291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vinterdomen.jpg|Nidarosdomen i vintersol.|Morten Dreier}} | <onlyinclude>{{thumb|Vinterdomen.jpg|Nidarosdomen i vintersol.|Morten Dreier}} | ||
'''[[Nidarosdomen]]''', egentlig '''Nidaros domkirke''' ([[bokmål]]) eller '''Nidaros domkyrkje''' | '''[[Nidarosdomen]]''', egentlig '''Nidaros domkirke''' ([[bokmål]]) eller '''Nidaros domkyrkje''' [[nynorsk]], er Norges viktigste kirke. Den er i dag en [[lutherdommen|luthersk]] domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske [[Grunnloven av 1814]] ble det slått fast at Kongeriket Norges [[regent]] skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i [[1906]], da [[Haakon VII]] ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i [[1908]], har kirken vært brukt til signing av regenten. [[De norske kronregaliene]] har vært oppbevart i kirken.</onlyinclude> | ||
I [[Middelalderen]] hadde kirken også det høystemte tilnavnet ''«Cor Norvegiae»'' (Norges hjerte) siden den var [[Olav den Hellige]]s gravkirke. Et vanligere navn var ''Kristkirken i Nidaros''; selv om den var sterkt knyttet til Hellig Olav, var den ikke viet til ham, men til den hellige Treenighet. | I [[Middelalderen]] hadde kirken også det høystemte tilnavnet ''«Cor Norvegiae»'' (Norges hjerte) siden den var [[Olav den Hellige]]s gravkirke. Et vanligere navn var ''Kristkirken i Nidaros''; selv om den var sterkt knyttet til Hellig Olav, var den ikke viet til ham, men til den hellige Treenighet. | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
(Se ''utdypende artikkel: [[Restaureringen av Nidarosdomen]])'' | (Se ''utdypende artikkel: [[Restaureringen av Nidarosdomen]])'' | ||
En stor restaurering av katedralen begynte i [[1869]]. Oppdraget ble gitt til arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer|H.E. Schirmer]]. I perioden 1869–1871 ledet han restaureringen av kapittelhuset. Det ble reist kritikk mot Schirmer fordi han tok seg for store kunstneriske friheter i restaureringsarbeidet og hans kontrakt ble ikke fornyet. I 1872 overtok arkitekt [[Christian Christie]] arbeidet. Han arbeidet svært omhyggelig med det arkeologiske materialet for å avdekke alle sider ved kirkens historie før han begynte arbeidet på koret, tårnet og tverrskipet. | Ideen om en restaurering av domkirken ble plantet av noen patriotiske borgere i 1852. En stor restaurering av katedralen begynte i [[1869]]. Oppdraget ble gitt til arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer|H.E. Schirmer]]. I perioden 1869–1871 ledet han restaureringen av kapittelhuset. Det ble reist kritikk mot Schirmer fordi han tok seg for store kunstneriske friheter i restaureringsarbeidet og hans kontrakt ble ikke fornyet. I 1872 overtok arkitekt [[Christian Christie]] arbeidet. Han arbeidet svært omhyggelig med det arkeologiske materialet for å avdekke alle sider ved kirkens historie før han begynte arbeidet på koret, tårnet og tverrskipet. | ||
Det ble seinere vedtatt å gjenreise skipet og vestfronten. Fra 1909 ble arbeidet ledet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]]. På det meste arbeidet det 90 mann ved restaureringsarbeidene, derav 50 steinhoggere. Skipet sto ferdig i 1930, og etter å ha fått sitt forslag til utforming av vestfronten godkjent, tok arkitekt [[Helge Thiis]] over arbeidet samme år. Vestfronten med de to vesttårnene var ferdig i 1968, og siste statue på vestfronten ble satt opp i 1983. Først i 2001 ble restaureringsarbeidene offisielt «avsluttet». Men restaurering av restaureringen er i gang: utskifting av dårlig stein og forsterkning av svake punkter pågår fortsatt, etter en restaureringsplan – utarbeidet i 1998 ved [[Øivind Lunde]] og [[Per Storemyr]] – for perioden 1999–2019. | Det ble seinere vedtatt å gjenreise skipet og vestfronten. Fra 1909 ble arbeidet ledet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]]. På det meste arbeidet det 90 mann ved restaureringsarbeidene, derav 50 steinhoggere. Skipet sto ferdig i 1930, og etter å ha fått sitt forslag til utforming av vestfronten godkjent, tok arkitekt [[Helge Thiis]] over arbeidet samme år. Vestfronten med de to vesttårnene var ferdig i 1968, og siste statue på vestfronten ble satt opp i 1983. Først i 2001 ble restaureringsarbeidene offisielt «avsluttet». Men restaurering av restaureringen er i gang: utskifting av dårlig stein og forsterkning av svake punkter pågår fortsatt, etter en restaureringsplan – utarbeidet i 1998 ved [[Øivind Lunde]] og [[Per Storemyr]] – for perioden 1999–2019. | ||
| Linje 249: | Linje 249: | ||
[[Kategori:Nidarosdomen| ]] | [[Kategori:Nidarosdomen| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Middelalderkirker]] | ||
[[Kategori:Valgkirkene]] | [[Kategori:Valgkirkene]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||