Nils Ebbesen (lagmann): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Ebbesen ble i mai 1654 utnevnt til lagmann etter «afgangne [[Jacob Lauritsen Rasch|Jacob Rasch]]» med samme rettigheter som Rasch hadde hatt.   
Ebbesen ble i mai 1654 utnevnt til lagmann etter «afgangne [[Jacob Lauritsen Rasch|Jacob Rasch]]» med samme rettigheter som Rasch hadde hatt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 200.</ref>  


Ebbesen skal ha vært i kongens tjeneste i 30 år da han ble lagmann i Stavanger, bl.a. som kongelig kjøkkenskriver, renteskriver og ved deltakelse i «den keiserlige krig», senere skriver på [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]], skriver på [[Varberg festning|Varberg]] og tøyhusskriver i [[København]]. Han påstod å ha reddet [[Fredrik III]] den 12. august 1628.
Ebbesen skal ha vært i kongens tjeneste i 30 år da han ble lagmann i Stavanger, bl.a. som kongelig kjøkkenskriver, renteskriver og ved deltakelse i «den keiserlige krig», senere skriver på [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]], skriver på [[Varberg festning|Varberg]] og tøyhusskriver i [[København]]. Han påstod å ha reddet [[Fredrik III]] den 12. august 1628.<ref>Langes embetskalender, i Riksarkivet.</ref>


==Økonomi==
==Økonomi==


Ebbesen fikk ved utnevnelsen de samme embetsinntekter som Jacob Rasch hadde hatt. Han fikk i særskilt inntekt 100 rd. årlig fra påske 1654. I 1655 klaget han over «almuens armod og embetets store ringhed». Han fikk løfte på 100 rd. i tilleggsinntekt i tre år. Han fikk i 1657 igjen bevilget 100 riksdaler ekstra som skulle tas fra den uvisse rente i lensinntekten, begrenset til tre år.  
Ebbesen fikk ved utnevnelsen de samme embetsinntekter som Jacob Rasch hadde hatt. Han fikk i særskilt inntekt 100 rd. årlig fra påske 1654.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 331f.</ref> I 1655 klaget han over «almuens armod og embetets store ringhed».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 331, Langes embetskalender, i Riksarkivet.</ref> Han fikk løfte på 100 rd. i tilleggsinntekt i tre år.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 331f.</ref> Han fikk i 1657 igjen bevilget 100 riksdaler ekstra som skulle tas fra den uvisse rente i lensinntekten, begrenset til tre år.<ref>Statsarkivet i Stavanger, Lensarkivet i Stavanger, boks 9l konvolutt 5, brev 6, dat. København 26. juni1657.</ref>


Kirsten, Ebbesens enke, stevnet neste lagmann [[Johan Diriksen]] inn for rådstuen 4. juni 1663 fordi han holdt tilbake hennes jordeboksrettigheter og inntekten fra hennes nådens år. Diriksen unnlot svare på tiltalen. I 1664 søkte hun om å få inntektene av [[Vatne prestegjeld|Vatne]] [[prebende]] som var benefisert hennes mann på livstid. Diriksen ble befalt å inngi svar på søknaden. Trass i at Diriksen ble dømt av rådstueretten til å imøtekomme hennes krav, nektet Diriksen å etterkomme dommen. Lensherren i Stavanger, [[Henrik Below]], fikk befaling om å hjelpe henne til rette.  
Kirsten, Ebbesens enke, stevnet neste lagmann [[Johan Diriksen]] inn for rådstuen 4. juni 1663 fordi han holdt tilbake hennes jordeboksrettigheter og inntekten fra hennes nådens år. Diriksen unnlot svare på tiltalen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 291.</ref> I 1664 søkte hun om å få inntektene av [[Vatne prestegjeld|Vatne]] [[prebende]] som var benefisert hennes mann på livstid. Diriksen ble befalt å inngi svar på søknaden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:1.</ref> Trass i at Diriksen ble dømt av rådstueretten til å imøtekomme hennes krav, nektet Diriksen å etterkomme dommen. Lensherren i Stavanger, [[Henrik Below]], fikk befaling om å hjelpe henne til rette.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:128.</ref>


==Kommissær==
==Kommissær==
Linje 19: Linje 19:
==Lagtingsprotokoller==
==Lagtingsprotokoller==


Fra Ebbesens tid er det, i tillegg til den lagtingsprotokollen han førte, også bevart en aktprotokoll for årene 1659–1662 med avskrifter av en lang rekke saksdokumenter som knytter seg til de enkelte sakene.   
Fra Ebbesens tid er det, i tillegg til den lagtingsprotokollen han førte, også bevart en aktprotokoll for årene 1659–1662 med avskrifter av en lang rekke saksdokumenter som knytter seg til de enkelte sakene.<ref>Protokollen ble funnet ved Statsarkivet i Trondheim og ble overført til Statsarkivet i Stavanger.</ref>  


==Familie==
==Familie==
Linje 26: Linje 26:


