Nils Hansen Hammer: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Nils Hansen Hammer]]''' (født omkr. [[1595]], død [[1655]]) var [[lagmann]] i [[Oslo|Christiania]] fra 1631 til 1654.

I 1626 var Hansen bergskriver på Kongsberg. Han fikk bruksrett til gården [[Loftstuen (Hedenstad)|Loftstuen]] i [[Hedenstad sogn]] i Sandsvær og til å drive kjøpmannskap på Kongsberg og i de nærmest omkringliggende havnene «foruden nogen skat og Tynge».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 535f.</ref>  

I 1651 fikk Hansen stadfestet sin rett til kronens part av tienden på Hadeland.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 237f.</ref> I 1651 fikk Hansen bevilling på at bøndene skulle levere tienden på Kongsberg.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 338.</ref>

Niels Hansen, var født ca. 1595 og døde i Christiania 1655<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 327.</ref>, muligens sønn av en Hans Hansen (Hammer). En datter til lagmann Otte Mogensen på Opplandene var gift med en Hans Hammer. Niels Hansens mor het Margrethe, se nedenfor.

Niels Hansen var gift første gang med  Anne Tordsdatter. Hennes navn står oppført i oversikt over stolestedenes første innehavere i Hellig Trefoldighetskirken i Christiania, innviet 10. mars 1639. "Paa Quindesiden, den Nordre Deell, dett Store Gulff No 4" lagmannens hustru oppført som "Anne Tordsdater H: Laugmands". Hun var oppført med fem steder.<ref>''Christianiæ Dom-Kirkes Bog 1632-1677'': 113.</ref>

Niels ble gift andre gang 1645 med [[Annichen Mechlenburg]]. Annichen var født ca. 1602 og døde ca. 1658. Hun var datter av [[Carsten Mechlenburg]] og [[Margrethe Schnell]], og var søster til [[Wilhelm Mechlenburg (1654–1697)|Wilhelm Mechlenburg]] og [[Nils Mechlenburg]]. Margrethe Schnell hadde først vært gift med borgermester [[Niels Nielsen Toller d.e.|Niels Nielsen Toller]], fullmektig for lagmann [[Wittiken Huus]] og viselagmann i Tønsberg. Annichen Mechlenburg var først gift med trelasthandler og byfogd [[Mads Haraldsen (d. 1642)|Mads Haraldsen]], f. ca. 1590, d. 1642. Fra dette ekteskapet nevnes kun sønnen [[Carsten Madsen Mechlenburg]], f. ca. 1630.

I et testamente etter Christopher Jenssøn datert 25. mai 1669 står det blant annet at han i åtte år fra 1635 var skolemester for den nå avdøde lagmann Niels Hanssøns barn i Christiania.<ref>''Personalhistorisk tidsskrift'' 1887: 162.</ref>

I 1657, lenge etter Niels Hansens død, ble det behandlet en tvist om Hansen bo, først på Oslo rådstue i 1657 og deretter for herredagen i 1661. Fordringshaveren vant ikke frem. En lagmannsdom avsagt av Niels Hansens svigersønn Wittikind Huus ble stadfestet!

Noe eksakt fødselsår er ikke funnet for Niels Hansens barn. Men rekkefølgen de nevnes i i ulike kilder er visstnok konstant:  

Arnt, Hans, Søfren, Peder, Frantz, Sophie, Kirsten, Jens.<ref>Karen er ikke nevnt i redegjørelser, men må også være datter av Niels og Anne.</ref>

 

* Karen. Noe eksakt fødselsår er hittil ikke funnet. Lagmann Niels Hanssen holdt forlovelsesgilde for sin datter og rådmann Peder Jørgensen i sitt hjem i Dronningensgate i Christiania den 4. januar 1637. Hun må kunne anslås å vært født ca 1617, forutsatt at hun var 20 år da hun forlovet seg med Peder.  Dette cirka fødselsår er konsistent med testamentet nevnt ovenfor.

Peder synes ikke å ha giftet seg flere ganger før 1649 da hans hustru døde i 1649. Kirkeboken for Christiania starter først i 1648 og det er ikke mulig å føre bevis basert på kirkeboken. Kirkeboken nevner ikke navn på hustruen men det er med stor sikkerhet Karen. Peder Jørgensen døde 1669.

