Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Han var sønn av skolebestyrer [[Peter Lexau Grieg (1864–1924)|Peter Lexau Grieg]] (1864–1924) og [[Helga Vollan (1869–1946). Forlagsmann [[Harald Vollan Grieg (1894–1972)|Harald Vollan Grieg]] (1894–1972), | Han var sønn av skolebestyrer [[Peter Lexau Grieg (1864–1924)|Peter Lexau Grieg]] (1864–1924) og [[Helga Vollan (1869–1946). Forlagsmann [[Harald Vollan Grieg (1894–1972)|Harald Vollan Grieg]] (1894–1972), forfatterne [[Johanne Katharine Grieg (1901–1979)|Johanne Katharine Grieg]] (1901–1979) var Nordahl Griegs eldre søsken. Han ble oppkalt etter tipp-tipp-oldefaren, biskop [[Johan Nordahl Brun]]. | ||
I 1940 ble han gift med skuespiller [[Gerd Grieg (1895–1988)|Gerd Egede-Nissen]] (1895–1988), som var søster av blant andre skuespillerne [[Ada Kramm]] (1899-1981) og [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). De fikk ingen barn. | I 1940 ble han gift med skuespiller [[Gerd Grieg (1895–1988)|Gerd Egede-Nissen]] (1895–1988), som var søster av blant andre skuespillerne [[Ada Kramm]] (1899-1981) og [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). De fikk ingen barn. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Nordahl Grieg forsøkte å melde seg til tjeneste hos militæret i Oslo og på [[Hønefoss]], uten å lykkes. Han dro så oppover i [[Gudbrandsdalen]] igjen, der han meldte seg for lensmannen på [[Ringebu]]. Etter noen dager ble han med i ei gruppe på tredve mann som skulle bevokte gullbeholdninga til Norges Bank mens den ble ført til [[Tromsø]]. Han var med transporten over til [[Storbritannia]], og skildra dette i reportasjesamlinga ''Flagget''. Underveis fikk han i Tromsø noen dagers permisjon for å skrive et dikt til 17. mai. Med «17. mai 1940» ble Nordahl Grieg brått til en av våre fremste krigsdiktere. Han åpner med et av våre fremste nasjonale symboler: «I dag står flaggstangen naken / blant Eidsvolls grønnende trær». Diktet viser en forståelse for det som skal komme, den lange motstandskampen under fremmed åk. | Nordahl Grieg forsøkte å melde seg til tjeneste hos militæret i Oslo og på [[Hønefoss]], uten å lykkes. Han dro så oppover i [[Gudbrandsdalen]] igjen, der han meldte seg for lensmannen på [[Ringebu]]. Etter noen dager ble han med i ei gruppe på tredve mann som skulle bevokte gullbeholdninga til Norges Bank mens den ble ført til [[Tromsø]]. Han var med transporten over til [[Storbritannia]], og skildra dette i reportasjesamlinga ''Flagget''. Underveis fikk han i Tromsø noen dagers permisjon for å skrive et dikt til 17. mai. Med «17. mai 1940» ble Nordahl Grieg brått til en av våre fremste krigsdiktere. Han åpner med et av våre fremste nasjonale symboler: «I dag står flaggstangen naken / blant Eidsvolls grønnende trær». Diktet viser en forståelse for det som skal komme, den lange motstandskampen under fremmed åk. | ||
Den 23. juni 1940 ble han gift med Gerd Egede-Nissen på den norske | Den 23. juni 1940 ble han gift med Gerd Egede-Nissen på den norske [[legasjon]]en i London. De hadde kjent hverandre og hadde hatt et nært forhold siden 1935. Da han meldte seg til krigstjeneste ble de skilt fra hverandre. Hun skal ha hørt ham lese diktet på radio fra Tromsø 17. mai 1940, og skaffa seg da reisetillatelse til Stockholm, så videre til Tromsø og deretter med båt til Skottland. Paret slo seg ned i to rom på South Kensington Hotel. Han fikk jobb på Utenriksdepartementet. Grieg gjorde da avkall på alle honorarer for sin diktning,og fikk i stedet ansettelse av staten som dikter på fast lønn. | ||
Diktene og reportasjene han skrev i de neste åra ble publisert i ''[[Norsk Tidend]]'' i London, og de ble lest opp av Grieg sjøl i den norske sendinga på BBC. Gjennomgangstemaer i diktene er standhaftighet i motstandsarbeidet og vektlegging av menneskeverd og demokrati. Fram til høsten 1941 hørte en svært stor del av den norske befolkninga på sendingene, og etter at radioapparatene ble beslaglagt ble de skrevet ned av de som hadde tilgang til radio og spredt i [[den illegale pressen]]. Diktet «Godt år for Norge», om frigjøringa som en dag skulle komme, ble spilt inn på grammofonplate og spredd i Norge. | Diktene og reportasjene han skrev i de neste åra ble publisert i ''[[Norsk Tidend]]'' i London, og de ble lest opp av Grieg sjøl i den norske sendinga på BBC. Gjennomgangstemaer i diktene er standhaftighet i motstandsarbeidet og vektlegging av menneskeverd og demokrati. Fram til høsten 1941 hørte en svært stor del av den norske befolkninga på sendingene, og etter at radioapparatene ble beslaglagt ble de skrevet ned av de som hadde tilgang til radio og spredt i [[den illegale pressen]]. Diktet «Godt år for Norge», om frigjøringa som en dag skulle komme, ble spilt inn på grammofonplate og spredd i Norge. | ||
| Linje 113: | Linje 113: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1902]] | [[Kategori:Fødsler i 1902]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1943]] | [[Kategori:Dødsfall i 1943]] | ||
{{bm}} | |||