Barn:
Barn:
:a. Lisbet Nilsdatter, g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd på Jæren 1665–1668. Han var trolig første gang gift med en datter av forrige lagmann Jacob Rasch.  
:a. Lisbet Nilsdatter, g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd på Jæren 1665–1668.<ref>Gjøvad er et sokn i Danmark nær Viborg.</ref> Han var trolig første gang gift med en datter av forrige lagmann Jacob Rasch.  
:b. N. Nilsdatter g.m. Mikkel N. De hadde sønnen Jens Mikkelsen som i 1713 var klokker i Stavanger. De hadde en datter som var gift med klokkeren i Stavanger, [[Jacob Mikkelsen Sadolin]].  
:b. N. Nilsdatter g.m. Mikkel N. De hadde sønnen Jens Mikkelsen som i 1713 var klokker i Stavanger. De hadde en datter som var gift med klokkeren i Stavanger, [[Jacob Mikkelsen Sadolin]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 315.</ref>
:c. Nils Nilsen, nevnt 1655 da han på farens vegne krevde inn resterende lagmannstoll i Ryfylke.  
:c. Nils Nilsen, nevnt 1655 da han på farens vegne krevde inn resterende [[lagmannstoll]] i Ryfylke.<ref>''Tingbøker for Ryfylke'', bd. VIII (1652–1657), Statsarkivet i Stavanger 1981.</ref>


==Viselagmenn==
==Viselagmenn==

Sideversjonen fra 13. okt. 2015 kl. 11:54

Nils Ebbesen (trolig død 1662) var lagmann i Stavanger fra 1654 til 1662.

Embetskarriere

Ebbesen ble i mai 1654 utnevnt til lagmann etter «afgangne Jacob Rasch» med samme rettigheter som Rasch hadde hatt.[1]

Ebbesen skal ha vært i kongens tjeneste i 30 år da han ble lagmann i Stavanger, bl.a. som kongelig kjøkkenskriver, renteskriver og ved deltakelse i «den keiserlige krig», senere skriver på Sølvverket, skriver på Varberg og tøyhusskriver i København. Han påstod å ha reddet Fredrik III den 12. august 1628.[2]

Økonomi

Ebbesen fikk ved utnevnelsen de samme embetsinntekter som Jacob Rasch hadde hatt. Han fikk i særskilt inntekt 100 rd. årlig fra påske 1654.[3] I 1655 klaget han over «almuens armod og embetets store ringhed».[4] Han fikk løfte på 100 rd. i tilleggsinntekt i tre år.[5] Han fikk i 1657 igjen bevilget 100 riksdaler ekstra som skulle tas fra den uvisse rente i lensinntekten, begrenset til tre år.[6]

Kirsten, Ebbesens enke, stevnet neste lagmann Johan Diriksen inn for rådstuen 4. juni 1663 fordi han holdt tilbake hennes jordeboksrettigheter og inntekten fra hennes nådens år. Diriksen unnlot svare på tiltalen.[7] I 1664 søkte hun om å få inntektene av Vatne prebende som var benefisert hennes mann på livstid. Diriksen ble befalt å inngi svar på søknaden.[8] Trass i at Diriksen ble dømt av rådstueretten til å imøtekomme hennes krav, nektet Diriksen å etterkomme dommen. Lensherren i Stavanger, Henrik Below, fikk befaling om å hjelpe henne til rette.[9]

Kommissær

Ebbesen og lagmann Hans Hansen i Bergen ble ved kongebrev av 15. juni 1655 kommissærer i en arvesak i Bergen mellom Jens Ibsen og Erik Ottesen Ornings arvinger. De skulle erstatte den tidligere kommisjon med lagmann Nils Hansen Hammer i Christiania og Jacob Rasch i Stavanger fordi den ene var død og den andre svakelig, se artikkelen om lagmann Jacob Lauritsen Rasch.[10]

Lagtingsprotokoller

Fra Ebbesens tid er det, i tillegg til den lagtingsprotokollen han førte, også bevart en aktprotokoll for årene 1659–1662 med avskrifter av en lang rekke saksdokumenter som knytter seg til de enkelte sakene.[11]

Familie

Nils Ebbbesens opphav er ukjent. Han døde trolig i 1662. Han var gift med Kirsten N., gravlagt 4. desember 1668.

Barn:

a. Lisbet Nilsdatter, g.m. Peder Pedersen Gjøvad, fogd på Jæren 1665–1668.[12] Han var trolig første gang gift med en datter av forrige lagmann Jacob Rasch.
b. N. Nilsdatter g.m. Mikkel N. De hadde sønnen Jens Mikkelsen som i 1713 var klokker i Stavanger. De hadde en datter som var gift med klokkeren i Stavanger, Jacob Mikkelsen Sadolin.[13]
c. Nils Nilsen, nevnt 1655 da han på farens vegne krevde inn resterende lagmannstoll i Ryfylke.[14]

Viselagmenn

Johan Diriksen er nevnt som viselagmann siden 1660. Grunnen var at Ebbesen var gammel og syk. Diriksen overtok som lagmann i 1662.

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 200.
  2. ↑ Langes embetskalender, i Riksarkivet.
  3. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 331f.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 331, Langes embetskalender, i Riksarkivet.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 331f.
  6. ↑ Statsarkivet i Stavanger, Lensarkivet i Stavanger, boks 9l konvolutt 5, brev 6, dat. København 26. juni1657.
  7. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 291.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:1.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:128.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 327f.
  11. ↑ Protokollen ble funnet ved Statsarkivet i Trondheim og ble overført til Statsarkivet i Stavanger.
  12. ↑ Gjøvad er et sokn i Danmark nær Viborg.
  13. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 315.
  14. ↑ Tingbøker for Ryfylke, bd. VIII (1652–1657), Statsarkivet i Stavanger 1981.


Fiat-justitia medium.jpg Nils Ebbesen (lagmann) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Ebbesen_(lagmann)&oldid=725441»