Skribenter
660
redigeringer
smårettinger
(Ny artikkel - men har flettet inn det meste av det som sto her fra før.) |
(smårettinger) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Skandfer begynte med båtreparasjoner i 20-årsalderen, i fjæresteinene hjemme på Renså. Han tok fra hverandre og bygget opp igjen en 24 fots [[Leksikon:Klinkbygging|klinkbygget]] åpen sneseiler (muligens «Alfa»). Deretter nybygget han den 45 fot store kutteren «Terje Vigen», den hadde dekk og sneseil, men var trolig også klinkbygget. Denne båten prøvde han også selv på fiske, før han solgte den videre. Det er sagt at han allerede på dette tidspunktet skal ha hatt ambisjonen om å utvikle forbedrede bruks- og fiskebåter for nordnorske forhold. Han innså uansett at han måtte skaffe seg mer erfaring og kunnskaper om han skulle kunne gjøre det til noe som båtbygger.<ref>HT 1927?; Isachsen 1919, side 186; Klausen 2009:13; N.N u.å., side 9.</ref> | Skandfer begynte med båtreparasjoner i 20-årsalderen, i fjæresteinene hjemme på Renså. Han tok fra hverandre og bygget opp igjen en 24 fots [[Leksikon:Klinkbygging|klinkbygget]] åpen sneseiler (muligens «Alfa»). Deretter nybygget han den 45 fot store kutteren «Terje Vigen», den hadde dekk og sneseil, men var trolig også klinkbygget. Denne båten prøvde han også selv på fiske, før han solgte den videre. Det er sagt at han allerede på dette tidspunktet skal ha hatt ambisjonen om å utvikle forbedrede bruks- og fiskebåter for nordnorske forhold. Han innså uansett at han måtte skaffe seg mer erfaring og kunnskaper om han skulle kunne gjøre det til noe som båtbygger.<ref>HT 1927?; Isachsen 1919, side 186; Klausen 2009:13; N.N u.å., side 9.</ref> | ||
I 1898 dro derfor Skandfer til Larvik, hvor han gikk i lære hos Colin Archer i vel ett års tid. Samtidig tok han et kurs ved Den teknisk aftenskole. Hos Archer hadde Skandfer forskjellige arbeidsoppgaver, alt fra arbeide på tegnekontoret til både tømrer- og snekkeroppgaver. Archer ga han både praktisk og teoretisk opplæring, og tilgang til sitt store bibliotek. Da Skandfer forlot Archer fikk han en sølvpokal hos læremesteren med inskripsjonen «Til min dyktigste elev», og tilbud om en stilling ved et yachtverft i [[England]]. Dette avslo han – han ville reise “hjem” for å utvikle fiskefartøyer for Nord-Norge.<ref>HT 3/1 1981; Hjemmesiden til M/K Hermes II; Klausen 2009, side 14; Nordlandsposten 18/4 1935.</ref> | I 1898 dro derfor Skandfer til Larvik, hvor han gikk i lære hos Colin Archer i vel ett års tid. Samtidig tok han et kurs ved Den teknisk aftenskole. Hos Archer hadde Skandfer forskjellige arbeidsoppgaver, alt fra arbeide på tegnekontoret til både tømrer- og snekkeroppgaver. Archer ga han både praktisk og teoretisk opplæring, og tilgang til sitt store bibliotek. Da Skandfer forlot Archer fikk han en sølvpokal hos læremesteren med inskripsjonen «Til min dyktigste elev», og tilbud om en stilling ved et yachtverft i [[England]]. Dette avslo han – han ville reise “hjem” for å utvikle fiskefartøyer for Nord-Norge.<ref>HT 3/1 1981; Hjemmesiden til M/K Hermes II; Klausen 2009, side 14; Nordlandsposten 18/4 1935.</ref> | ||
| Linje 65: | Linje 64: | ||
== Betydning som båtbygger == | == Betydning som båtbygger == | ||
Skandfers betydning som båtbygger knytter seg til både det båt- og fiskerihistoriske, og det industrihistoriske. Han hadde også stor betydning på det lokalhistoriske plan, særlig i Vefsn og Sandnessjøen. | Skandfers betydning som båtbygger knytter seg til både det båt- og fiskerihistoriske, og det industrihistoriske. Han hadde også stor betydning på det lokalhistoriske plan, særlig i Vefsn og Sandnessjøen. | ||