 

* Hans Nielsen. Døde 1657 som fogd i Hallingdalens og Ringerikes fogderi. Ugift

 

* [[Søren Nielsen Hammer|Søren Nilsen]], sokneprest i [[Rakkestad prestegjeld|Rakkestad]].<ref>Han og de to neste sønnene til Nils Hansen er nevnt i sak på Herredagen i 1661. ''Norske Herredags-Dombøger'', 4. rekke, bd. II, s. 266.</ref> Søren er anslått født 1623. Søren ble i Christiania 19. oktober 1651 gift til Hillebor Madsdatter. Hun var enke etter den forrige presten i Rakkestad, Erik Madsen. Man antar at kirkebokens aldersangivelse ved ved Sørens død antas å være feil og at det skal være 54 år.  Det passer også bedre i forhold til Niels Hanssens antatte fødselsår og med opplysningen om at "Severinus Nicolai Christian(iensis)" ble dimittert fra Christiania katedralskole for Kjøbenhavns Universitet og ble student 1645. I sitt ekteskap med Hillebor hadde Søren datteren Anne Margrethe og sønnene Hans, Niels og Jens. Hans Jørgensen Ovenberg ble gift med Hr. Søfrens datter i 1670 hadde med henne flere barn, blant andre Wittikind Offenberg, født i 1672. Wittekind Offenberg ble 3.2.1712 ansatt ved Grevskapenes  Nordre kompani som premiærløytant. Kompanisjefen het Claude Wilhelm de Seve. Året etter ble kan avregnet fra samme kompani med navn premiærløytnant Ovenberg. Han var bosatt på gården Sando i Sande og var gift med Åse Nielsdatter Worm. Hans far Hans Jørgensen Ovenberg var tidligere feltprest og døde 1676. Han var sønn av presten i Råde Jørgen Hansen (1601 - 1675).

* [[Peder Nilsen Kongsberg|Peder Nilsen]]. Utnevnt til fogd i [[Follo]] 1660. Ga fra seg embetet i 1664. Gift i Kristiania 22. januar 1665 med Maren Stockfleth.

20.5.1665 ble han ved bestallingsbrev utnevnt til rådmann i Christiania. Brevet ble inndratt allerede 11.8.1665 fordi antall rådmannstillinger skulle settes ned til seks. Peder ble utnevnt til viserådmann 9.9.1670. Maren Stockfleth døde i Christiania i 1676 mens Peder døde samme sted i 1683.

I overhoffrettsdom 1699:49 angående arv etter faren nevnes det at da rådmann Peder Nielsen døde (1683) etterlot han seg et umyndig barn ved navn Niels Pedersen. Niels Pedersen Kongsberg krevde nå arven etter faren.

 

* [[Frantz Nielsen Hammer|Frantz Nilsen]], d. 1674, nevnt i 1660 i Kristiania; g.m. [[Ingeborg Mortensdatter Lælius]]. Trelasthandler og eier av sagbruk på Ringerike. Bosatt på Bragernæs

 

* Datteren Sophie var visstnok ugift.

 

* [[Kirsten Nielsdatter Hammer|Kirsten Nielsdatter]], f. ca. 1630, d. 1671, gift 9.10.1653 med [[Wittiken Huus]], neste lagmann.

 

* Jens Nielsen var lagmannens yngste sønn. Det virker sannsynlig at det er han som under navnet Ianus Nicolai ble immatrikulert ved Universitetet i København i 1649, e schola Christianiernsi. Fødselsår anslås 1627, ettersom hans bror Søren da måtte vært ca 4 år eldre enn Jens. Jens ble utnevnt til sogneprest i Lier 15. mai 1658 (side 161 i nr XII av Norske Rigsregistranter 1657 – 1660 . Han etterfulgte Paul Hansen Paus, som døde 26. februar 1658. Jens ble innsatt i embetet 9. juni 1658. Det nevnes i den forbindelse at han er forrige lagmanns sønn. Han virket i stillingen til 1677. Jens ble gift med den rike borgermester [[Niels Toller den eldre|Niels Nielsen Tollers]] datter Dorthea. Niels Nielsen Toller (ca 1591–1642) var halvbror til Annichen Mechlenburg. Hr. Jens var bosatt på [[Bragernes]]. I ekteskap sitt med Dorthea Toller etterlot han seg en sønn og tre døtre, nemlig Willum, Karen, Anne og Annichen Sophie. I alle fall ett barn ble døpt på Bragernes: «Her Jens, vor sogneprests barn, døpt 02.03.1660». Deres datter Annichen Sophie Jensdatter ble 15.9.1686 gift med kapteinløytnant Bastian Hansen Stabekk.  Jens Nielsen, sogneprest til Bragernes står oppført i skifte etter rådmann Jens Nielsen Lærschou i 1709 (Skifteregister for Drammen byfogd 1679 - 1819). Han oppføres som død og omtales som avdødes svigerfar. Hans datter Karen Toller var gift med avdøde og døde selv i 1699. Peder Nielsen Kongsberg omtales som Karens farbror og oppgis å være død. Peders sønn Niels Pedersen Kongsberg var i live. Niels Kongsberg hadde vært arveberettiget dersom Karens bror Willum hadde vært død.