Skribenter
660
redigeringer
rettet feil årstall i noen ref. (1843 ->1943)
(la til fotnote om benkestok, føy gjerne til motstridende kilder) |
(rettet feil årstall i noen ref. (1843 ->1943)) |
||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
[[Bilde:HHHansen på Nord-Herøy.jpg|thumb|Hans Herman Hansen med familie. {{byline|Muligens Hagbart Hansen}}]] | [[Bilde:HHHansen på Nord-Herøy.jpg|thumb|Hans Herman Hansen med familie. {{byline|Muligens Hagbart Hansen}}]] | ||
[[Bilde:Nord-Herøy gård.jpg|thumb|left|Nord-Herøy gård, ca 1890. {{byline|ukjent}}]] | [[Bilde:Nord-Herøy gård.jpg|thumb|left|Nord-Herøy gård, ca 1890. {{byline|ukjent}}]] | ||
Nord-Herøy ble delt opp i flere bruk, og forpaktet bort en gang rundt [[1840]], antagelig like etter Jonas Walnums død. Jørgen O. Walnum bodde som sagt på prestegården på [[Sør-Herøy]], snarere enn på slektsgården Nord-Herøy. Selve hovedgården ble da delt og leiet ut som to bruk, skjønt begge brukene fortsatte å ha husene liggende sammen på det gamle tunet.<ref>P. Solheim 1986, side 11.</ref> Peder Broch Gyth Olsen, fra Mo i Vefsn, hadde den vestlige delen, og Johan Fredrik Olsen Evjen (f. [[1811]] i [[Ulvik]] i [[Salten]], d. [[1849]] på [[Seløy]]) den østre. I 1849 overtok [[Andreas Kr. Bech]] det østre bruket.<ref>Coldevin | Nord-Herøy ble delt opp i flere bruk, og forpaktet bort en gang rundt [[1840]], antagelig like etter Jonas Walnums død. Jørgen O. Walnum bodde som sagt på prestegården på [[Sør-Herøy]], snarere enn på slektsgården Nord-Herøy. Selve hovedgården ble da delt og leiet ut som to bruk, skjønt begge brukene fortsatte å ha husene liggende sammen på det gamle tunet.<ref>P. Solheim 1986, side 11.</ref> Peder Broch Gyth Olsen, fra Mo i Vefsn, hadde den vestlige delen, og Johan Fredrik Olsen Evjen (f. [[1811]] i [[Ulvik]] i [[Salten]], d. [[1849]] på [[Seløy]]) den østre. I 1849 overtok [[Andreas Kr. Bech]] det østre bruket.<ref>Coldevin 1943, sidene 164-165; Solheim 1986, side 26.</ref> | ||
Paul Solheim skriver at det var stor forskjell på de to brukerne, Bech og Broch. Bech førte seg mer «aristokratisk» enn naboen, Per Broch. Bech var kjent for alltid å gå i ulveskinnspels om vinteren, og var visstnok den siste som benyttet seg av Nord-Herøys egen kirkestol i [[Herøy kirke]] (antagelig oppe i galleriet som før gikk oppe langs langveggene i skipet). Bech ble valgt til Herøys første ordfører i [[1862]], da [[kommune|kommunen]] ble skilt ut fra [[Alstahaug]].<ref>Solheim 1986, side 24, og notater u.å.</ref> Bech hadde mange barn, men alle flyttet ut. Den andre [[leilending|leilendingen]] på Nord-Herøy, skipper «Per Brok», var gift med enka etter Hans Hermann Kristensen, Maren Ås Johansdotter. Sammen hadde de bare én datter, Anna.<ref>P. Solheim 1986, side 11, 16.</ref> | Paul Solheim skriver at det var stor forskjell på de to brukerne, Bech og Broch. Bech førte seg mer «aristokratisk» enn naboen, Per Broch. Bech var kjent for alltid å gå i ulveskinnspels om vinteren, og var visstnok den siste som benyttet seg av Nord-Herøys egen kirkestol i [[Herøy kirke]] (antagelig oppe i galleriet som før gikk oppe langs langveggene i skipet). Bech ble valgt til Herøys første ordfører i [[1862]], da [[kommune|kommunen]] ble skilt ut fra [[Alstahaug]].<ref>Solheim 1986, side 24, og notater u.å.</ref> Bech hadde mange barn, men alle flyttet ut. Den andre [[leilending|leilendingen]] på Nord-Herøy, skipper «Per Brok», var gift med enka etter Hans Hermann Kristensen, Maren Ås Johansdotter. Sammen hadde de bare én datter, Anna.<ref>P. Solheim 1986, side 11, 16.</ref> | ||
