Nils Grotnes: Forskjell mellom sideversjoner

nokre lenkjer, utdrag, F2
mIngen redigeringsforklaring
(nokre lenkjer, utdrag, F2)
Linje 1: Linje 1:
 
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nils Grotnes 1890-1960.jpg|Nils Grotnes ca. 1950.|Ukjent}}'''[[Nils Grotnes|Nils Jørgen Kornelius Grotnes]]''' (fødd i [[Rana kommune|Nord-Rana]] 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i [[Sel]] i [[Gudbrandsdalen]] i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i [[Christopher Bruun|Christopher Bruuns]] ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn [[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen|nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen]] i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot [[Arbeidarpartiet]]. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945.</onlyinclude>
{{thumb høyre|Nils Grotnes 1890-1960.jpg|Nils Grotnes ca. 1950.|Ukjent}}'''[[Nils Grotnes|Nils Jørgen Kornelius Grotnes]]''' (fødd i [[Rana kommune|Nord-Rana]] 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i [[Sel]] i [[Gudbrandsdalen]] i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i [[Christopher Bruun|Christopher Bruuns]] ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn [[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen|nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen]] i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot [[Arbeidarpartiet]]. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 10: Linje 9:
Nils Grotnes fekk ei allsidig høgare utdanning. På folketeljingstidspunktet 1910 finn vi han som handels- og mellomskuleelev, innlosjert på Erikstad i [[Kasfjord]] hjå [[Sevald Lund]] og familien. Det var tre andre elevar som budde der. Den eine, [[Rolv Thesen]], skulle seinare bli kjend som litteraturvitar. Thesen og Grotnes beheldt venskapen frå skuledagane livet ut.  
Nils Grotnes fekk ei allsidig høgare utdanning. På folketeljingstidspunktet 1910 finn vi han som handels- og mellomskuleelev, innlosjert på Erikstad i [[Kasfjord]] hjå [[Sevald Lund]] og familien. Det var tre andre elevar som budde der. Den eine, [[Rolv Thesen]], skulle seinare bli kjend som litteraturvitar. Thesen og Grotnes beheldt venskapen frå skuledagane livet ut.  


Grotnes tok eksamen ved [[Elverum lærarskule]] i 1913. Han tok [[examen artium]] som privatist på reallinja i 1922. Ved sida av lærarstilling var han deltidsstudent ved Universitetet i Oslo i åra 1924-1930. Der tok han førebuande prøver i filosofi, latin, gresk og hebraisk. Han hadde planar om å studere teologi, men fekk av praktiske og økonomiske grunnar ikkje realisert dette. Han var to semester ved Universitetet i Göttingen (Tyskland) i 1928 og 1929.
Grotnes tok eksamen ved [[Elverum lærarskule]] i 1913. Han tok [[examen artium]] som privatist på reallinja i 1922. Ved sida av lærarstillinga var han deltidsstudent ved [[Universitetet i Oslo]] i åra 1924-1930. Der tok han førebuande prøver i filosofi, latin, gresk og hebraisk. Han hadde planar om å studere teologi, men fekk av praktiske og økonomiske grunnar ikkje realisert dette. Han var to semester ved Universitetet i Göttingen (Tyskland) i 1928 og 1929.


== Lærar, skulestyrar og skulegründer ==
== Lærar, skulestyrar og skulegründer ==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer