Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
→Jernbaneforkjemper
(Utbygging) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Nikolai Peters var sønn av konditor Carl Johan Ludvig Peters og Henriette Boug. Han giftet seg 28. oktober 1876 med Barbara Lovise Ihlen, søster av utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]]. Nikolai Peters var fetter av kunstneren [[Wilhelm Peters]] (1851-1935). Og hans brordatter Frederikke Peters (1889-1983) var svigermor til diplomaten Kaare Ingstad (1901-99) (av slekta [[Ingstad (slekt)|Ingstad]]). | |||
Nikolai Peters var sønn av konditor Carl Johan Ludvig Peters og Henriette Boug. Han giftet seg 28. oktober 1876 med Barbara Lovise Ihlen, søster av utenriksminister [[Nils | |||
== Militær karriere == | == Militær karriere == | ||
| Linje 13: | Linje 12: | ||
I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888. | I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888. | ||
Peters avanserte [[1. februar]] [[1897]] til oberstløytnant og sjef for Festingsartilleriets Landvernsavdeling, men ble allerede [[1. oktober]] samme år utnevnt til oberst og sjef for 3. Feltartillerikorps i Trondheim. | Peters avanserte [[1. februar]] [[1897]] til oberstløytnant og sjef for Festingsartilleriets Landvernsavdeling, men ble allerede [[1. oktober]] samme år utnevnt til oberst og sjef for 3. Feltartillerikorps i Trondheim. I [[1898]] ble forflyttet til kommandant på [[Oscarsborg]] og bodde i kommandantboligen. Han gikk ut av aktiv militærtjeneste i [[1903]].<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | ||
I [[1898]] ble forflyttet til kommandant på [[Oscarsborg]] og bodde i kommandantboligen. Han gikk ut av aktiv militærtjeneste i [[1903]].<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | |||
== Disiplinærsaken == | == Disiplinærsaken == | ||
Da han var kommandant på Oscarsborg ble Peters dømt til 80 dagers festningsarrest for hardhendt behandling og oppsigelse av to fergemenn. Saken gikk helt til Høyesterett, der dom falt 23. juli 1901. Nikolai Peters var kjent som venstremann, og det var iallfall på venstresiden mistanke om at den strenge dommen var politisk motivert. Ved kongelig resolusjon 19. oktober ble straffen redusert til 30 dagers husarrest. Resolusjonen ble fattet mot kong Oscars personlige vilje, og regjeringen Steen truet med kabinettspørsmål i sakens anledning.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | Da han var kommandant på Oscarsborg ble Peters dømt til 80 dagers festningsarrest for hardhendt behandling og oppsigelse av to fergemenn. Saken gikk helt til Høyesterett, der dom falt 23. juli 1901. Nikolai Peters var kjent som venstremann, og det var iallfall på venstresiden mistanke om at den strenge dommen var politisk motivert. Ved kongelig resolusjon 19. oktober ble straffen redusert til 30 dagers husarrest. Resolusjonen ble fattet mot kong Oscars personlige vilje, og regjeringen Steen truet med kabinettspørsmål i sakens anledning.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | ||
== Jernbaneforkjemper == | == Jernbaneforkjemper == | ||
| Linje 29: | Linje 24: | ||
Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref> | Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref> | ||
Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[ | Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fridtjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på denne oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 170</ref> | ||
== Tollkasserer på Nanset == | == Tollkasserer på Nanset == | ||
Som tollkasserer i [[Larvik]] [[1903]]-[[1919]] bosatte Peters seg på [[Nanset]], den gang i Hedrum kommune.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 87</ref> Han ble avløst av Paul Due.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 353</ref> | {{thumb|Greveveien 42 (Larvik).jpg|Greveveien 42: «Breidablikk».|Morten Bakkeli}} | ||
Som tollkasserer i [[Larvik]] [[1903]]-[[1919]] bosatte Peters seg på [[Nanset]], den gang i Hedrum kommune.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 87</ref> Han ble avløst av Paul Due.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 353</ref> Peters var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset [[1905]]-[[1915]] og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.<ref>Krohn-Holm, Jan W.: 1982 s. 511</ref> | |||
Peters var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset [[1905]]-[[1915]] og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.<ref>Krohn-Holm, Jan W.: 1982 s. 511</ref> | |||
[[Oberst Peters vei]] på Nanset har sitt navn etter tollkassereren. Peters eide ''[[Breidablikk (Larvik)|Breidablikk]]'' (nåværende [[Greveveien (Larvik)|Greveveien]] 42) på [[Nanset]] [[1904]]-[[1919]]. | |||
== Personalhistorikeren - Løytnant N. Peters samlinger == | == Personalhistorikeren - Løytnant N. Peters samlinger == | ||
Nikolai Peters hadde en sterk interesse for militærhistorie og genealogi. Mens han var elev ved Den militære høyskole, begynte han på et arbeid om Krigsskolens historie. Ved kongelig resolusjon 16. desember 1865 fikk han stipend for å reise til København for å samle materiale. Dette arbeidet ble ikke fullført. | Nikolai Peters hadde en sterk interesse for militærhistorie og genealogi. Mens han var elev ved Den militære høyskole, begynte han på et arbeid om Krigsskolens historie. Ved kongelig resolusjon 16. desember 1865 fikk han stipend for å reise til København for å samle materiale. Dette arbeidet ble ikke fullført. | ||
| Linje 51: | Linje 38: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', 1982. | *Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', 1982. | ||
*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963 | *Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963 | ||
*''Norsk biografisk leksikon'' bd. XI, Oslo 1952. (Artikkel om Peters ved Lars Kiærland.) | *''Norsk biografisk leksikon'' bd. XI, Oslo 1952. (Artikkel om Peters ved Lars Kiærland.) | ||
*{{hbr1-1|pf01037026002042|Nikolai Peters}} | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
{{DEFAULTSORT:Peters, Nikolai}} | {{DEFAULTSORT:Peters, Nikolai}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Larvik kommune]] | |||
[[Kategori:Nanset]] | [[Kategori:Nanset]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Tollere]] | [[Kategori:Tollere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1843]] | [[Kategori:Fødsler i 1843]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1923]] | [[Kategori:Dødsfall i 1923]] | ||