Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
kommunereform, kilde?
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
(kommunereform, kilde?) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| navn = Nidelva | | navn = Nidelva | ||
| bilde = 5992cr Bryggjer langs Nidelva.jpg | | bilde = 5992cr Bryggjer langs Nidelva.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Brygger langs Nidelva rett før utløpet til [[Trondheim]]{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2008}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| lengde = 31,2 | | lengde = 31,2 | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| sideelver = | | sideelver = | ||
}} | }} | ||
'''[[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]''' er ei elv i | '''[[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]''' er ei elv i [[Trondheim kommune|Trondheim]] kommune i [[Trøndelag]]. Den kommer fra [[Selbusjøen]], deler [[Klæbu]] i to og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] i Trondheim sentrum. Trondheims gamle navn ''Nidaros'' er utledet av elva. | ||
Elva er utbygd flere steder, | I en eldre beskrivelse av Nidelva [kilde?] kan en lese at den tilhører et vassdrag som begynner i [[Jämtland]] og gikk gjennom [[Tydal]] (Nea elva) og Selbusjøen og videre ned til Trondhjem. | ||
Da er lengden fra start til utløp 14 mil. Fra Selbusjøen og ned til Trondheim er det 2,5 mil med flere elveløp. I disse er det 8 vannfall eller fosser. Det er Trangfossen, Hyttfossen, Springfoss, Lille Uglefoss, Fjærumfoss, Nordsetfoss, samt Store og Lille Leirfoss. De to største er Trangfossen og store Leirfossen. Trongfossen som lå i Klæbu hindret vannmassene i en slik grad at flommene i Trondheim ble mindre. Nidela var kjent for å flomme over to ganger i året. Etter kraftutbyggingen ved Hyttfossen ble Trangfossen i stedet for en foss en stor dam som ble Nidelvas dypeste punkt. Sportsdykkere har flere ganger forsøk å nå bunnen i Trangfossen uten å lykkes. | |||
Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Likeved demningen er inntaket til Løkaunet kraftstasjon. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntaket til Svean Kraftstasjon er ved Grendstad, der vann fra Selbusjøen ledes via tunnel til det passerer turbinene i Svean og slippes ut der. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ført i tunnel til Fjærem Krafstasjon. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. | |||
Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange. | Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange. | ||
| Linje 23: | Linje 27: | ||
Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen. | Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen. | ||
Lengre mot nord, og nedover langs elva er det ravinedaler på begge sider. Siden dette er under marine grense domineres jordtypen langs med elva på begge sider av leire. En god del kvikkleire under andre leire-og jordtyper, har siden Nidelva ble skapt laget store og mindre leirskred. Disse har etterlatt seg skredgroper og kanter langs med elva nedover, og nordover mot Trondheim. Mælbudalen, Nideng, Nordset, Kambrua, Nordtiller, Leira og Sluppen vitner alle om store ras. Det siste store leirraset var Tillerraset 7. mars i 1816, der Tiller kirke og minst 15 mennesker mistet livet. Vegetasjon langs med elva bærer preg av næringstilgang, og flere steder er det høystaudeskog og hasselkratt. | Lengre mot nord, og nedover langs elva er det ravinedaler på begge sider. Siden dette er under marine grense domineres jordtypen langs med elva på begge sider av leire. En god del kvikkleire under andre leire-og jordtyper, har siden Nidelva ble skapt laget store og mindre leirskred. Disse har etterlatt seg skredgroper og kanter langs med elva nedover, og nordover mot Trondheim. Mælbudalen, Nideng, Nordset, Kambrua, Nordtiller, Leira og Sluppen vitner alle om store ras. Det siste store leirraset var [[Tillerraset]] 7. mars i 1816, der Tiller kirke og minst 15 mennesker mistet livet. Vegetasjon langs med elva bærer preg av næringstilgang, og flere steder er det høystaudeskog og hasselkratt. | ||
Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss. | Nidelva er en svært god ørretelv. Den er lakseførende til Nedre Leirfoss. | ||
Da Pir 2 på nye Brattøra ble bygd rundt 1950 ble den siste delen av elveløpet rettet ut. | Da Pir 2 på nye Brattøra ble bygd rundt 1950, ble den siste delen av elveløpet mot fjorden rettet ut. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 42: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Klæbu]] | [[Kategori:Klæbu]] | ||
{{artikkelkoord|63.24744|N|10.47456|Ø}} | {{artikkelkoord|63.24744|N|10.47456|Ø}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||