Med bortimot 300 produserte fartøyer i perioden 1900-1920 er det klart at selve båtproduksjonen hadde en direkte betydning for sammensetningen av fiskeflåten. Det var med Skandfers båter at de kravellbygde dekksbåtene begynte å få noen utbredelse i landsdelen.<ref>HT 3/1 1981.</ref> Båtteknologisk sett kan man si at det var Skandfers fortjeneste lå i tilpasningen av disse nye ideene til nordnorske forhold og behov. Skandfer hadde som uttalt målsetning å bygge moderne, sikre og hensiktsmessige båter til en overkommelig pris. Det med «overkommelig pris» kan muligens diskuteres – båtene var ikke billige, og det er sagt at bare de beste fiskerne hadde råd til en «Skandfer-båt». Men båtene var velseilende, lette å manøvrere og utmerkede sjøbåter. Skandfer mottok flere priser for båtene sine: »Brand» fikk bronsemedalje på en utstilling in [[Harstad]] i 1991. Den 58 fot store kutteren ”Nord-Norge” fikk sølvmedalje under jubileumsutstillingen i [[Kristiania]] i 1914.<ref>Isachsen 1919, side 188; Klausen 2009, side 20-22.</ref> | Med bortimot 300 produserte fartøyer i perioden 1900-1920 er det klart at selve båtproduksjonen hadde en direkte betydning for sammensetningen av fiskeflåten. Det var med Skandfers båter at de kravellbygde dekksbåtene begynte å få noen utbredelse i landsdelen, på bekostning av de gamle åpne nordlandsbåtene.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, side 185.</ref> Båtteknologisk sett kan man si at det var Skandfers fortjeneste lå i tilpasningen av disse nye ideene til nordnorske forhold og behov. Skandfer hadde som uttalt målsetning å bygge moderne, sikre og hensiktsmessige båter til en overkommelig pris. Det med «overkommelig pris» kan muligens diskuteres – båtene var ikke billige, og det er sagt at bare de beste fiskerne hadde råd til en «Skandfer-båt». Men båtene var velseilende, lette å manøvrere og utmerkede sjøbåter. Skandfer mottok flere priser for båtene sine: »Brand» fikk bronsemedalje på en utstilling in [[Harstad]] i 1991. Den 58 fot store kutteren ”Nord-Norge” fikk sølvmedalje under jubileumsutstillingen i [[Kristiania]] i 1914.<ref>Isachsen 1919, side 188; Klausen 2009, side 20-22.</ref> | ||
Også i selve produksjonsprosessen innvarslet Skandfer en ny tid. Trebåtbygging i Nord-Norge hadde historisk (med noen få unntak) vært en slags «gårdsproduksjon», mens Skandfers produksjon foregikk på industriell skala. Han var også en av de første nordpå som konstruerte sin båter etter gjennomført moderne prinsipper, der hver detalj var beregnet og tegnet på forhånd.<ref>HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref> Båtbyggere i Nord-Norge hadde jo tradisjonelt ikke forholdt seg til byggetegninger, men basert seg mer på modeller, formler og “håndbåren kunnskap”. | Også i selve produksjonsprosessen innvarslet Skandfer en ny tid. Trebåtbygging i Nord-Norge hadde historisk (med noen få unntak) vært en slags «gårdsproduksjon», mens Skandfers produksjon foregikk på industriell skala. Han var også en av de første nordpå som konstruerte sin båter etter gjennomført moderne prinsipper, der hver detalj var beregnet og tegnet på forhånd.<ref>HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref> Båtbyggere i Nord-Norge hadde jo tradisjonelt ikke forholdt seg til byggetegninger, men basert seg mer på modeller, formler og “håndbåren kunnskap”. | ||
| Linje 80: | Linje 77: | ||
