Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Utbygging og redigering
(Utbygging, redigering) |
(Utbygging og redigering) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Militær karriere == | == Militær karriere == | ||
Peters var kadett ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. | Peters var kadett ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, høyskolen og andre militære skoler og kurs. | ||
Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved [[Den militære høiskole]] [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved [[Den militære høiskole]] [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | ||
I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888. | |||
Peters avanserte [[1. februar]] [[1897]] til oberstløytnant og sjef for Festingsartilleriets Landvernsavdeling, men ble allerede [[1. oktober]] samme år utnevnt til oberst og sjef for 3. Feltartillerikorps i Trondheim. | |||
I [[1898]] ble forflyttet til kommandant på [[Oscarsborg]] og bodde i kommandantboligen. Han gikk ut av aktiv militærtjeneste i [[1903]].<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | |||
== Disiplinærsaken == | |||
Da han var kommandant på Oscarsborg ble Peters dømt til 80 dagers festningsarrest for hardhendt behandling og oppsigelse av to fergemenn. Saken gikk helt til Høyesterett, der dom falt 23. juli 1901. Nikolai Peters var kjent som venstremann, og det var iallfall på venstresiden mistanke om at den strenge dommen var politisk motivert. Ved kongelig resolusjon 19. oktober ble straffen redusert til 30 dagers husarrest. Resolusjonen ble fattet mot kong Oscars personlige vilje, og regjeringen Steen truet med kabinettspørsmål i sakens anledning.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | |||
== Jernbaneforkjemper == | == Jernbaneforkjemper == | ||
I tidsrommet 1874-1880 var Peters først assistent, så seksjonssjef ved byggingingen av jernbane gjennom Østfold ([[Smålensbanen]]). Etter det var han en tid innbeordret til Statsbanenes hovedkontor i Kristiania. I sin tid i Vestfold (Jarlsberg og Laurvig) gikk oberst Peters med stor iver inn for [[tertiærbane]] fra [[Grevskapsbanen]] ved vestsiden av [[Lågenbrua]] til [[Hvittingfoss]]. En arbeidskomité beståede av ordfører i Larvik, [[Thomas Arbo Høeg]], hedrumsokningen [[M. Breidal]] samt lardølen [[Lars Chr. Sogn]] ble nedsatt.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref> | |||
I et møte på Hanevold 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: | I et møte på [[Hanevold]] 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: Banen skulle anlegges som privatbane, men man regnet med at staten ville yte halvdelen av de rene anleggsutgiftene. Banen skulle, i allfall i første omgang, føres til Hvittingfoss, ettersom [[Sandsvær]] og [[Kongsberg]] ikke ville gå med i samarbeidet. Banen skulle dessuten være elektrisk. Med elektrisk kraft kunne man bygge med skarpere kurver samt større stigninger, mente man. Det var beregnet at banen ville koste kr. 1.900.000. Av denne summen måtte de interesserte kommunene skaffe halvdelen, for Larviks vedkommende kr. 350.000.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref> | ||
Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble | Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref> | ||
Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fritjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på dene oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 170</ref> | Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fritjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på dene oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 170</ref> | ||
| Linje 33: | Linje 34: | ||
Som tollkasserer i [[Larvik]] [[1903]]-[[1919]] bosatte Peters seg på [[Nanset]], den gang i Hedrum kommune.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 87</ref> Han ble avløst av Paul Due.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 353</ref> | Som tollkasserer i [[Larvik]] [[1903]]-[[1919]] bosatte Peters seg på [[Nanset]], den gang i Hedrum kommune.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 87</ref> Han ble avløst av Paul Due.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 353</ref> | ||
Peters var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset [[1905]]-[[1915]] og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.<ref>Krohn-Holm, Jan W.: 1982 s. 511</ref> | |||
[[Oberst Peters vei]] på Nanset har sitt navn etter tollkassereren. | [[Oberst Peters vei]] på Nanset har sitt navn etter tollkassereren. | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
Peters eide ''[[Breidablikk (Larvik)|Breidablikk]]'' (nåværende [[Greveveien (Larvik)|Greveveien]] 42) på [[Nanset]] [[1904]]-[[1919]]. | Peters eide ''[[Breidablikk (Larvik)|Breidablikk]]'' (nåværende [[Greveveien (Larvik)|Greveveien]] 42) på [[Nanset]] [[1904]]-[[1919]]. | ||
[[Bilde:Greveveien 42 (Larvik).jpg|thumb|260px|left|Greveveien 42: «Breidablikk» {{byline|Morten Bakkeli}}]] | |||
== Personalhistorikeren - Løytnant N. Peters samlinger == | |||