Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Han ble født [[24. april]] [[1758]] i [[Eidsberg]] som sønn av Bastian Nilssøn Hals og Maren Jonstrup, og giftet seg i 1795 med Johanna Augusta Christine Holst Harbou. Han gikk tidlig inn på en militær løpebane og ble korporal i 1775, [[premiærløytnant]] i 1788, major i 1807 og endelig oberstløytnant i 1812. Den 21. mars 1814 ble han av regenten [[Kristian Frederik]] utnevnt til kommandant for Fredrikstad festning etter at forgjengeren [[Nicolai Henrik Mecklenburg]] (kommandant fra 1811) hadde søkt avskjed. Det var særlig festningens dårlige stand og dens manglende forsvarsevne som avgjorde hans avgang. Hals mottok motvillig utnevnelsen, og fikk av kongens [[adjutant]] inntrykk av at festningen ikke skulle nevneverdig forsvares ved et eventuelt angrep. | Han ble født [[24. april]] [[1758]] i [[Eidsberg]] som sønn av Bastian Nilssøn Hals og Maren Jonstrup, og giftet seg i 1795 med Johanna Augusta Christine Holst Harbou. Han gikk tidlig inn på en militær løpebane og ble korporal i 1775, [[premiærløytnant]] i 1788, major i 1807 og endelig oberstløytnant i 1812. Den 21. mars 1814 ble han av regenten [[Kristian Frederik]] utnevnt til kommandant for Fredrikstad festning etter at forgjengeren [[Nicolai Henrik Mecklenburg]] (kommandant fra 1811) hadde søkt avskjed. Det var særlig festningens dårlige stand og dens manglende forsvarsevne som avgjorde hans avgang. Hals mottok motvillig utnevnelsen, og fikk av kongens [[adjutant]] inntrykk av at festningen ikke skulle nevneverdig forsvares ved et eventuelt angrep. | ||
[[Bilde:feiergården.jpg|thumb|right|200px|Fejergården - kommandant Hals' gård i Smedjegaten]] | |||
==Krigen 1814== | ==Krigen 1814== | ||
Etter at svenske tropper gikk til angrep på [[Hvaler kommune|Hvaler]] [[27. juli]] 1814 og de følgende dagene erobret [[Kråkerøy]], ble festningen [[3. august]] angrepet både fra [[kanonbatteri]]er på Kråkerøy og av den svenske flåten. Hals nektet å overgi festningen da svenskene først manet ham til det, og noen timer på ettermiddagen 3. august og i morgentimene 4. august var det en heftig ildgiving fra festningen og [[Kongsten fort]]. Situasjonen syntes etterhvert håpløs, og kl. 6 om morgenen 4. august heistes et hvitt flagg på [[Prins Georgs bastion]] (ifølge en myte skal det ha vært et hvitt brudeslør). Vilkårene for festningens overgivelse ble slått fast etter forhandlinger mellom Hals og de svenske utsendingene. Samme morgen hadde kongen i sitt hovedkvarter ved [[Moss]] gitt ordre om at festningen skulle overgis, men kuréren fra Moss møttes på halvveien med budet fra Fredrikstad om at festningen allerede hadde kapitulert. | Etter at svenske tropper gikk til angrep på [[Hvaler kommune|Hvaler]] [[27. juli]] 1814 og de følgende dagene erobret [[Kråkerøy]], ble festningen [[3. august]] angrepet både fra [[kanonbatteri]]er på Kråkerøy og av den svenske flåten. Hals nektet å overgi festningen da svenskene først manet ham til det, og noen timer på ettermiddagen 3. august og i morgentimene 4. august var det en heftig ildgiving fra festningen og [[Kongsten fort]]. Situasjonen syntes etterhvert håpløs, og kl. 6 om morgenen 4. august heistes et hvitt flagg på [[Prins Georgs bastion]] (ifølge en myte skal det ha vært et hvitt brudeslør). Vilkårene for festningens overgivelse ble slått fast etter forhandlinger mellom Hals og de svenske utsendingene. Samme morgen hadde kongen i sitt hovedkvarter ved [[Moss]] gitt ordre om at festningen skulle overgis, men kuréren fra Moss møttes på halvveien med budet fra Fredrikstad om at festningen allerede hadde kapitulert. | ||