291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Niels Johannes Holm]]''' (født [[3. mars]] [[1778]] i Sønder Farup, nær [[Ribe]] i [[Danmark]], død [[1845]] i Christiansfeld i [[Danmark]]) var en dansk forfatter og menighetsforstander for [[Herrnhutere]], også kalt «Brødremenigheten» i [[Christiania]] i årene | '''[[Niels Johannes Holm]]''' (født [[3. mars]] [[1778]] i Sønder Farup, nær [[Ribe]] i [[Danmark]], død [[1845]] i Christiansfeld i [[Danmark]]) var en dansk forfatter og menighetsforstander for [[Herrnhutere]], også kalt «Brødremenigheten» i [[Christiania]] i årene 1820 til 1834, noe som medførte et stort oppsving for denne menigheten. | ||
Han var opprinnelig utdannet som hanskemaker. Han hadde tidligere virket som lærer for herrnhuternes skoler i Danmark og England. | Han var opprinnelig utdannet som hanskemaker. Han hadde tidligere virket som lærer for herrnhuternes skoler i Danmark og England. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Holms ankomst og virksomhet i Christiania førte til en sterk vitalisering av virksomheten. Det ble etter hvert ganske folksomt i «Salen» i 2. etasje i [[Nedre Slottsgate]] 15, og folk måtte også stå på gangen. Det var mest folk fra det lavere borgerskap, men virksomheten tiltrakk seg også nysgjerrige fra alle samfunnslag. Også fra de akademiske miljøene, herunder teologiske studenter, som han hadde et godt forhold til og flere av disse ble opptatt i sosieteten. Omfanget ble snart slik at Holm ble rapportert inn til biskop [[Frederik Julius Bech]] da dette var i strid med [[Konventikkelplakaten]]. Biskopen skulle vurdere saken, men Holm søkte de verdslige myndighetene kongen om tillatelse. Han fikk i februar 1822 kongens godkjennelse til å ha åpne møter i sosieteten i Christiania, til tross for at et samlet presteskap gikk imot dette, og denne beslutningen fra kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] banet vei for den senere opphevelse av Konventikkelplakaten i 1842, på tredje forsøk. Holms støtte hos de verdslige myndighetene kan sees på som en forsterkning av den motvirkning Holm sto for mot det norsknasjonale svenskehatet, og han kom selv i konflikt med den nasjonale vekkelses fremste menn. Høsten 1823 nådde aktiviteten i Nedre Slottsgate et høydepunkt, da det kunne være opptil 180 til stede på møtene, i en sal som bare hadde kapasitet på 70. | Holms ankomst og virksomhet i Christiania førte til en sterk vitalisering av virksomheten. Det ble etter hvert ganske folksomt i «Salen» i 2. etasje i [[Nedre Slottsgate]] 15, og folk måtte også stå på gangen. Det var mest folk fra det lavere borgerskap, men virksomheten tiltrakk seg også nysgjerrige fra alle samfunnslag. Også fra de akademiske miljøene, herunder teologiske studenter, som han hadde et godt forhold til og flere av disse ble opptatt i sosieteten. Omfanget ble snart slik at Holm ble rapportert inn til biskop [[Frederik Julius Bech]] da dette var i strid med [[Konventikkelplakaten]]. Biskopen skulle vurdere saken, men Holm søkte de verdslige myndighetene kongen om tillatelse. Han fikk i februar 1822 kongens godkjennelse til å ha åpne møter i sosieteten i Christiania, til tross for at et samlet presteskap gikk imot dette, og denne beslutningen fra kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] banet vei for den senere opphevelse av Konventikkelplakaten i 1842, på tredje forsøk. Holms støtte hos de verdslige myndighetene kan sees på som en forsterkning av den motvirkning Holm sto for mot det norsknasjonale svenskehatet, og han kom selv i konflikt med den nasjonale vekkelses fremste menn. Høsten 1823 nådde aktiviteten i Nedre Slottsgate et høydepunkt, da det kunne være opptil 180 til stede på møtene, i en sal som bare hadde kapasitet på 70. | ||
I tiden i Christiania hadde han også en stor produksjon som forfatter, hovedsakelig av oppbyggelige bøker. Han er også kjent for sitt samarbeid med den herrnhutiske innstilte biskop [[Peder Olivarius Bugge (1764–1849)|Peder Olivarius Bugge]] av [[Nidaros bispedømme|Nidaros]], men møtte ellers stor motstand blant presteskapet. Som sjelesørger var han viktig for mange teologistudenter, og han arbeidet for en nærmere kontakt mellom herrhuttere og [[haugianerne]]. Dette var bare delvis vellykket, men gjennom | I tiden i Christiania hadde han også en stor produksjon som forfatter, hovedsakelig av oppbyggelige bøker. Han er også kjent for sitt samarbeid med den herrnhutiske innstilte biskop [[Peder Olivarius Bugge (1764–1849)|Peder Olivarius Bugge]] av [[Nidaros bispedømme|Nidaros]], men møtte ellers stor motstand blant presteskapet. Som sjelesørger var han viktig for mange teologistudenter, og han arbeidet for en nærmere kontakt mellom herrhuttere og [[haugianerne]]. Dette var bare delvis vellykket, men gjennom misjonsbladet ''Det norske Missions Blad'' han ga ut fra 1826 bidro han til en nærmere kontakt mellom disse kretsene på lengre sikt. Bladet ble gitt ut sammen med den haugianske boktrykkeren [[Christoffer Grøndahl]] og dette fikk stor tilslutning. Det ble trykket i 1000 eksemplarer de første årene. | ||
Han er også kjent for sitt samarbeid med presten ved [[Oslo domkirke|Vor Frelsers kirke]], forfatteren [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866) fram til 1831 da det kom til brudd i forbindelse med at Wexels ble [[grundtvigianer]] og en viktig talsmann for [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] «kirkelige anskuelse», og forholdet utviklet seg fra vennskap til konflikt. | |||
Ha ga også ut sangboken ''Harpen'' i 1829. Han oversatte og diktet selv salmer, f.eks. «Hvor salig er den lille flokk». | Ha ga også ut sangboken ''Harpen'' i 1829. Han oversatte og diktet selv salmer, f.eks. «Hvor salig er den lille flokk». | ||
Etter å ha virket i Christiania, reiste han til den herrhutiske kolonien Christiansfeld i Sønderjylland, hvor han virket som aftenssangspredikant fram til sin død. Han talte her på norsk, mens hovedgudstjenesten ble holdt på tysk, slik at han samlet mange tilhørere. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | * [http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Uddannelse_og_undervisning/Forstander/Niels_Johannes_Holm Biografi] på Gyldensdals Den store danske | ||
* | * [http://www.dendanskesalmebogonline.dk/biografi/84/119 biografi] på Den danske salmebok online | ||
* Fink, Torbjørn: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32831/Fink_Teol4901.pdf?sequence=1&isAllowed=y Herrnhuternes betydning for norsk kristenliv på 1800-tallet.], Spesialoppgave i teologi, høst 2010, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo | |||
{{DEFAULTSORT:Holm, NIels Johannes}} | {{DEFAULTSORT:Holm, NIels Johannes}} | ||
| Linje 21: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1778]] | [[Kategori:Fødsler i 1778]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1845]] | [[Kategori:Dødsfall i 1845]] | ||
{{bm}} | |||