Selv om båtbyggeriet ble solgt på tvangsauksjon i 1921 – i likhet med disponentboligen i Sandnessjøen – forlot ikke Skandfer Kulstadsjøen før i 1923. Trolig leide han bolig her i påvente av å komme til enighet med Vefsn kommune om en videreføring av båtbyggervirksomheten på stedet. Vefsn kommunen hadde riktignok kjøpt opp Kulstadsjøen, muligens med henblikk på å videreføre Skandfers virksomhet – men dette ble det aldri noe av. Delvis kan dette ha skyldtes at kommunen så for seg å tjene mer penger på å overlate stedet til [[Nordlandsbanen]], delvis kan kanskje gamle konflikter med den lokale makteliten ha blusset opp igjen og vært med på å hindre Skandfer i å starte opp på nytt. I 1923, like etter at kona var død av sykdom, ble han og barna kastet ut av boligen i Kulstadsjøen.<ref>Jacobsen 1977, side 195; Klausen 2009, sidene 32-37.</ref> | Selv om båtbyggeriet ble solgt på tvangsauksjon i 1921 – i likhet med disponentboligen i Sandnessjøen – forlot ikke Skandfer Kulstadsjøen før i 1923. Trolig leide han bolig her i påvente av å komme til enighet med Vefsn kommune om en videreføring av båtbyggervirksomheten på stedet. Vefsn kommunen hadde riktignok kjøpt opp Kulstadsjøen, muligens med henblikk på å videreføre Skandfers virksomhet – men dette ble det aldri noe av. Delvis kan dette ha skyldtes at kommunen så for seg å tjene mer penger på å overlate stedet til [[Nordlandsbanen]], delvis kan kanskje gamle konflikter med den lokale makteliten ha blusset opp igjen og vært med på å hindre Skandfer i å starte opp på nytt. I 1923, like etter at kona var død av sykdom, ble han og barna kastet ut av boligen i Kulstadsjøen.<ref>Jacobsen 1977, side 195; Klausen 2009, sidene 32-37.</ref> | ||
I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1914, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han | I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1914, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref> | ||
Nils Skandfer døde 27. juni<ref> | Nils Skandfer døde 27. juni<ref>Eller 7. juni, jfr. hjemmesiden til M/K Hermes II.</ref> 1954, nesten 84 år gammel. Han er begravet på Renså kirkegård. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 98: | Linje 95: | ||
*Klausen, Ann Kristin: “Nils Skandfer – Nordnorsk båtbygger og konstruktør”. I ''Skandfer'', red. Klausen, Utnes og Øksendal, side 6-39. Vefsn Museumslag, Mosjøen, 2009. | *Klausen, Ann Kristin: “Nils Skandfer – Nordnorsk båtbygger og konstruktør”. I ''Skandfer'', red. Klausen, Utnes og Øksendal, side 6-39. Vefsn Museumslag, Mosjøen, 2009. | ||
*Sefland, Magnus: «Båtbyggjaren Nils Skandfer og nokre av båtane han bygde.» ''Isflaket'' - Organ for Ishavsmuseets venner, nr. 4/2009. | *Sefland, Magnus: «Båtbyggjaren Nils Skandfer og nokre av båtane han bygde.» ''Isflaket'' - Organ for Ishavsmuseets venner, nr. 4/2009. | ||
| Linje 107: | Linje 100: | ||
*N.N.: ''Fiskebåtenes utvikling i Nord-Norge og de tryggere og bedre arbeidsforhold fiskerne derved fikk''. Artikkel, ukjent hvorvidt publisert, og evt. hvor og når. | *N.N.: ''Fiskebåtenes utvikling i Nord-Norge og de tryggere og bedre arbeidsforhold fiskerne derved fikk''. Artikkel, ukjent hvorvidt publisert, og evt. hvor og når. | ||
* | *Thorsvik, Eivind: ''Ut mot hav. Fiskerihistorie for Nordland''. Nordland fylkes fiskarlag, Bodø, 1977. | ||
*Utnes, Dag: "En skute ved navn Skandfer". I ''Skandfer'', red. Klausen, Utnes og Øksendal, side 40-67. Vefsn Museumslag, Mosjøen, 2009. | *Utnes, Dag: "En skute ved navn Skandfer". I ''Skandfer'', red. Klausen, Utnes og Øksendal, side 40-67. Vefsn Museumslag, Mosjøen, 2009. | ||
Dessuten flere avisutklipp fra Harstad Tidende (HT), dessverre ofte udaterte, samt kilder på nett (se "Lenker" under). | Dessuten flere avisutklipp fra Harstad Tidende (HT) og Nordlandsposten, dessverre ofte udaterte, samt kilder på nett (se "Lenker" under). | ||
== Lenker == | == Lenker == | ||