Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Nikebataljonen]]''' var en avdeling i [[Luftforsvaret]] med ansvar for å beskytte [[Østlandet]], og spesielt [[Stor-Oslo|hovedstadsområdet]], mot flyangrep. Navnet kommer fra rakettypen Nike, som var utplassert på fire batterier. | '''[[Nikebataljonen]]''' var en avdeling i [[Luftforsvaret]] med ansvar for å beskytte [[Østlandet]], og spesielt [[Stor-Oslo|hovedstadsområdet]], mot flyangrep. Navnet kommer fra rakettypen Nike, som var utplassert på fire batterier. | ||
Avdelinga ble oppretta i 1960, og hadde opprinnelig raketter av type Nike Ajax. Fra 1969 hadde den Nike Hercules, som var totrinnsraketter. Disse var utplassert på [[Asker batteri]], [[Nes batteri]], [[Trøgstad batteri]] og [[Våler batteri]]. Stab og hovedkvarter var plassert på Linderud i Oslo | Avdelinga ble oppretta i 1960, og hadde opprinnelig raketter av type Nike Ajax. Fra 1969 hadde den Nike Hercules, som var totrinnsraketter. Disse var utplassert på [[Asker batteri]], [[Nes batteri]], [[Trøgstad batteri]] og [[Våler batteri]]. Stab og hovedkvarter var plassert på Linderud leir i Oslo. Systemet hadde en rekkevidde til å dekke et område fra [[Rjukan]] til [[Karlstad]] (vest-øst) og fra [[Skagerrak]] og [[Uddevalla]] til nord for [[Lillehammer]] (sør-nord). | ||
Grunnet mangel på egnede øvelseområder ble skarpskyting foretatt på Sardinia og i New Mexico. Med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen, viste systemet seg foreldet fra slutten av 1980-tallet og USA og Vest-Tyskland erstattet sine Nike-raketter med den mer moderne MIM-104 Patriot. Norge valgte å ikke kjøpe inn nye missiler og systemet ble avviklet fra slutten av tiåret. I 1991 ble Nikebataljonen formelt nedlagt. Restlageret, mer enn 40 raketter, ble gitt vederlagsfritt til rakettbasen på Andøya. | Grunnet mangel på egnede øvelseområder ble skarpskyting foretatt på Sardinia og i New Mexico. Med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen, viste systemet seg foreldet fra slutten av 1980-tallet og USA og Vest-Tyskland erstattet sine Nike-raketter med den mer moderne MIM-104 Patriot. Norge valgte å ikke kjøpe inn nye missiler og systemet ble avviklet fra slutten av tiåret. I 1991 ble Nikebataljonen formelt nedlagt. Restlageret, mer enn 40 raketter, ble gitt vederlagsfritt til rakettbasen på Andøya. | ||
I ettertid har enkelte av bataljonens områder blitt benyttet til øvingsområder for Heimevernet, men er nå avhendet. | I ettertid har enkelte av bataljonens områder blitt benyttet til øvingsområder for Heimevernet, men er nå avhendet. Installasjoner knyttet til Asker batteri er fredet av [[Riksantikvaren]]. | ||
Nike-bataljonen ble et kontroversielt tema i forsvarsdebatten på 1960-tallet. Kritikerne hevdet at etableringen var i strid med norsk base- og atomvåpenpolitikk, som ble utformet fra 1957 og inn på 60-tallet i forbindelse med integreringen i NATO-systemet. Nike-batteriene ble utbygget for å kunne lagre atomladninger, og Nike Hercules var konstruert for å kunne benytte slike ladninger.<ref>Skogrand, K. 2004, s. 193.</ref> | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{WP-lenke|Nikebataljonen|nb}} | * {{WP-lenke|Nikebataljonen|nb}} | ||
*Skogrand, Kjetil: ''Norsk forsvarshistorie bd. 4. Alliert i krig og fred. 1940-1970''. Eide forlag. Bergen 2004. | |||
[[Kategori:Luftforsvaret]] | [[Kategori:Luftforsvaret]] | ||