Nord-Herøy: Forskjell mellom sideversjoner

{{Infoboks matrikkelgård|

navn=Nord-Herøy|

<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Silvalen på postkort fra 1920-tallet.jpg|thumb|Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten.{{byline|H. Benonisen}}]]</includeonly>'''[[Nord-Herøy]]''' er den største øya i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] i Nordland. Arealet er 8,9 km².

{{sitat|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk."|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude>

Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref>

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra [[1647]]. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på [[Torget]], som også var krongods.<ref>P. Solheim, "Den gamle bygda", side 5 og 1986, side 6-7.</ref> Baron [[Peder Jespersen]] ble født på Nord-Herøy, i følge [[Albert Chr. Dass]]<ref>K. Jakobsen, 1979.</ref>.

Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd|kanselliråd]] Albert Angell i [[Trondheim]], etterpå hos fogd og lagmann Peter Lorentzen Angell på Torget. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref>

Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator|prokurator]] Anders Gytt i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt  til en [[Johan Christian Hvid|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref>

Else Marie og Jonas Greger Walnum fikk 15 barn, deriblant Johanne («Hanna») som ble gift med [[fogd]] [[Hans Holst]] i [[Salten]], og sønnen [[Jørgen Olaus Walnum]]. Jørgen Walnum var presteutdannet, og virket som [[kapellan]] og [[sogneprest]] i Herøy fra [[1827]]<ref>Coldevin 1943, side 164, skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref> til [[1867]], og overtok også Nord-Herøygodset i [[1836]]. Han holdt til på [[Leksikon:Prestegård|prestegården]] på [[Sør-Herøy]], også etter farens død i [[1838]]. Etter at Jørgen Walnum sluttet som prest og flyttet fra Herøy styrte sønnen hans, Alexander Walnum, Nord-Herøygodset en tid før det ble solgt. Eiendommene i [[Hemnes kommune|Hemnes]], [[leksikon:landskyld|skyldsatt]] til 102 daler, ble solgt samlet til Hemnes kommune i [[1874]], og videresolgt til brukerne.<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11.</ref>

Nord-Herøy ble delt opp i flere bruk, og forpaktet bort en gang rundt [[1840]], antagelig like etter Jonas Walnums død. Jørgen O. Walnum bodde som sagt på prestegården på [[Sør-Herøy]], snarere enn på slektsgården Nord-Herøy. Selve hovedgården ble da delt og leiet ut som to bruk, skjønt begge brukene fortsatte å ha husene liggende sammen på det gamle tunet.<ref>P. Solheim 1986, side 11.</ref> Peder Broch Gyth Olsen, fra Mo i Vefsn, hadde den vestlige delen, og Johan Fredrik Olsen Evjen (f. [[1811]] i [[Ulvik]] i [[Salten]], d. [[1849]] på [[Seløy]]) den østre. I 1849 overtok [[Andreas Kr. Bech]] det østre bruket.<ref>Coldevin 1843, sidene 164-165; Solheim 1986, side 26.</ref>

Peder Broch hadde imidlertid en stesønn, [[Hans Herman Hansen]] (født [[1843]]), sønn av konas første ektemann Hans Hermann Kristensen (død 1843), som med tiden skulle bli kjent som selveste «Hansen på Nord-Herøy».<ref>P. Solheim 1986, side 11.</ref> H. H. Hansen samlet den gamle hovedgården på Nord-Herøy igjen, da han kjøpte begge brukene av Aleksander Walnum i 1870. Han var gift med Sofie Kristoffersen fra [[Søvik]] eller [[Alstahaug]], og hadde mange barn.<ref>Coldevin 1843, sidene 164-165; Solheim 1986, side 11-12.</ref>

Hansen, som hadde vært styrmann<ref>Solheim 1986, side 16.</ref> i ungdommen, drev det stort som jekteeier og notreder i forbindelse med [[Fiskeri i Herøy (Nordland)|sildefiskeriene]] på 1870- og 1880-tallet. Han tilvirket [[klippfisk]], [[tørrfisk]], rogn, [[tran]] og [[saltsild]]. Ved Nord-Herøyvågen var det ført opp store sjøhus, der mengder med sild ble saltet. Der var det også en stor bygning - «kontorbygninga» - med kontorer og lagerrom, samt innkvartering av arbeidsfolk i andreetasjen. I tillegg drev han stort også i forbindelse med selve gårdsdriften. På hans tid fødde Nord-Herøy gård 25-30 kyr, 3 hester og 70-80 sauer, og hadde 12 husmannsplasser. Sildeårene i Herøy var imidlertid over rundt [[1890]], og det gikk etterhvert nedover med Hansen på Nord-Herøy. Til slutt måtte han gi opp, og han reiste fra Herøy rundt år [[1900]].<ref>ref. på årstall?</ref> Gården ble drevet en tid av en agronom Hunstad fra [[Salten]], på vegne av [[Hypothekbanken]]. Banken solgte så videre til Else Thode Dahl i [[1906]].<ref>Coldevin 1843, sidene 164-165; Solheim 1986, side 11-12.</ref>

[[Kategori:Garder i Herøy kommune (Nordland)]]