211
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd og lagmann [[Peter Lorentzen Angell]] på Torget. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref> | Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd og lagmann [[Peter Lorentzen Angell]] på Torget. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref> | ||
Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator|prokurator]] Anders | Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> | ||
Jørgen Sverdrup Hersleb slo seg ned på Nord-Herøy. Han fikk én sønn, [[Svend Borchmann Hersleb]], som ble professor i teologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Datteren Else Marie Meyer Hersleb ble gift med [[Jonas Greger Walnum]] (etter å ha blitt enke etters sin første mann, handelsmannen [[Tøger Bech]] på [[Kulstadsjøen]] i [[Vefsn]], bare 20 år gammel). Walnum var da gjestgiver og handelsmann i [[Sandnessjøen]]. Walnum kjøpte Nord-Herøygodset av svigerfaren i 1801, og han bosatte seg som [[proprietær]] på Nord-Herøy. Walnum skal, i følge [[Paul Solheim]], ha satt «garden i ein framifrå stand»<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref>, med tre stuebygninger og et tun og en hage som var velstelt og vakkert utformet. Tilgangen på bygningsmaterialer var selvsagt også god, all den tid store eiendommer i skogbygdene inne i Rana hørte med i godset. Han var ellers, i følge Solheim «ein særs venesel og omgjengeleg mann [...] [ein]akta og avhalden og ein særs rettvis mann». Jørgen Walnum drev gården frem til [[1836]], og døde 27. mars [[1838]].<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11, 16.</ref> | Jørgen Sverdrup Hersleb slo seg ned på Nord-Herøy. Han fikk én sønn, [[Svend Borchmann Hersleb]], som ble professor i teologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Datteren Else Marie Meyer Hersleb ble gift med [[Jonas Greger Walnum]] (etter å ha blitt enke etters sin første mann, handelsmannen [[Tøger Bech]] på [[Kulstadsjøen]] i [[Vefsn]], bare 20 år gammel). Walnum var da gjestgiver og handelsmann i [[Sandnessjøen]]. Walnum kjøpte Nord-Herøygodset av svigerfaren i 1801, og han bosatte seg som [[proprietær]] på Nord-Herøy. Walnum skal, i følge [[Paul Solheim]], ha satt «garden i ein framifrå stand»<ref>P. Solheim 1986, side 9.</ref>, med tre stuebygninger og et tun og en hage som var velstelt og vakkert utformet. Tilgangen på bygningsmaterialer var selvsagt også god, all den tid store eiendommer i skogbygdene inne i Rana hørte med i godset. Han var ellers, i følge Solheim «ein særs venesel og omgjengeleg mann [...] [ein]akta og avhalden og ein særs rettvis mann». Jørgen Walnum drev gården frem til [[1836]], og døde 27. mars [[1838]].<ref>Coldevin 1943, side 163-164; Solheim 1986, side 9-11, 16.</ref> | ||