]]
|
|Var først biskop i Oslo.  Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. Døde samme år. Fins et diplom fra 16/8-1267 to dager før han døde der han gir St. Andreas kirken ved Haug i Verdal til Domkapitlets bordhold. Klok mann og nær venn av kongen.
|-
|-
|[[1267]]&ndash;[[1282]]
|[[1267]]&ndash;[[1282]]
Linje 146: Linje 154:
|[[1287]]&ndash;[[1309]]
|[[1287]]&ndash;[[1309]]
|[[Jørund av Nidaros|Jørund]]
|[[Jørund av Nidaros|Jørund]]
|Norges siste [[jarl]]
|Norges siste [[jarl]].
|-
|-
|[[1311]]&ndash;[[1331]]
|[[1311]]&ndash;[[1331]]
|[[Eiliv Arnesson Korte|Eiliv Korte]]
|[[Eiliv Arnesson Korte|Eiliv Korte]]
|
|Mottok palliet i 1310 av pave Klemens og ble vigslet året etter. Deltok i det store kirkemøtet i Vienne i 1312. Opplevde at Kristkirken (Nidarosdomen) som nærmest var fullendt i sin største prakt brant i påskeuka i 1328. Startet innsamling for å gjenoppbygge kirken. Kalte kirken Norges krone og stolthet.
|-
|-
|[[1333]]&ndash;[[1346]]
|[[1333]]&ndash;[[1346]]
Linje 158: Linje 166:
|[[1346]]&ndash;[[1349]]
|[[1346]]&ndash;[[1349]]
|[[Arne Einarsson Vade]]
|[[Arne Einarsson Vade]]
|
|Døde i [[svartedauden]] sammen med alle i domkapitlet så nær som Lodin som alene måtte velge ny erkebisp.
|-
|-
|[[1350]]&ndash;[[1370]]
|[[1350]]&ndash;[[1372]]
|[[Olav av Nidaros|Olav]]
|[[Olaf av Nidaros|Olaf]]
|
|Var tidligere abbed i Hamar.
|-
|-
|[[1371]]&ndash;[[1381]]
|[[1373]]&ndash;[[1381]]
|[[Trond av Nidaros|Trond]]
|[[Thrond av Nidaros|Thrond]]
|
|
|-
|-
|[[1382]]&ndash;[[1386]]
|[[1383]]&ndash;[[1386]]
|[[Nicolaus Rusare]]
|[[Nicolaus Rusare]]
|
|Nicolaus (Niels) Jacobsson Finkenow døde i 1386 uten å ha holdt messe.
|-
|-
|[[1387]]&ndash;[[1402]]
|[[1387]]&ndash;[[1402]]
|[[Vinald av Nidaros|Vinald]]
|[[Vinald Henriksson av Nidaros|Vinald Henriksson]]
|
|Stod i spissen for partiet som utkåret Margrethe til rikets dronning.
|-
|-
|[[1402]]&ndash;[[1428]]
|[[1402]]&ndash;[[1428]]
|[[Eskill av Nidaros|Eskill]]
|[[Eskill av Nidaros|Eskill]]
|
|El. Askell fra Gudbrandsdalen.
|-
|-
|[[1428]]&ndash;[[1450]]
|[[1428]]&ndash;[[1450]]
|[[Aslak Bolt]]
|[[Aslak Bolt]]
|
|
|-
|[[1450]]&ndash;[[1458]]
|[[Marcellus]]
|Innsatt av kong Kristian I som ønsket en vennlig innstilt biskop.
|-
|-
|[[1452]]&ndash;[[1458]]
|[[1452]]&ndash;[[1458]]
|[[Henrik Kalteisen]]
|[[Henrik Kalteisen]]
|
|Innsatt av paven som ønsket innflytelse i den norske kirken. Ble sittende sammen med foregående til de begge måtte forlate landet grunnet misnøye.
|-
|-
|[[1458]]&ndash;[[1474]]
|[[1458]]&ndash;[[1474]]
|[[Olav Trondsson]]
|[[Olaf Throndsson]]
|
|
|-
|-
Linje 196: Linje 208:
|
|
|-
|-
|[[1510]]&ndash;[[1522]]
|[[1513]]&ndash;[[1522]]
|[[Erik Valkendorf]]
|[[Erik Valkendorf]]
|
|
Linje 202: Linje 214:
|[[1523]]&ndash;[[1537]]
|[[1523]]&ndash;[[1537]]
|[[Olav Engelbrektsson]]
|[[Olav Engelbrektsson]]
|
|Motsatte seg at kong Kristian III skulle velges til Norges konge.
|-
|-
|}
|}


===Lutherske superintendenter og biskoper===
===Lutherske evangeliske superintendenter og biskoper===


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 241: Linje 253:
|-
|-
|[[1672]]
|[[1672]]
|[[Arnold de Fine]]
|[[Arnoldus de Finne]]
|
|
|-
|-
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer