Niels Tygesen Knagenhielm: Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: '''Niels Tygesen Knagenhielm''' (født 11. mai 1661Vågsneset (Aure), død 1737 i Bergen), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i Stavanger...)
 
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Niels Tygesen Knagenhielm]]''' (født [[11. mai]] [[1661]] på [[Vågsneset (Aure)|Vågsneset]], død [[1737]] i [[Bergen]]), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i [[Stavanger]] og Bergen, og [[lagmann]] i Bergen fra 1695 til 1737.  
{{thumb|No-nb digibok 2011022205226 0350 1.jpg|Portrett av Niels Knag.}}
<onlyinclude>{{thumb|Kaupanger hovedgård, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T287 01 0133.jpg|Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.|Francis Bull}}
'''[[Niels Tygesen Knagenhielm]]''' (født [[11. mai]] [[1661]] på [[Vågsneset (Aure)|Vågsneset]], død [[1737]] i [[Bergen]]), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i [[Stavanger]] og Bergen, og [[lagmann]] i Bergen fra 1695 til 1737.</onlyinclude>


==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.<ref>''Norske kongebrev'', bd. 1695:14. Se om ny sorenskriver i Finnmark i ''Norske kongebrev'', bd. 1695: 156.</ref>  
<onlyinclude>Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:80.</ref> <onlyinclude>og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. 1695:14. Se om ny sorenskriver i Finnmark i ''Norske kongebrev'', bd. 1695: 156.</ref>  
 
<onlyinclude>
Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.
Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.


Knag ble adlet i 1721 under navnet [[Knagenhielm]] «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som [[justisråd]] i 1733.
Knag ble adlet i 1721 under navnet [[Knagenhielm]] «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som [[justisråd]] i 1733.


I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1701:198.</ref>   
I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1701:198.</ref>   
 
<onlyinclude>
Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver [[Søren Bartum]] i[[ Gausdal]]. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i [[Finnmark]], og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.|Hans Lillienskiold]]. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.
Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver [[Søren Bartum]] i[[ Gausdal]]. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i [[Finnmark]], og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.|Hans Lillienskiold]]. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.</onlyinclude>


==Lagmann==
==Lagmann==
Linje 37: Linje 39:
Knag ble gift første gang 25. april 1695 m. [[Abel Margrethe Hansdatter Claussen]], dpt. 21. april 1676, d. 26. november 1701, datter av tollforvalter Hans Claussen, d. 1701, og Ingeborg Pedersdatter Lem, d. 1695. Abel Margrethe var kusine av [[Ludvig Holberg]]. Knag var svoger av [[Hans Hansen Blixencrone]] som en tid var hans viselagmann.
Knag ble gift første gang 25. april 1695 m. [[Abel Margrethe Hansdatter Claussen]], dpt. 21. april 1676, d. 26. november 1701, datter av tollforvalter Hans Claussen, d. 1701, og Ingeborg Pedersdatter Lem, d. 1695. Abel Margrethe var kusine av [[Ludvig Holberg]]. Knag var svoger av [[Hans Hansen Blixencrone]] som en tid var hans viselagmann.


Knag ble gift andre gang 17. mai 1702 m. [[Veronica Elisabeth Hiort]], d. 1713, datter av landkommissær, generaltollforvalter nordafjells fra 1669, justisråd [[Hans Christophersen Hiort]], d. 1792 og [[Anne Marie Heidemann]]. Hiort var dansk og hadde vært stiftsskriver over Sjælland stift. I 1681 ble han asssistensråd i [[Overhoffretten]] og i 1690 justisråd. Han var meget rik og eide stiftsgården i Bergen og i 1683 28 gårder og gårdparter i [[Nordhordland]], bl.a. lystgården Stend («Steen»).<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 59f.</ref> Søster av Veronica, Abel Cathrine, var gift med Peder Montagne. Han var sønn av Peder Pedersen Montagne som var gift med Else Hansdatter, datter av lagmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.e.]]
Knag ble gift andre gang 17. mai 1702 m. [[Veronica Elisabeth Hiorth]], d. 1713, datter av landkommissær, generaltollforvalter nordafjells fra 1669, justisråd [[Hans Christoffersen Hiorth]], d. 1692 og [[Anne Marie Heidemand]]. Hiort var dansk og hadde vært stiftsskriver over Sjælland stift. I 1681 ble han asssistensråd i [[Overhoffretten]] og i 1690 justisråd. Han var meget rik og eide stiftsgården i Bergen og i 1683 28 gårder og gårdparter i [[Nordhordland]], bl.a. lystgården Stend («Steen»).<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 59f.</ref> Søster av Veronica, Abel Cathrine, var gift med Peder Montagne. Han var sønn av Peder Pedersen Montagne som var gift med Else Hansdatter, datter av lagmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.e.]]


I 1703 ble det satt opp et testament som sikret Veronica Hiort gården Hop og andre eiendommer i fall Knags døde før henne. Han ønsket ikke at hun skulle «bli husvill om han dør før henne».<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:57.</ref>  
I 1703 ble det satt opp et testament som sikret Veronica Hiort gården Hop og andre eiendommer i fall Knags døde før henne. Han ønsket ikke at hun skulle «bli husvill om han dør før henne».<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:57.</ref>  


Barn:
Barn:
:a. Ingeborg Marie, g. 1714 m. Christian Pedersen Krog, f. 1682, d. 1754, president i Trondheim. Han var sønn av biskop i Trondheim Peder Nielsen Krog og søster av Sophie Amalie Krog (1686–1735) som var gift med lagmann Hans Jensen Collin i Trondheim.
:a. [[Ingeborg Marie Knagenhielm|Ingeborg Marie]], g. 1714 m. [[Christian Pedersen Krog]], f. 1682, d. 1754, president i Trondheim. Han var sønn av biskop i Trondheim [[Peder Nielsen Krog]] og søster av [[Sophie Amalie Krog]] (1686–1735) som var gift med lagmann [[Hans Jensen Collin]] i Trondheim.
:b. Hans, f. 29. juli 1696, d. 24. mai 1741; g. 1722 m. Catharine Elisabeth, f. 1697 i Bergen, d. 27. juli 1771, datter av Joachim von der Lippe og Wenche Jacobsdatter. Hans overtok forvaltningen av farens eiendommer og flyttet til Kaupanger i 1723.
:b. [[Hans Knagenhielm|Hans]], f. 29. juli 1696, d. 24. mai 1741; g. 1722 m. [[Catharine Elisabeth von der Lippe|Catharine Elisabeth]], f. 1697 i Bergen, d. 27. juli 1771, datter av [[Joachim von der Lippe]] og [[Wenche Jacobsdatter von der Lippe|Wenche Jacobsdatter]]. Hans overtok forvaltningen av farens eiendommer og flyttet til Kaupanger i 1723. Sønnen [[Joachim de Knagenhielm]], f. 1727, d. 1796, ble i 1760 fullmektig hos stiftamtmannen i Bergen. Etter flere supplikker oppnådde han kongelig beslutning om at [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] skulle skilles ut som eget amt, [[Sogn og Fjordane]]. Knagenhielm bodde på slektssetet Kaupanger. Han ble den første amtmann i det nyopprettede amtet.
 
Sønnen [[Joachim de Knagenhielm]], f. 1727, d. 1796, ble i 1760 fullmektig hos stiftamtmannen i Bergen. Etter flere supplikker oppnådde han kongelig beslutning om at [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] skulle skilles ut som eget amt, [[Sogn og Fjordane]]. Knagenhielm bodde på slektssetet Kaupanger. Han ble den første amtmann i det nyopprettede amtet.


==Bosted==
==Bosted==
Linje 66: Linje 66:
==Kilder==
==Kilder==


* Wibeke Knagenhielm: [https://nbl.snl.no/Niels_Knagenhielm «Niels Knagenhielm»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', nettutgave.
* Wibeke Knagenhjelm: [https://nbl.snl.no/Niels_Knagenhielm «Niels Knagenhielm»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', nettutgave.
* Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 52f.
* Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 52f.
{{Fiat justitia}}


{{DEFAULTSORT:Knagenhielm, Niels Tygesen}}
{{DEFAULTSORT:Knagenhielm, Niels Tygesen}}
[[kategori:personer]]
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[kategori:Adelige personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Aure kommune]]
[[Kategori:Aure kommune]]
Linje 77: Linje 81:
[[Kategori:Fødsler i 1661]]
[[Kategori:Fødsler i 1661]]
[[Kategori:Dødsfall i 1737]]
[[Kategori:Dødsfall i 1737]]
{{F1}}
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer