Nils Lid (1890–1958): Forskjell mellom sideversjoner

Tilleggsoppl og referanse
(→‎Liv og virke: Ble etterfulgt av Knut Kolsrud (1916-1989))
(Tilleggsoppl og referanse)
Linje 9: Linje 9:
Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i Nordfjordeid , og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania.  
Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i Nordfjordeid , og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania.  


Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var ''Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss''. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved [[Voss landsgymnas]]. Her var han til1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap.  
Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var ''Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss''. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved [[Voss landsgymnas]]. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved [[Norsk folkeminnesamling|Norsk Folkeminnesamling]].


I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr. philos.  på avhandlingen ''Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område''.
I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr. philos.  på avhandlingen ''Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område''.
Linje 15: Linje 15:
I 1935 ble Lid dosent i nynorsk og i 1940 ble han, som den første i landet, utnevnt til professor i etnologi.  Han satt i stillingen til sin død. Han ble etterfulgt av [[Knut Kolsrud (1916–1989|Knut Kolsrud]] (1916-1989).
I 1935 ble Lid dosent i nynorsk og i 1940 ble han, som den første i landet, utnevnt til professor i etnologi.  Han satt i stillingen til sin død. Han ble etterfulgt av [[Knut Kolsrud (1916–1989|Knut Kolsrud]] (1916-1989).


Blant Nils Lid viktigste arbeider kan nevnes  ''Joleband og vegetasjonsguddom'' (1928) og ''Jolesveinar og grøderikdomsgudar'' (1933).
Blant Nils Lid viktigste arbeider kan nevnes  ''Joleband og vegetasjonsguddom'' (1928) og ''Jolesveinar og grøderikdomsgudar'' (1933).  


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Linje 33: Linje 33:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1013/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955].
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1013/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955].
*Aftenposten 2. mai 1958, redaksjonell nekrolog over Nils Lid.
*Aftenposten 2. mai 1958, redaksjonell nekrolog over Nils Lid.
*Helge Refsum om Nils Lid i Norsk biografisk leksikon (1938).
*[http://nbl.snl.no/Nils_Lid Leif Torgersen Axell om Nils Lid i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Nils_Lid Leif Torgersen Axell om Nils Lid i Norsk biografisk leksikon].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0319.html Hvem er Hvem 1948 om Nils Lid].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0319.html Hvem er Hvem 1948 om Nils Lid].
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer