Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenkefiks
m (bildetekst) |
m (lenkefiks) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Politisk karriere== | ==Politisk karriere== | ||
<onlyinclude>Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I [[1899]] ble han valgt til ordfører i [[Skedsmo kommune|Skedsmo herred]], et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i [[Øyeren]] og byggingen av [[Strømsveien]]. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården [[Skjetten | <onlyinclude>Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I [[1899]] ble han valgt til ordfører i [[Skedsmo kommune|Skedsmo herred]], et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i [[Øyeren]] og byggingen av [[Strømsveien]]. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]], som siden ble utparsellert. Ihlen var fra [[1904]] også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] ble utskilt som egen kommune i [[1908]].</onlyinclude> | ||
Allerede i perioden [[1886]]–[[1888]] var Ihlen [[suppleant]] til [[Stortinget]], men først i [[1906]] ble han valgt til fast stortingsmann (til [[1909]]). Som arbeidsminister 1908–1910 fikk han vedtatt [[jernbaneplanen av 1908]]. Han sto også bak forslaget om å gi franske og tyske interesser konsesjon til å bygge ut [[Tyinfallene]] og [[Matrefallene]]. Denne konsesjonen knesatte prinsippet om [[hjemfallsretten]]. Som utenriksminister er Ihlen kjent for sin nøytralitetspolitikk under [[første verdenskrig]]. Nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til Tyskland. Ihlen førte en politikk der han nølte og halte ut tida, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert», og da freden kom, ble Norge belønnet med suvereniteten over [[Spitsbergen]]. Under disse forhandlingene inngikk Ihlen en muntlig avtale med den danske sendemannen om at Norge ikke ville utfordre Danmarks krav om full suverenitet over [[Grønland]], noe som han post mortem fikk kritikk for da [[Grønlandssaken]] senere kom opp. | Allerede i perioden [[1886]]–[[1888]] var Ihlen [[suppleant]] til [[Stortinget]], men først i [[1906]] ble han valgt til fast stortingsmann (til [[1909]]). Som arbeidsminister 1908–1910 fikk han vedtatt [[jernbaneplanen av 1908]]. Han sto også bak forslaget om å gi franske og tyske interesser konsesjon til å bygge ut [[Tyinfallene]] og [[Matrefallene]]. Denne konsesjonen knesatte prinsippet om [[hjemfallsretten]]. Som utenriksminister er Ihlen kjent for sin nøytralitetspolitikk under [[første verdenskrig]]. Nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til Tyskland. Ihlen førte en politikk der han nølte og halte ut tida, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert», og da freden kom, ble Norge belønnet med suvereniteten over [[Spitsbergen]]. Under disse forhandlingene inngikk Ihlen en muntlig avtale med den danske sendemannen om at Norge ikke ville utfordre Danmarks krav om full suverenitet over [[Grønland]], noe som han post mortem fikk kritikk for da [[Grønlandssaken]] senere kom opp. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Nils Claus Ihlen, som tilhørte [[slekten Ihlen]], var sønn av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] og Birgitta Johanne Elisabeth Mørch. Hans første kone, Constance Helene Bruun, født [[25. august]] [[1863]] i [[Stavanger]], døde i Christiania [[15. oktober]] [[1894]].<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5527&idx_id=5527&uid=ny&idx_side=-310 Begravelsen er innført i ministerialbok nummer 13 for Skedsmo.]</ref> I dette ekteskapet hadde han sønnen Nils N. Ihlen (født [[1893]]). Ihlen giftet seg igjen [[5. mars]] [[1898]] i [[Garnisonskirken i Christiania]] med Henriette Marie Lund (født [[1870]] i Kristiania).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4883&idx_id=4883&uid=ny&idx_side=-148 Paret er innført som nummer 4 i ministerialbok nr. 13 for Garnisonsmenigheten.]</ref> Deres barn var Joakim Lund Ihlen (født [[1899]]), [[Alfred Nilssøn Ihlen|Alf Ihlen]] (født [[1900]]) og Johanne Elisabeth Birgitte Ihlen (født [[1907]]). | Nils Claus Ihlen, som tilhørte [[slekten Ihlen]], var sønn av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] og Birgitta Johanne Elisabeth Mørch. Hans første kone, Constance Helene Bruun, født [[25. august]] [[1863]] i [[Stavanger]], døde i Christiania [[15. oktober]] [[1894]].<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5527&idx_id=5527&uid=ny&idx_side=-310 Begravelsen er innført i ministerialbok nummer 13 for Skedsmo.]</ref> I dette ekteskapet hadde han sønnen Nils N. Ihlen (født [[1893]]). Ihlen giftet seg igjen [[5. mars]] [[1898]] i [[Garnisonskirken i Christiania]] med Henriette Marie Lund (født [[1870]] i Kristiania).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4883&idx_id=4883&uid=ny&idx_side=-148 Paret er innført som nummer 4 i ministerialbok nr. 13 for Garnisonsmenigheten.]</ref> Deres barn var Joakim Lund Ihlen (født [[1899]]), [[Alfred Nilssøn Ihlen|Alf Ihlen]] (født [[1900]]) og Johanne Elisabeth Birgitte Ihlen (født [[1907]]). | ||
I [[1893]] kjøpte Ihlen gården [[Bråte | I [[1893]] kjøpte Ihlen gården [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] i Skedsmo og bosatte seg der. Ved [[folketellingen 1900|folketellinga 1900]] var ei barnepike og ei kokkepike del av husholdningen. I [[drengestue|drengestua]] bodde en gårdsfullmektig med sin familie.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f00231&gardpostnr=339&personpostnr=2233&merk=2233#ovre Nils Claus Ihlen i folketellinga 1900.]</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie'', bd I (1929), s. 187ff, og bd III (1950–1952), s. 986ff. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie'', bd I (1929), s. 187ff, og bd III (1950–1952), s. 986ff. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri'', (1955), s. 139ff. | *Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri'', (1955), s. 139ff. | ||
{{DEFAULTSORT:Ihlen, Nils Claus}} | {{DEFAULTSORT:Ihlen, Nils Claus}} | ||
| Linje 31: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1855]] | [[Kategori:Fødsler i 1855]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1925]] | [[Kategori:Dødsfall i 1925]] | ||
{{F2}} | |||