291 440
redigeringer
rydding i lenker
Ingen redigeringsforklaring |
(rydding i lenker) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
==Kirken i middelalderen== | ==Kirken i middelalderen== | ||
Kirken og Olavs grav ble et viktig [[pilegrim]]smål for hele Nord-Europa, skjønt det også er belagt at det kom pilegrimer fra mange andre deler av den kristne verden. I Middelalderen var Nidarosdomen [[katedral]] for en [[den katolske kirke|katolsk]] [[erkebiskop]] (før [[1153]]: [[biskop]]), og [[Nidaros erkebispedømme|erkebispedømmet Nidaros]]' kirkeprovins omfattet | Kirken og Olavs grav ble et viktig [[pilegrim]]smål for hele Nord-Europa, skjønt det også er belagt at det kom pilegrimer fra mange andre deler av den kristne verden. I Middelalderen var Nidarosdomen [[katedral]] for en [[den katolske kirke|katolsk]] [[erkebiskop]] (før [[1153]]: [[biskop]]), og [[Nidaros erkebispedømme|erkebispedømmet Nidaros]]' kirkeprovins omfattet bispedømmer i hele Norge og på daværende eller tidligere norske skattland. Ansvaret for Domkirkens korbønn ble ivaretatt av [[augustinerkorherrene]] og av sekulargeistligheten, ved at disse to kategorier innen presteskapet utgjorde hver sin halvpart av domherrene. Augustinerkorherrene hadde sitt kloster på [[Elgeseter|Helgeseter]], på den annen side av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelven]]. | ||
[[Erkebispegården]] (Erkebiskopens residens) ble lagt umiddelbart sør for kirken. | [[Erkebispegården]] (Erkebiskopens residens) ble lagt umiddelbart sør for kirken. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
Etter reformasjonen fortsatte kirken som domkirke i Trondhjems stift for den lutherske superintendent, som erstattet biskopen, og fra [[1578]] ble kirken menighetskirke for et luthersk kirkesogn – Nidaros Domkirkes menighet – og er det fremdeles. Superintendent-embetet fikk tilbake biskops titel i [[1660]] i det [[Nidaros bispedømme|lutherske bispedømmet]], men den lutherske biskop hadde ikke erkebiskops rang, og var heller ikke ''primas''. Kongen i [[København]] var kirkens overhode, og Trondheim var ikke lenger Norges kirkelige hovedstad. | Etter reformasjonen fortsatte kirken som domkirke i Trondhjems stift for den lutherske superintendent, som erstattet biskopen, og fra [[1578]] ble kirken menighetskirke for et luthersk kirkesogn – Nidaros Domkirkes menighet – og er det fremdeles. Superintendent-embetet fikk tilbake biskops titel i [[1660]] i det [[Nidaros bispedømme|lutherske bispedømmet]], men den lutherske biskop hadde ikke erkebiskops rang, og var heller ikke ''primas''. Kongen i [[København]] var kirkens overhode, og Trondheim var ikke lenger Norges kirkelige hovedstad. | ||
Nidarosdomen er en [[katedral]] i europeisk sammenheng, selv om den i størrelse ikke kan måle seg med de største og prektigste katedralene i [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[England]]. Av de [[middelalder]]ske bispekirkene i den norske kirkeprovins er det ellers bare [[Stavanger domkirke]] og [[St. Magnuskatedralen|Magnuskatedralen]] på [[Orknøyene]] som har overlevd. | Nidarosdomen er en [[katedral]] i europeisk sammenheng, selv om den i størrelse ikke kan måle seg med de største og prektigste katedralene i [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[England]]. Av de [[middelalder]]ske bispekirkene i den norske kirkeprovins er det ellers bare [[Stavanger domkirke]] og [[St. Magnuskatedralen|Magnuskatedralen]] på [[Orknøyene]] som har overlevd. [[Kristkirken (Bergen)|Katedralen i Bergen]] er nesten helt forsvunnet, og [[Hallvardskirken]] i [[Oslo]] og [[Domkirkeruinene på Hamar|domkirken på Hamar]] er det bare ruiner igjen av. Nidarosdomen er også den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet [[gotikk|gotisk]] [[basilika]]form med [[strebebue|strebebuer]]. Til forskjell fra alle andre lutherske kirkesogn i Norge er det bygningsmessige ansvar – fra [[1869]] – ivaretatt over statsbudsjettet, med etableringen av bygghytten [[Trondhjems Domkirkes Restaureringsarbeider]] (fra 1929 [[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]]) og er ikke et kommunalt ansvar. | ||
==Stedsvalg knyttet til Olav den Hellige== | ==Stedsvalg knyttet til Olav den Hellige== | ||
| Linje 110: | Linje 110: | ||
Tverrskipet, som er [[romansk arkitektur|romansk]], har to små kapeller som utbygg mot øst. | Tverrskipet, som er [[romansk arkitektur|romansk]], har to små kapeller som utbygg mot øst. | ||
