Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (fjernet overlenking, rettet gal lenking) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Niels Christian Frederik Hals''' ([[1758]]-[[1838]]) var | '''Niels Christian Frederik Hals''' ([[1758]]-[[1838]]) var oberstløytnant og [[Fredrikstad festning]]s [[kommandant]] fra 21. mars til 4. august 1814. Som kommandant var det han som overga festningen [[4. august]] [[1814]] til svenske tropper etter ca. ett døgns bombardement. Dette ble han sterkt kritisert for, både i sin samtid og i ettertiden. Hals bodde i Smedjegaten 86, den såkalte [[Feiergården i Fredrikstad|Feiergaarden]], og ikke i [[Kommandantgården i Fredrikstad|kommandantgården]] i [[Toldbugaten]]. | ||
Han ble født [[24. april]] [[1758]] i [[Eidsberg]] som sønn av Bastian Nilssøn Hals og Maren Jonstrup, og giftet seg i | Han ble født [[24. april]] [[1758]] i [[Eidsberg]] som sønn av Bastian Nilssøn Hals og Maren Jonstrup, og giftet seg i 1795 med Johanna Augusta Christine Holst Harbou. Han gikk tidlig inn på en militær løpebane og ble korporal i 1775, [[premiærløytnant]] i 1788, major i 1807 og endelig oberstløytnant i 1812. Den 21. mars 1814 ble han av regenten [[Kristian Frederik]] utnevnt til kommandant for Fredrikstad festning etter at forgjengeren [[Nicolai Henrik Mecklenburg]] (kommandant fra 1811) hadde søkt avskjed. Det var særlig festningens dårlige stand og dens manglende forsvarsevne som avgjorde hans avgang. Hals mottok motvillig utnevnelsen, og fikk av kongens [[adjutant]] inntrykk av at festningen ikke skulle nevneverdig forsvares ved et eventuelt angrep. | ||
==Krigen 1814== | ==Krigen 1814== | ||
Etter at svenske tropper gikk til angrep på [[Hvaler]] [[27. juli]] 1814 og de følgende dagene erobret [[Kråkerøy]], ble festningen [[3. august]] angrepet både fra [[kanonbatteri]]er på Kråkerøy og av den svenske flåten. Hals nektet å overgi festningen da svenskene først manet ham til det, og noen timer på ettermiddagen 3. august og i morgentimene 4. august var det en heftig ildgiving fra festningen og [[Kongsten | Etter at svenske tropper gikk til angrep på [[Hvaler kommune|Hvaler]] [[27. juli]] 1814 og de følgende dagene erobret [[Kråkerøy]], ble festningen [[3. august]] angrepet både fra [[kanonbatteri]]er på Kråkerøy og av den svenske flåten. Hals nektet å overgi festningen da svenskene først manet ham til det, og noen timer på ettermiddagen 3. august og i morgentimene 4. august var det en heftig ildgiving fra festningen og [[Kongsten fort]]. Situasjonen syntes etterhvert håpløs, og kl. 6 om morgenen 4. august heistes et hvitt flagg på [[Prins Georgs bastion]] (ifølge en myte skal det ha vært et hvitt brudeslør). Vilkårene for festningens overgivelse ble slått fast etter forhandlinger mellom Hals og de svenske utsendingene. Samme morgen hadde kongen i sitt hovedkvarter ved [[Moss]] gitt ordre om at festningen skulle overgis, men kuréren fra Moss møttes på halvveien med budet fra Fredrikstad om at festningen allerede hadde kapitulert. | ||
==Kommandant Hals' endelikt== | ==Kommandant Hals' endelikt== | ||
Hals' egen vurdering om å overgi festningen uten å ha fått ordre om det, ble ikke vel ansett. En undersøkelseskommisjon ble nedsatt etter krigen og Hals ønsket selv å få sin sak opp. Denne såkalte «[[Overkrigskommisjonen]]» fritok Hals i [[1816]], men | Hals' egen vurdering om å overgi festningen uten å ha fått ordre om det, ble ikke vel ansett. En undersøkelseskommisjon ble nedsatt etter krigen og Hals ønsket selv å få sin sak opp. Denne såkalte «[[Overkrigskommisjonen]]» fritok Hals i [[1816]], men regjeringen anket dommen til [[Høyesterett]] som i desember samme år dømte ham til døden. Derimot ble han benådet av kong [[Karl Johan]], men han ble fradømt sin militære stilling. Hals trakk seg nå tilbake til gården sin, [[Solberg i Trøgstad|Solberg]] i [[Trøgstad]], hvor han døde i 1838. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== |