Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
(legger til nøyaktig levetid og foreldre, det hører hjemme i en biografisk artikkel) |
m (fikser på noen setninger, pirk) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nils Kjær.jpg|Kjær på Grand kafe|Maler: Ørnulf af Fjorande Salicath ca 1900}} | {{thumb|Nils Kjær.jpg|Kjær på Grand kafe|Maler: Ørnulf af Fjorande Salicath ca 1900}} | ||
'''[[Nils Kjær]]'''(født 11. september 1870 i [[Holmestrand]], død 9. februar 1924) var forfatter, essayist og litterær kritiker. Han var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted. | '''[[Nils Kjær]]''' (født 11. september 1870 i [[Holmestrand]], død 9. februar 1924) var forfatter, essayist og litterær kritiker. Han var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted. | ||
Kjær vokste opp i Holmestrand som sønn av skipper Nils Henrik Kjær (1833–73) og Christine Smestad (1837–1915), og ble gift i 1896 med lærer og oversetter Fredrikke Margrete (“Maggen”) Dons (1872–1956). | Kjær vokste opp i Holmestrand som sønn av skipper Nils Henrik Kjær (1833–73) og Christine Smestad (1837–1915), og ble gift i 1896 med lærer og oversetter Fredrikke Margrete (“Maggen”) Dons (1872–1956). | ||
Kjær var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-bohemene». | Kjær var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-bohemene». Han mest kjente verk er skuespillet ''Det lykkelige valg'' fra 1913, en satirisk komedie om målsaken, avholdssak, bedehuskristendom og politisk spill. | ||
Kjær er ellers kjent for sine skarpsindige epistler, kåserier og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene. Hafikk n tilnavnet «Huggormen» og «Gullpennen», og var en kjent person i sin samtid. | |||
Kjær døde i sitt hjem «Pjåken» i Son, 52 år gammel. | |||
<br /> | <br /> | ||