Kapellet på sørsida kalles ''Johanneskapellet''. En innskrift viser at det ble innviet av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] i [[1161]] – den eneste innskrift i kirken med et årstall som kan brukes til datering. Den latinske innskriften forteller at kapellet ble innviet [[26. november]] 1161 til både [[Døperen Johannes]], den hellige | Kapellet på sørsida kalles ''Johanneskapellet''. En innskrift viser at det ble innviet av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] i [[1161]] – den eneste innskrift i kirken med et årstall som kan brukes til datering. Den latinske innskriften forteller at kapellet ble innviet [[26. november]] 1161 til både [[Døperen Johannes]], den hellige Vincens av Saragossa og den hellige pave Sylvester. Dette knippet av helgener var et klart og sterkt programmatisk utsagn fra erkebiskopens side om kirkens selvstendighetsambisjoner. Den hellige Johannes Døperen ble myrdet av den urettferdige konge Herodes Antipas, den hellige Vincens ble torturert i hjel av en annen myndighetsperson, den romerske guvernør Dacian i Spania, som gjorde sitt ytterste for å utrydde kristendommen. Om den hellige Sylvester er det nødvendig å kjenne til (den feilaktige men i middelalderen alminnelig aksepterte) historien om Den konstantinske skjenkelse ''(Donatio Constantina)'': Den hevdet at keiser Konstantin overdro til pave Sylvester og hans etterkommere primatet over de store kirkelige patriarkater, men også den verdslige makt og myndighet over byen Roma og alle italienske eller vestlige regioner med tilhørende provinser, byer og steder. Dermed ble middelalderpavenes herskerkrav underbygd. | ||
Ved denne dedikasjonen av det første ferdigstilte kapell i den nye Kristkirken under bygging markerte erkebiskopen overfor den norske kongemakt at den verdslige makt, som stadig hadde latt troens mennesker lide, ville gjøre rett i fullt ut å anerkjenne Kirkens selvstendighet og rettmessige stilling. | Ved denne dedikasjonen av det første ferdigstilte kapell i den nye Kristkirken under bygging markerte erkebiskopen overfor den norske kongemakt at den verdslige makt, som stadig hadde latt troens mennesker lide, ville gjøre rett i fullt ut å anerkjenne Kirkens selvstendighet og rettmessige stilling. | ||
| Linje 128: | Linje 128: | ||
==== Oktogonen==== | ==== Oktogonen==== | ||
Oktogonen er den åttekantede avslutningen av kirken mot øst. Fischer mener at biskop Øystein (Erlendsson) fikk ideen til denne uvanlige koravslutningen under sitt eksil i England i 1180–83. Ved katedralen i Canterbury var et martyrium for Thomas Becket under oppføring på denne tida, og dette kan ha gitt en impuls til oktogonen. | |||
Utformingen av oktogonen i Canterbury var i sin tur etter alt å dømme en etterligning av strukturen rundt Jesu grav i Gravkirken i Jerusalem. | Utformingen av oktogonen i Canterbury var i sin tur etter alt å dømme en etterligning av strukturen rundt Jesu grav i Gravkirken i Jerusalem. | ||
| Linje 141: | Linje 141: | ||
====Skipet med Vestfronten==== | ====Skipet med Vestfronten==== | ||
Skipet utgjorde en storstilt utvidelse av kirken da det ble påbegynt under erkebiskop [[Sigurd Erlendsson]] i 1248. Stilen karakteriseres som høygotikk, med klare engelske forbilder. Blant annet kan englerelieffene på buegangene referere til «englekoret» i Lincolnkatedralen og til | Skipet utgjorde en storstilt utvidelse av kirken da det ble påbegynt under erkebiskop [[Sigurd Erlendsson]] i 1248. Stilen karakteriseres som høygotikk, med klare engelske forbilder. Blant annet kan englerelieffene på buegangene referere til «englekoret» i Lincolnkatedralen og til Westminster Abbey, som ble påbegynt i 1245. I løpet av 1700-tallet raste hvelvene i skipet sammen, slik at bare en del av ytterveggene sto igjen midt på 1800-tallet. | ||
På 1800-tallet var Vestfronten svært redusert og ødelagt. Bare fem av de opprinnelig 30–40 statuene var i behold. Det var derfor stor tvil om hvordan veggen kunne ha sett ut i middelalderen. En tegning av [[Jacob Mortenssøn Maschius|Jacob Maschius]] fra 1661 viser én skulpturrekke og to lave tårn over arkaden, og det ga noen holdepunkter. Men da restaureringsarbeidet tok til, oppsto en langvarig ekspertstrid som ikke ble avsluttet før [[Helge Thiis]]' forslag med tre skulpturrekker over arkaden ble godkjent i 1929. | På 1800-tallet var Vestfronten svært redusert og ødelagt. Bare fem av de opprinnelig 30–40 statuene var i behold. Det var derfor stor tvil om hvordan veggen kunne ha sett ut i middelalderen. En tegning av [[Jacob Mortenssøn Maschius|Jacob Maschius]] fra 1661 viser én skulpturrekke og to lave tårn over arkaden, og det ga noen holdepunkter. Men da restaureringsarbeidet tok til, oppsto en langvarig ekspertstrid som ikke ble avsluttet før [[Helge Thiis]]' forslag med tre skulpturrekker over arkaden ble godkjent i 1929. | ||
