Nikolai Ramm Østgaard (1812–1873): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Nikolai Ramm Østgaard (1812–1873) (vis kilde)

Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 04:47

169 byte lagt til , 17. mar. 2022

persondata

Hans P. Hosar

Veiledere, Administratorer

9 032

redigeringer

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 '''[[Nikolai Ramm Østgaard (1812–1873)|Nikolai Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Trondheim]] [[21. april]] [[1812]], død i [[Elverum]] [[3. januar]] [[1873]]) var jurist, embetsmann og forfattar. Han var fut i [[Sør-Østerdal futedømme]] 1859-1872. Særleg er han kjend som forfattar av folkelivsskildringa ''En Fjeldbygd'', med tema frå [[Tynset]], der han budde frå han var sju til han var tolv år gammal.
-Østgaard tilhøyrde i 1840- og 1850-åra eit nasjonalt orientert, språkpolitisk engasjert og folkelivsinteressert litterært miljø i Christiania. Det var sentrert rundt foreininga [[Tollekniven (foreining i Christiania)|Tollekniven]] og [[Kristiania norske Theater]], og inkluderte elles namn som [[Peter Christen Asbjørnsen|P. Chr. Asbjørnsen]], [[Jørgen Moe]], [[Bernt Lund]], [[Aasmund Olavsson Vinje|Aa. O. Vinje]] og [[Knud Knudsen]].
+Østgaard tilhøyrde i 1840- og 1850-åra eit nasjonalt orientert, språkpolitisk engasjert og folkelivsinteressert litterært miljø i Christiania. Det var sentrert rundt foreininga [[Tollekniven (foreining i Christiania)|Tollekniven]] og [[Kristiania norske Theater]], og inkluderte elles namn som [[Peter Christen Asbjørnsen|P. Chr. Asbjørnsen]], [[Jørgen Moe]], [[Bernt Lund]], [[Aasmund Olavsson Vinje|Aa. O. Vinje]] og [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]].
 ''En Fjeldbygd'' kom i kjølvatnet av og bidrog sjølv til vidareutvikling av [[Det nasjonale gjennombrotet|det nasjonale gjennombrotet]] i litteratur og folkelivsgransking midt på 1800-talet. Boka er ein kombinasjon av dokumentarberetning og underhaldande forteljing. Den har truleg gjeve inspirasjon og lånt motiv til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s bondeforteljingar, noko som i samtida iallfall vart sterkt framhalde av Aa.O.Vinje. Verket er ikkje minst interessant ved dei haldningane som forfattaren legg for dagen i høve til sitt tema og «granskingsobjekt», bygdefolket på Tynset.
@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 == Familien ==
 {{thumb høyre|Ostgaard NR fogd.jpg|Nikolai Ramm Østgaard, truleg på slutten av 1850-talet. Fotograf ukjent.}}
-{{thumb høyre|14324 Museumssenteret Ramsmoen.jpg|Bauta over N.R.Østgaard på Ramsmoen museumssenter, Tynset. Foto: Olve Utne.}}
+{{thumb høyre|14324 Museumssenteret Ramsmoen.jpg|Bauta over N.R.Østgaard på [[Museumssenteret Ramsmoen]]‎‎, Tynset. Foto: Olve Utne.}}
 {{thumb høyre|Ostgaard Anna Gunhilda.jpg|Anna Gunhilda Østgaard. Foto Aune, Trondheim.}}
 Foreldra var kjøpmann og privatskulehaldar i Trondheim [[Michael Østgaard]] (1779-1852) og [[Maren Magdalene Ramm|Maren Magdalene fødd Ramm]] (1787-1874). Faren kom frå ein bondefamilie i [[Dalsbygda]] i [[Os kommune (Hedmark)|Os i Østerdalen]], mora var dotter til skoginspektør [[Nicolai Hersleb Ramm]] på Tynset. Nikolai hadde ei syster, Anna Wilhelmine Marie (1814-1905, ugift).
-Nikolai Ramm Østgaard gifta seg den 12. august 1851 med Anna Gunhilda (Gunelia) Neergaard (1828-1910). Ho var dotter av urmakar Anders Johnsen Neergaard og Hanna Olava fødd Bjerck i Trondheim. Anna Gunhilda kom som pleiedotter til morbroren prokurator Caspar Wessel Bjerck i [[Øyer]] i [[Gudbrandsdalen]].
+Nikolai Ramm Østgaard gifta seg den 12. august 1851 i [[Øyer]] med Anna Gunhilda (Gunelia) Neergaard (fødd i Trondheim 1828 død 1910). Ho var dotter av urmakar i Trondheim Anders Johnsen Neergaard (fødd i [[Kvikne]] 1792, død i Trondheim 1870) og Hanna Olava fødd Bjerck (fødd i Trondheim 1809, død same stad 1845). Anna Gunhilda kom som pleiedotter til morbroren prokurator Caspar Wessel Bjerck i [[Øyer]] i [[Gudbrandsdalen]].
 Nikolai Ramm og Anna Gunhilda Østgaard fekk desse borna: