Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Noe mer, takk VID og Gunnar S :)
Ingen redigeringsforklaring |
(Noe mer, takk VID og Gunnar S :)) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nils O Kolberg.jpg|Nils O. Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948.}} | {{thumb|Nils O Kolberg.jpg|Nils O. Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948.}} | ||
{{thumb|Helga L Kolberg.jpg|Helga Lovise Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948.}} | {{thumb|Helga L Kolberg.jpg|Helga Lovise Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948.}} | ||
'''[[Nils O. Kolberg|Nils Olaus Kolberg]]''' (født på [[Kolberg søndre (Fredrikstad, gnr 28/6)|Kolberg søndre]] i [[Onsøy]] [[19. oktober]] [[1891]], død [[7. februar]] [[1989]] i Onsøy) var en misjonsprest som virket i Kina for [[det Norske Misjonsselskap]] (NMS) fra 1920 til 1937 med et tre-årig opphold i Norge 1927–30, og deretter bedrev reisevirksomhet for NMS på hjemmefronten. I Kina traff Nils sykepleier Helga Lovise Fjeldly fra [[Vikene (Fredrikstad)|Vikene]] i Onsøy (1894–1979), og de ble viet i Yiyang 21. januar 1922. Hun var datter av fiskeren Johan Olaves Olsen og Mina Kristine f. Gundersen. Nils og Helga fikk datteren Johanne Margrethe g. Norvall, ca. 1927.<ref>Torset (1979): 60.</ref> | '''[[Nils O. Kolberg|Nils Olaus Kolberg]]''', på kinesisk kjent som '''枸 理 白''' (Ke Li-bai), (født på [[Kolberg søndre (Fredrikstad, gnr 28/6)|Kolberg søndre]] i [[Onsøy]] [[19. oktober]] [[1891]], død [[7. februar]] [[1989]] i Onsøy) var en misjonsprest som virket i Kina for [[det Norske Misjonsselskap]] (NMS) fra 1920 til 1937 med et tre-årig opphold i Norge 1927–30, og deretter bedrev reisevirksomhet for NMS på hjemmefronten. I Kina traff Nils sykepleier Helga Lovise Fjeldly fra [[Vikene (Fredrikstad)|Vikene]] i Onsøy (1894–1979), og de ble viet i Yiyang 21. januar 1922. Hun var datter av fiskeren Johan Olaves Olsen og Mina Kristine f. Gundersen. Nils og Helga fikk datteren Johanne Margrethe g. Norvall, ca. 1927.<ref>Torset (1979): 60.</ref> | ||
Han var den eldste sønnen til gårdbruker, organist og [[emissær]] [[Paul Nilsen Kolberg]] (1859–1939) og Olava Marie Hansen (1867-etter 1947). Nils og familien bodde på Kolberg søndre, ikke langt fra [[Onsøy kirke]] der faren var organist. Før broren Sigurd fødes 1. mars 1907 hadde de flyttet til [[Aasgaarden (Borre gnr 2/1)|Aasgaarden]] i [[Borre]], og ved [[Folketellingen 1910]] hadde Nils åtte hjemmeværende søsken. | Han var den eldste sønnen til gårdbruker, organist og [[emissær]] [[Paul Nilsen Kolberg]] (1859–1939) og Olava Marie Hansen (1867-etter 1947). Nils og familien bodde på Kolberg søndre, ikke langt fra [[Onsøy kirke]] der faren var organist. Før broren Sigurd fødes 1. mars 1907 hadde de flyttet til [[Aasgaarden (Borre gnr 2/1)|Aasgaarden]] i [[Borre]], og ved [[Folketellingen 1910]] hadde Nils åtte hjemmeværende søsken. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I 1930 reiste familien igjen til Kina, denne gangen til misjonsstasjonen i Tungping. Tre år senere fikk Helga store hjerteproblemer og var døden nær, så hun ble bragt til Taohwalun og dr. Vogt. Han mente at det ikke var håp, men hun ble helbredet etter forbønn.<ref>Torset (1979): s. 126–27.</ref> 25. mars 1935 fikk de beskjed om at «de røde» befant seg i Maukow, 25 kilometer unna, og at de gikk med ilmarsj for å få tak i misjonærene. Nils sørget for å få leiet en båt som kunne ta dem sørover før han pakket viktige papirer, regnskapsbøker m.m. Nils, familien og andre fra misjonsstasjonen bordet båten som også hadde mange kinesiske passasjerer på flukt. Om ettermiddagen neste dag ankom båten utposten i Machitan, og der ble det bestemt at Marianne Dalland og Nils skulle vente på nyheter hjemmefra mens tilsynsmann Einar Smebye, Antonie Hagen Torset, konen Helga og Johanne Margrethe skulle reise videre til Changsha. Tre dager senere, 28. mars, reiste Nils og Marianne til Yiyang. Da hadde «de røde» tatt inn på stasjonen i Tungping. Nils og Helga kunne ikke reise tilbake til den ramponerte stasjonen før etter påsken 1936.<ref>Torset (1979): s. 59 og videre.</ref> | I 1930 reiste familien igjen til Kina, denne gangen til misjonsstasjonen i Tungping. Tre år senere fikk Helga store hjerteproblemer og var døden nær, så hun ble bragt til Taohwalun og dr. Vogt. Han mente at det ikke var håp, men hun ble helbredet etter forbønn.<ref>Torset (1979): s. 126–27.</ref> 25. mars 1935 fikk de beskjed om at «de røde» befant seg i Maukow, 25 kilometer unna, og at de gikk med ilmarsj for å få tak i misjonærene. Nils sørget for å få leiet en båt som kunne ta dem sørover før han pakket viktige papirer, regnskapsbøker m.m. Nils, familien og andre fra misjonsstasjonen bordet båten som også hadde mange kinesiske passasjerer på flukt. Om ettermiddagen neste dag ankom båten utposten i Machitan, og der ble det bestemt at Marianne Dalland og Nils skulle vente på nyheter hjemmefra mens tilsynsmann Einar Smebye, Antonie Hagen Torset, konen Helga og Johanne Margrethe skulle reise videre til Changsha. Tre dager senere, 28. mars, reiste Nils og Marianne til Yiyang. Da hadde «de røde» tatt inn på stasjonen i Tungping. Nils og Helga kunne ikke reise tilbake til den ramponerte stasjonen før etter påsken 1936.<ref>Torset (1979): s. 59 og videre.</ref> | ||
Kirkebøker, blant annet fra Wumafang menighet i Yiyang distriktet, viser at Nils Kolberg også var ansvarlig for kirkelige handlinger som dåp.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/61137/8 VID, Det Norske Misjonsselskap - utland - Kina (Hunan), Dm/L0019: Ministerialbok nr. 57, 1920-1949, s. 4-5]</ref> | |||
== Retur til Norge og videre arbeid der == | == Retur til Norge og videre arbeid der == | ||