Nils Eriksen Krag

Nils Eriksen Krag (født 1575 i Danmark, død 1638) var lagmann i Fredrikstad fra 1615 til 1634.

Embetskarriere

Krag ble utnevnt ved brev av 14. april 1617 men ha etter all sannsynlighet fungert fra Jens Nilsen døde. Han ble utnevnt i stedet for Tage Eriksen som først hadde fått løfte på stillingen. I kongebrev av 14. april 1617 til stattholderen Enevold Kruse heter det: «at eftersom vi ... komme i Forfaring at Jens Nilssøn som var Lagmand over Fredrikstad Lagstol der udi eders Len, skal være ved Døden afgangen, og I udi hans Sted skal have forordnet en anden, ved Navn Tage Eriksen, hvilken vi for den Sygdom Skyld han nogen Tid har været beladt med, ikke vil samme Bestilling at skulle betjene, men naadigst har bevilget .. Nils Krag til N. (trolig menes Akerskog), vor Mand og Tjener, at skulle være Lagmand der sammesteds, da bede vi eder og ville, at I for:ne Nils Krag til samme Lagmands-Bestilling igjen forordner saa og paa vore Vegne annammer af ham hans Lagmands Ed, og at I ham siden dette vores aabne Brev paa samme hans Bestilling tilstiller».[1]

Nils Eriksen Krag til Agerskog var en av kongens sekretærer i 1599 og 1607.[2] I 1604 er Nils Krag til Agerskog nevnt som medunderskriver til et makeskiftebrev mellom kronen og forhenværende lagmann i Skien Knut Knutsen til Nørholm.[3] I 1607 var han en av kongens sekretærer som underskrev et makeskifte mellom kronen og Hans Brun om noen gårder.[4] Han er også nevnt sekretær i 1609.[5]

Krag var fogd i Heggen og Frøland 1609–1615 før han ble lagmann.[6]

Han fikk avskjed på grunn av alderdom 18. oktober 1634.

Lagmann

Krag var involvert i en langvarig rettssak som ble behandlet på Fredrikstad lagting i 1613 som blant annet omfattet slagsmål og tumult anstiftet av en Olav Anunsen.[7]

Den 1. august 1626 fikk Krag ordre om å stevne Mads Bagge og Gerlof Nettelhorst og behandle en tvist om odelsgods.[8]

Kommissær

I 1623 fikk Hartuig Huitfeldt og Nils Krag befaling om å overvære skiftet etter Olav Galde.[9]

Ved kongebrev av 16. april 1626 ble Krag oppnevnt sammen med Jens Juel og lagmennene i Viken, Oslo og Skien for å behandle en sak mellom kansler Jens Bjelke og personer som han mente fisket på hans sjøgrunn.[10]

Økonomi

I 1612 ble Jens Juel befalt å erstatte noe jordegods som var ført vekk fra lagstolen til Anders Blomme.[11]

Den 9. januar 1629 fikk Jens Sparre brev på gården som tidligere hadde ligget under lagstolen, men som var blitt makeskiftet til Anders Blomme. Nils Krag mente han ikke hadde fått fullt vederlag. Sparre fikk ordre om å sende en erklæring om dette til kanselliet.[12] I 1633 beklaget Krag seg fremdeles over at en part i gården Rud i Ski var makebyttet til Anders Blomme. Christopher Urne fikk befaling om å undersøke forholdet nærmere.[13]

Den 28. september 1628 ble det innhentet opplysninger om flere gårder bl.a. «Kolbyenertt» (?Kolbjørnsrød i Råde) i forbindelse med mulige makeskifter. I og med at denne gården lå under Fredrikstad lagstol skulle Nils Krag sende sin vurdering om gården.[14]

Ved kongebrev av 23. mars 1633 fikk Krag løfte på det første «Kannikedom» som ble ledig ved Oslo kapitel.[15]

Ved brev av 18. oktober 1634 fikk stattholder Christopher Urne befaling om å forhandle med Krag om for «Alderdom og Skrøbeligheds Skyld» å avstå lagmannsembetet mot å få et prebende i Bergen. Urne skulle forordne borgermester Niels Lauritsen Tyrholm i Fredrikstad til ny lagmann såfremt Clemens Sørensen Wedel ikke «begjerer» det. Men Wedel hadde da fått Tønsberg lagstol. Samme dag fikk Krag brev på rettighetene til et ledig prepende «Mariæ virgines» i Bergenhus etter doktor Otto Sperling.[16]

Ved kongebrev av 2. mars 1636 ble doktor Johan von Breenberg i Bergen lovet å overta det kannikdømme i Bergen som forrige lagmann Nils Krag i Fredrikstad var tillagt når Krag døde.[17] Doktor Bremborg (!) ble overdratt kannikdømme ved kongebrev dat. 27. april 1638.[18]

Ved kongebrev 1. mars 1636 ble Nils Krag bevilget å nyte sin gård Herseter kvitt og fritt for landskyld og all rettighet på livstid.[19]

Familie

Nils Eriksen Krag var født 1575 i Kjellingberg ved Haderslev og døde i 1638. Han var sønn av Erik Nilsen Krag og hans første hustru Anne Nilsdatter Juel. Med sin andre kone hadde han sønnen Christen Krag som var gift med Elen Vind. Deres sønn Erik Krag (1620–1672) var oversekretær i Danske kanselli 1643–1653.[20]

Nils Eriksen Krag var gift med Abel Andersdatter Blich. Hun ble begravet 2. november 1645 i Trøgstad.

Barn:

a. Anne Nilsdatter Krag, g.m. lagmann på Opplandene 1627–1633 Torben Torbensen Skaktavl.
b. Ove Krag, nevnt 1640 da han fikk bevilling til å overta Herseter.[21] Senere på året viste det seg at Herseter var blitt bortbygslet til en annen mann; denne bygselen ble opprettholdt.[22] Ove Krag var offiser i Norge.

Referanser

  1. Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 624.
  2. Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 565.
  3. Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 85
  4. Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 173f.
  5. Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 312.
  6. Riksarkivet, Rentekammeret, Lensregnskaper, Akershus len, 26.4, litra Q Fogderegnskapet Heggen og Frøland 1610–1611 og Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 356f. Han er nevnt i Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615 som fogd til juni 1614 og er trolig blitt lagmann i 1615 da han har overtatt protokollførselen av lagtingsboken etter Jens Nilsen hvis siste innførsel er fra 11. januar 1615.
  7. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s. 211f.
  8. Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 546f.
  9. Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 316f.
  10. Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 516f.
  11. Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 179.
  12. Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 105f.
  13. Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 476.
  14. Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 70.
  15. Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 510f.
  16. Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 697.
  17. Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 186.
  18. Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 397.
  19. Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 161.
  20. Tor Weidling: «Under dansk konsortium 1664-1700», i Eldbjørg Haug (red.): Utstein kloster – og Klosterøys historie, Utstein kloster 2005, s. 318.
  21. Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 656.
  22. Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 754.


  Nils Eriksen Krag er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.