Nils O. Kolberg: Forskjell mellom sideversjoner

Han var den eldste sønnen til gårdbruker, organist og [[emissær]] [[Paul Nilsen Kolberg]] (1859–1939) og Olava Marie Hansen (1867-etter 1947). Nils og familien bodde på Kolberg søndre, ikke langt fra [[Onsøy kirke]] der faren var organist. Før broren Sigurd fødes 1. mars 1907 hadde de flyttet til [[Aasgaarden (Borre gnr 2/1)|Aasgaarden]] i [[Borre]], og ved [[Folketellingen 1910]] hadde Nils åtte hjemmeværende søsken.

I 1912–13 studerte Nils Kolberg ved Musikkonservatoriet i Oslo, og reiste så til Stavanger der han studerte ved NMS' misjonsskole (kull XI) fra 1914–1918. 30. juni 1918 ble han ordinert til misjonsprest av biskop [[Bernt Støylen]] i Kristiansand, og reiste deretter til USA for å studere språk ved Kennedy School of Missions i Hartford.

Fra USA reiste han i 1920 til Yiyang misjonsstasjon i Hunanprovinsen sørøst i Kina. Her deltok han i stasjonsarbeidet og arbeidet først i en del av distriktet frem til 1924, før området ble utvidet til å omfatte hele området som stasjonen dekket. I tillegg bestyrte han gutteskolen, underviste på skolen som utdannet lærerinner og arbeidet med å utvikle en melodibok til den lutherske salmeboken. Under oppholdet møtte han Helga Lovise Fjeldly som hadde reist ut til Kina for NMS i 1921. Hun var utdannet som sykepleierske ved [[Bethesda sykehus]] i Fredrikstad 1918&ndash;19 og [[Rikshospitalet]] i 1919, Indremisjonsselskapets bibelskole i 1920, med påfølgende språkutdannelse ved Kingsmead i England i 1921.<ref>''Norsk misjonsleksikon. 2'' (1966).</ref>

I 1930 reiste familien igjen til Kina, denne gangen til misjonsstasjonen i Tungping. Tre år senere fikk Helga store hjerteproblemer og var døden nær, så hun ble bragt til Taohwalun og dr. Vogt. Han mente at det ikke var håp, men hun ble helbredet etter forbønn.<ref>Torset (1979): s. 126&ndash;27.</ref> 25. mars 1935 fikk de beskjed om at «de røde» befant seg i Maukow, 25 kilometer unna, og at de gikk med ilmarsj for å få tak i misjonærene. Nils sørget for å få leiet en båt som kunne ta dem sørover før han pakket viktige papirer, regnskapsbøker m.m. Nils, familien og andre fra misjonsstasjonen bordet båten som også hadde mange kinesiske passasjerer på flukt. Om ettermiddagen neste dag ankom båten utposten i Machitan, og der ble det bestemt at Marianne Dalland og Nils skulle vente på nyheter hjemmefra mens tilsynsmann Einar Smebye, Antonie Hagen Torset, konen Helga og Johanne Margrethe skulle reise videre til Changsha.<ref>Torset (1979): s. 59 og videre.</ref>   

Nils' helse gjorde at de i 1937 reiste hjem til Norge for godt.<ref>Birkeli (1959): s. 96.</ref> Vel hjemme bosatte de seg i Fredrikstad.<ref>Birkeli (1959): s. 257.</ref> I Norge underviste Nils kommende misjonærer i kinesisk i Oslo,<ref>Vogt (1947): s. 16.</ref> kinesisk tolk, assisterte ved Universitetsbibliotekets katalogisering av kinesiske publikasjoner og deltok i hjemmearbeidet gjennom reisevirksomhet.<ref>'''Norsk misjonsleksikon. 2'' (1966).</ref> Det sies at han hadde absolutt gehør. Dette illustreres av en anekdote Marie Johannessen (1910&ndash;1984), som traff ham på misjonsforeningsmøter i private hjem, gjenfortalte: «''Da Nils Kolberg var i Kina, så reiste han rundt og møtte folk. En gang hadde han vært i en annen provins og der kom han i snakk med en blind mann. I samtalens løp spurte den blinde han «hvilken provins kommer du fra?»''»<ref>Wiktor Tvete i samtale med [[:Bruker:Siri J|Siri Johannessen]] 14. januar 2016.</ref>