Nils Lid (1890–1958): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Nils Lid faksimile Aftenposten 1958.JPG|Faksimile fra Aftenposten 2. mai 1958: utsnitt av redaksjonell nekrolog over Nils Lid. }}  
<onlyinclude>{{thumb høyre| Nils Lid faksimile Aftenposten 1958.JPG|Faksimile fra Aftenposten 2. mai 1958: utsnitt av redaksjonell nekrolog over Nils Lid. }}  
 
'''[[Nils Lid (1890–1958)|Nils Lid]]''' (født 16. januar 1890 på [[Voss]], død 30. april 1958 i [[Oslo]]) var folkelivsforsker og språkmann, professor i [[etnologi]] fra 1940, landets første.</onlyinclude>
'''[[Nils Lid (1890–1958)|Nils Lid]]''' (født 16. januar 1890 på [[Voss]], død 30. april 1958 i [[Oslo]]) var folkelivsforsker og språkmann, professor i [[etnologi]] fra 1940, landets første.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 7: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i [[Nordfjordeid]], og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania. I sine unge år drev Lid også med boksing.<ref>Intervju med folklorist [[Ronald Grambo]]</ref>  
<onlyinclude>Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i [[Nordfjordeid]], og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania. I sine unge år drev Lid også med boksing.<ref>Intervju med folklorist [[Ronald Grambo]]</ref>  


Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var ''Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss''. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved [[Voss landsgymnas]]. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved [[Norsk Folkeminnesamling]].
Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var ''Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss''. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved [[Voss landsgymnas]]. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved [[Norsk Folkeminnesamling]].


I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr.philos. på avhandlingen ''Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område''.
I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr.philos. på avhandlingen ''Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område''.</onlyinclude>


I 1935 ble Lid dosent i nynorsk og i 1940 ble han, som den første i landet, utnevnt til professor i etnologi.  Han satt i stillingen til sin død. Han ble etterfulgt av [[Knut Kolsrud (1916–1989|Knut Kolsrud]] (1916-1989).
I 1935 ble Lid dosent i nynorsk og i 1940 ble han, som den første i landet, utnevnt til professor i etnologi.  Han satt i stillingen til sin død. Han ble etterfulgt av [[Knut Kolsrud (1916–1989|Knut Kolsrud]] (1916-1989).
Linje 52: Linje 51:
[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
{{bm}}
<references />
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
{{bm}}{{F1}}