Nikolas Arnesson: Forskjell mellom sideversjoner

'''Nikolas Arnesson''' (også omtalt som ''Nikolaus Arnesson'' og ''Nikolás árnason'') (født omkring [[1150]], død ant. [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]] fra [[1190]] til sin død i 1225. Dette var under [[borgerkrigstida]], og Nikolas var sentral i striden mot [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]].

Nikolas var sønn av lendmannen [[Arne Kongsmåg]] på [[Ståreim]] i [[Nordfjord]] og den svenske prinsessen [[Ingerid Ragnvaldsdatter]], enke etter kong [[Harald Gille]]. Han var gjennom moren også halvbror med kong [[Inge Krokrygg]] og [[Orm Ivarsson]], og tremenning til kong Sverres dronning [[Margrete Eriksdotter]].  

Sverre gikk seirende ut av striden, og i [[1194]] måtte Nikolas medvirke under hans kroning. Han flyktet deretter til [[Danmark]], der han grunnla [[baglerne]] med den mulige kongssønnen [[Inge Magnusson]] som kongsemne. Han vendte tilbake til Norge, men måtte etter nederlaget ved [[slaget ved Strindsjøen|Strindsjøen]] [[1199]] igjen forlate landet.

Etter Nikolas' død i [[1225]] skal kong Håkon ifølge sagaen ha uttalt ved hans grav at biskopen knapt hadde sin like i verdslig visdom og øre. Kongen skal også ha vært til stede ved biskopens dødsleie. Biskopen fikk ikke et udelt godt ry gjennom [[Henrik Ibsen]]s ''Kongemnerne'', der han blir fremstilt som misunnelsens og splittelsens demon. Som biskop utførte han like fullt noen oppgaver med hell. Hans dominans over nevøen Filippus styrket kirkens stilling på Østlandet, og det ser ut til at ha vært i Nikolas' periode at bispedømmet ble systematisk delt i [[prosti]]er. Det er også rimelig at det var Nikolas som fikk gjennom lovtaket av kardinal [[Hadrian IV|Nicholas Breakspears]] gaverettsstatutt fra [[1152]]/[[1153]]. [[Oslo bispeborg]] ble bygget ut og befestet under biskop Nikolas. Mens han på 1800-tallet i stor grad ble sett i et negativt lys har senere historikere til dels endret syn. For eksempel så [[Halvdan Koht]] ham mer som en kirkens mann enn som en politiker, og hans handlinger blir da satt i et noe annet lys; for kirken var det naturlig å stille seg i skarp opposisjon til Sverre Sigurdsson, uten at man helt kan se bort fra at han også hadde personlige motiver knyttet til familiebånd og annet. Opp mot krigslysten overfor Sverre står samvirket med både Håkon Sverresson og Håkon Håkonsson, som viser en vilje til fred og forsoning.

==Kilder==

{{Sluttboks}}

[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]

[[Kategori:Borgerkrigstida]]