Nord-Norgebanen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}}

{{thumb|Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune|[[Siri Iversen]] (2017)}}

{{thumb|Fritz Todt.PNG|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}}

{{thumb|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}}

=== Pådrivere ===

=== Etapper ===

Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon [[Organisation Todt]] at målet ikke var Bodø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon.  

Det var ikke aktuell tysk politikk å gi fangene human behandling. De ble behandlet umenneskelig, sultet ut og utsatt for summariske henrettelser. Jon Gulowsen og Helge Ryggvik (2004) Jernbanen i Norge 1854-2004 Nye tider og gamle spor 1940-2004 gir en fyldig analyse av hendelsene. De skriver på side 34 at «byggingen av Nordlandsbanen på strekningen mellom Mosjøen og Tysfjord står frem som det mest tragiske kapitlet i norsk jernbanehistorie.»  Det var først ved inngangen til det 21. århundret at Norges Statsbaner (NSB) og [[Statens vegvesen]] vedgikk sitt ansvar for uhyrlighetene som skjedde under anleggsarbeidet i krigsårene. Statens vegvesen benyttet også slavearbeidere på veibyggingen i Nord-Norge. Einar Østvedt hadde på [[1950-tallet]] utgitt et trebindsverk om de norske jernbaners historie. Verket er tomt for omtale av den umenneskelige behandlingen av fangene. Det samme gjelder boken Norges statsbaner i tiden 1940-45 av distriktssjef Arne Aamodt i [[1972]].

Polarbanen Uferdig bru 1947 Lyder Kvantoland PD.PNG|Uferdig bru på Polarbanen nord for Fauske.{{byline|Lyder Kvantoland|1947}}

Trolldalen viadukt JBM ukj.png|Trolldalen viadukt under arbeid.

Kvænflåget tunnelinnslag.png|Kvænflåget tunnelinnslag på Nordlandsbanen.{{byline|Gunnar Kristoffer Lind}}

Namsen ved Buneset.png|Bru over Namsen under bygging ved Buneset.

*Østvedt, Einar (1954), De norske jernbaners historie. Bind III.Tidsrommet fra 1900 til omkring 1914. Omriss av perioden mellom de to verdenskriger.(NSB). Kriv ii

*Aamodt, Arne (1972), Norges statsbaner i tiden 1940-45. NSB.  

*[[Nordlandsbanen]]

[[Kategori:Jernbanelinjer]]

[[Kategori:Jernbanemateriell]]

[[Kategori:Veger]]

[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]

[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]

[[Kategori:Wehrmacht]]