Skribenter
660
redigeringer
småtterier
m (flyttet på bilder - det blir penere så snart mer tekst kommer (snart...)) |
(småtterier) |
||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator|prokurator]] Anders Gytt i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset etter at dette ble delt opp. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søstersønnen Jørgen Sverdrup Hersleb, som slo seg ned på Nord-Herøy.<ref>P. Solheim 1986, side 8.</ref> | Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator|prokurator]] Anders Gytt i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset etter at dette ble delt opp. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søstersønnen Jørgen Sverdrup Hersleb, som slo seg ned på Nord-Herøy.<ref>P. Solheim 1986, side 8.</ref> | ||
Jørgen Sverdrup Hersleb hadde én sønn, | Jørgen Sverdrup Hersleb hadde én sønn, [[Svend Borchmann Hersleb]]. Han ble etter hvert professor i teologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Datteren Else Marie Meyer Hersleb ble gift med [[Jonas Greger Walnum]] (etter å ha blitt enke etters sin første mann, handelsmannen [[Tøger Bech]] på [[Kulstadsjøen]] i [[Vefsn]], bare 20 år gammel). Walnum var da gjestgiver og handelsmann i [[Sandnessjøen]]. Walnum kjøpte Nord-Herøygodset av svigerfaren i 1801, og han bosatte seg som [[proprietær]] på Nord-Herøy. Walnum skal, i følge [[Paul Solheim]], ha satt «garden i ein framifrå stand»<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref>, med tre stuebygninger og et tun og en hage som var velstelt og vakkert utformet. Han var ellers, i følge Solheim «ein særs venesel og omgjengeleg mann [...] [ein]akta og avhalden og ein særs rettvis mann». Jørgen Walnum drev gården frem til [[1836]], og døde 27. mars [[1838]].<ref>P. Solheim 1986, side 9-11.</ref> | ||
Else Marie og Jonas Greger Walnum fikk 15 barn, deriblant Johanne («Hanna») som ble gift med [[fogd]] [[Hans Holst]] i [[Salten]], og sønnen [[Jørgen Olaus Walnum]]. Jørgen Walnum var presteutdannet, og virket som [[kapellan]] og [[sogneprest]] i Herøy fra [[1827]] til [[1867]].<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref> Han holdt | Else Marie og Jonas Greger Walnum fikk 15 barn, deriblant Johanne («Hanna») som ble gift med [[fogd]] [[Hans Holst]] i [[Salten]], og sønnen [[Jørgen Olaus Walnum]]. Jørgen Walnum var presteutdannet, og virket som [[kapellan]] og [[sogneprest]] i Herøy fra [[1827]] til [[1867]], og overtok også Nord-Herøygodset etter farens død i 1838.<ref>P. Solheim 1986, side 9-11.</ref> Han holdt til på [[Leksikon:Prestegård|prestegården]] på [[Sør-Herøy]], også etter farens død. Etter at Jørgen Walnum sluttet som prest og flyttet fra Herøy styrte sønnen hans, Aleksander Walnum, Nord-Herøygodset en tid før det ble solgt. Eiendommene i [[Hemnes kommune|Hemnes]], [[leksikon:landskyld|skyldsatt]] til 102 daler, ble solgt samlet til Hemnes kommune i [[1874]], og videresolgt til brukerne.<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref> | ||
{{utdypende artikkel|Jørgen Olaus Walnum}} | |||
=== 1800-tallet === | === 1800-tallet === | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
[[Bilde:HHHansen på Nord-Herøy.jpg|thumb|Hans Herman Hansen med familie. {{byline|Muligens Hagbart Hansen}}]] | [[Bilde:HHHansen på Nord-Herøy.jpg|thumb|Hans Herman Hansen med familie. {{byline|Muligens Hagbart Hansen}}]] | ||
[[Bilde:Silvalen postkort.jpg|thumb|left|Silvalen rundt år 1900. {{byline|ukjent}}]] | [[Bilde:Silvalen postkort.jpg|thumb|left|Silvalen rundt år 1900. {{byline|ukjent}}]] | ||
<!--Det var antagelig etter Jonas Walnums død, at gården ble delt i to større bruk, som hadde husa saman der garden framleis ligg. Det er mykje truleg at bruk som Hokleppen og Grindstranda låg under Silvalen Store, altså Nyheim, på denne tid. Dei blei nok frådelt Nord-Herøy i denne tida.<ref>P. Solheim 1986, side 11.</ref> .... Senere overtok Hans H. Hansen...H.H.Hansen var gårdbruker og "notreder" (?), og hadde kjøpt Nord-Herøy gård av Walnum i 1870. 1870 og 80-årene var en (siste) glansperiode for Nord-Herøy gård. Hansen gikk konkurs i ????, og gården ble solgt til ??Dahl??.--> | |||
Nord-Herøy gård ble delt i to [[bruk]] en gang rundt [[1840]]. Peder Broch Gyth Olsen hadde den vestlige delen, og Johan Fredrik Olsen Evjen (f. [[1811]] i [[Ulvik]] i [[Salten]], d. [[1849]] på [[Seløy]]) den østre. I 1849 overtok [[Andreas Kr. Bech]] denne delen. De to brukene hadde husene sine på samme tunet.<ref>P. Solheim, 1986. Solheim omtaler Broch som «Per Brok».</ref> | Nord-Herøy gård ble delt i to [[bruk]] en gang rundt [[1840]]. Peder Broch Gyth Olsen hadde den vestlige delen, og Johan Fredrik Olsen Evjen (f. [[1811]] i [[Ulvik]] i [[Salten]], d. [[1849]] på [[Seløy]]) den østre. I 1849 overtok [[Andreas Kr. Bech]] denne delen. De to brukene hadde husene sine på samme tunet.<ref>P. Solheim, 1986. Solheim omtaler Broch som «Per Brok».</ref> | ||
== Eksterne lenker == | |||
*''[http://no.wikipedia.org/wiki/Svend_Borchmann_Hersleb Svend Borchmann Hersleb] på Wikipedia'' | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||