| Linje 160: | Linje 160: | ||
Glassmaleriene ble utført av [[Gabriel Kielland]] i perioden [[1913]]–[[1934]], etter å ha vunnet en konkurranse som var utlyst i 1908. Han hadde også ansvaret for vinduene i skipet og rosevinduene i sør og nord. | Glassmaleriene ble utført av [[Gabriel Kielland]] i perioden [[1913]]–[[1934]], etter å ha vunnet en konkurranse som var utlyst i 1908. Han hadde også ansvaret for vinduene i skipet og rosevinduene i sør og nord. | ||
Vinduet i vestfronten har temaet | Vinduet i vestfronten har temaet dommedag fordi det er vendt mot solnedgangen. | ||
I nord finner vi [[Jomfru Maria]] med barnet omgitt av forfedre og gammeltestamentlige konger. I vinduene under det nordlige rosevinduet finner vi gammeltestamentlige profeter. | I nord finner vi [[Jomfru Maria]] med barnet omgitt av forfedre og gammeltestamentlige konger. I vinduene under det nordlige rosevinduet finner vi gammeltestamentlige profeter. | ||
I syd er temaet | I syd er temaet Den Oppstandne Kristus omgitt av scener fra evangeliene. [[Apostel|Apostlene]] er i vinduet under. | ||
Vinduene er inspirert av de franske katedralene, spesielt | Vinduene er inspirert av de franske katedralene, spesielt Chartres-katedralen. De ble laget i en glasshytte ved Nidarosdomen og er ikke direkte kopier av noen bestemte glassmalerier fra middelalderen. | ||
====Skulpturene==== | ====Skulpturene==== | ||
| Linje 192: | Linje 192: | ||
Kirken har mange portaler, tre i vestfasaden, to i skipet, og én i tverrskipet og i oktogonen. | Kirken har mange portaler, tre i vestfasaden, to i skipet, og én i tverrskipet og i oktogonen. | ||
Portalen i nordre tverrskip kalles ofte ''nordportalen'' og er i anglonormannisk stil, den utgaven av romansk arkitektur som ble utviklet i | Portalen i nordre tverrskip kalles ofte ''nordportalen'' og er i anglonormannisk stil, den utgaven av romansk arkitektur som ble utviklet i Normandie og [[England]] på 1000-tallet. Portalen har sik-sak-border (''chevron''), foldekapiteler og løvemasker. | ||
====Orgler==== | ====Orgler==== | ||
| Linje 198: | Linje 198: | ||
Nidarosdomen har to store [[pipeorgel|pipeorgler]], som begge er regnet for å ha stor historisk verdi. Det eldste ble bygd av den [[Tyskland|tyske]] orgelbyggeren [[Johann Joachim Wagner]] i [[1738]]-[[1739|39]] og ble satt opp av mestersvennen [[Peter Migend]] i [[1741]]. Det har 30 stemmer, 2 manualer og pedal, og står på et galleri i det nordlige tverrskipet. Etter å ha vært lagret i kirken fra [[1930]] ble det i [[1994]] restaurert og satt opp igjen av [[Jürgen Ahrend]]. Galleriet er utformet av domkirkearkitekt [[Arne Gunnarsjaa]]. | Nidarosdomen har to store [[pipeorgel|pipeorgler]], som begge er regnet for å ha stor historisk verdi. Det eldste ble bygd av den [[Tyskland|tyske]] orgelbyggeren [[Johann Joachim Wagner]] i [[1738]]-[[1739|39]] og ble satt opp av mestersvennen [[Peter Migend]] i [[1741]]. Det har 30 stemmer, 2 manualer og pedal, og står på et galleri i det nordlige tverrskipet. Etter å ha vært lagret i kirken fra [[1930]] ble det i [[1994]] restaurert og satt opp igjen av [[Jürgen Ahrend]]. Galleriet er utformet av domkirkearkitekt [[Arne Gunnarsjaa]]. | ||
Til 900-årsmarkeringen av [[slaget på Stiklestad]] i [[1930]] ble et nytt stort orgel bestilt fra den tyske orgelfabrikken | Til 900-årsmarkeringen av [[slaget på Stiklestad]] i [[1930]] ble et nytt stort orgel bestilt fra den tyske orgelfabrikken Steinmeyer. Da det stod ferdig, hadde det 127 stemmer, 4 manualer og pedal. Under en svær ombygging på [[1960-tallet]] ble Steinmeyer-orgelet flyttet til et nytt galleri i vestenden av kirken, og mange stemmer ble fjernet. Dette ødela mye av helheten i instrumentet, og det er planer om en altomfattende restaurering. Det har lenge vært strid i miljøet rundt Domkirken om «orgelsaken». | ||
====Graver==== | ====Graver==== | ||