Peder Broch hadde imidlertid en stesønn, [[Hans Herman Hansen]] (født [[1843]]), sønn av konas første ektemann Hans Hermann Kristensen (død 1843), som med tiden skulle bli kjent som selveste «Hansen på Nord-Herøy».<ref>P. Solheim 1986, side 11.</ref> H. H. Hansen samlet den gamle hovedgården på Nord-Herøy igjen, da han kjøpte begge brukene av Aleksander Walnum i 1870. Han var gift med Sofie Kristoffersen fra [[Søvik]] eller [[Alstahaug]], og hadde mange barn.<ref>Coldevin | Peder Broch hadde imidlertid en stesønn, [[Hans Herman Hansen]] (født [[1843]]), sønn av konas første ektemann Hans Hermann Kristensen (død 1843), som med tiden skulle bli kjent som selveste «Hansen på Nord-Herøy».<ref>P. Solheim 1986, side 11.</ref> H. H. Hansen samlet den gamle hovedgården på Nord-Herøy igjen, da han kjøpte begge brukene av Aleksander Walnum i 1870. Han var gift med Sofie Kristoffersen fra [[Søvik]] eller [[Alstahaug]], og hadde mange barn.<ref>Coldevin 1943, sidene 164-165; Solheim 1986, side 11-12.</ref> | ||
Hansen, som hadde vært styrmann<ref>Solheim 1986, side 16.</ref> i ungdommen, drev det stort som jekteeier og notreder i forbindelse med [[Fiskeri i Herøy (Nordland)|sildefiskeriene]] på 1870- og 1880-tallet. Han tilvirket [[klippfisk]], [[tørrfisk]], rogn, [[tran]] og [[saltsild]]. Ved Nord-Herøyvågen var det ført opp store sjøhus, der mengder med sild ble saltet. Der var det også en stor bygning - «kontorbygninga» - med kontorer og lagerrom, samt innkvartering av arbeidsfolk i andreetasjen. I tillegg drev han stort også i forbindelse med selve gårdsdriften. På hans tid fødde Nord-Herøy gård 25-30 kyr, 3 hester og 70-80 sauer, og hadde 12 husmannsplasser. Sildeårene i Herøy var imidlertid over rundt [[1890]], og det gikk etterhvert nedover med Hansen på Nord-Herøy. Til slutt måtte han gi opp, og han reiste fra Herøy rundt år [[1900]].<ref>ref. på årstall?</ref> Gården ble drevet en tid av en agronom Hunstad fra [[Salten]], på vegne av [[Hypothekbanken]]. Banken solgte så videre til Else Thode Dahl i [[1906]].<ref>Coldevin | Hansen, som hadde vært styrmann<ref>Solheim 1986, side 16.</ref> i ungdommen, drev det stort som jekteeier og notreder i forbindelse med [[Fiskeri i Herøy (Nordland)|sildefiskeriene]] på 1870- og 1880-tallet. Han tilvirket [[klippfisk]], [[tørrfisk]], rogn, [[tran]] og [[saltsild]]. Ved Nord-Herøyvågen var det ført opp store sjøhus, der mengder med sild ble saltet. Der var det også en stor bygning - «kontorbygninga» - med kontorer og lagerrom, samt innkvartering av arbeidsfolk i andreetasjen. I tillegg drev han stort også i forbindelse med selve gårdsdriften. På hans tid fødde Nord-Herøy gård 25-30 kyr, 3 hester og 70-80 sauer, og hadde 12 husmannsplasser. Sildeårene i Herøy var imidlertid over rundt [[1890]], og det gikk etterhvert nedover med Hansen på Nord-Herøy. Til slutt måtte han gi opp, og han reiste fra Herøy rundt år [[1900]].<ref>ref. på årstall?</ref> Gården ble drevet en tid av en agronom Hunstad fra [[Salten]], på vegne av [[Hypothekbanken]]. Banken solgte så videre til Else Thode Dahl i [[1906]].<ref>Coldevin 1943, sidene 164-165; Solheim 1986, side 11-12.</ref> | ||
=== Else Thode Dahl === | === Else Thode Dahl === | ||