Nordby (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        = [[Yngre jernalder]]
| utskilt      =
| utskilt      =
| sted          = [[Eiksmarka (Bærum)|Eiksmarka]]
| sted          = [[Eiksmarka (Bærum)|Eiksmarka]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 2
| gnr          = 28
| bnr          =  
| bnr          =  
| areal        =  
| areal        =  
| bruk          = Øvre og Nedre Ilen
| bruk          = Øvre og Nedre Ilen
| type          = [[Matrikkelgård]]
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = Ankerveien 360
| gateadr      = [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]] 360
| postnr        = 1359 Eiksmarka
| postnr        = 1359 Eiksmarka
}}
}}
'''[[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 28. Den har adresse Ankerveien 360 i Østre Bærum.  
'''[[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 28. Den har adresse [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]] 360 i Østre Bærum.  


Gårdsnavnet ble skrevet ''Nordby'' allerede i et [[diplom]] fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]], [[Hovedøya kloster]] og [[Oslo hospital]] eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids [[Fossum (Bærum)|Fossum-område]]. Nordby kom i 1672 under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstadgodset]] ved eieren [[Peder Nielsen Leuch]], senere ved [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.
Gårdsnavnet ble skrevet ''Nordby'' allerede i et [[diplom]] fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]], [[Hovedøya kloster]] og [[Oslo hospital]] eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids [[Fossum (Bærum)|Fossum-område]]. Nordby kom i 1672 under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstadgodset]] ved eieren rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693). senere ved [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.


Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 kom Nordby under [[Bærums Verk]] og [[Nordmarksgodset]], og har siden 1950 hørt under [[Fossum Jordbruk]], eid av familien [[Løvenskiold]]. Gården var tidligere delt i to bruk, Øvre/Oppigard Nordby og Nedre Nordby, som er dagens gård. Oppigard Nordby lå like ved [[Østernvannsveien]] og Øvre minnesmerke. Husene på Oppigard Nordby ble revet rundt 1915. Nordby ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 185 dekar dyrket jord og 17 dekar «annet», 20 frukttrær, 4 hester, 18 storfe og 3 griser, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn er Nordbyjordet, -sletta, -havna og -tåjet, Remsen og Gullstykket. Nordby setret på [[Haslumseter]], i likhet med gårdene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] og [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]]. Seterveien gikk forbi vår tids pistolbane ved [[Løvenskioldbanen]] og på dagens blåmerkede sti like under utsiktspunktet Skuta frem til Haslumseter. Setringen opphørte rundt 1850.
Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 kom Nordby under [[Bærums Verk]] og [[Nordmarksgodset]], og har siden 1950 hørt under [[Fossum Jordbruk]], eid av familien [[Løvenskiold]]. Gården var tidligere delt i to bruk, Øvre/Oppigard Nordby og Nedre Nordby, som er dagens gård. Oppigard Nordby lå like ved [[Østernvannsveien]] og Øvre minnesmerke. Husene på Oppigard Nordby ble revet rundt 1915. Nordby ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 185 dekar dyrket jord og 17 dekar «annet», 20 frukttrær, 4 hester, 18 storfe og 3 griser, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn er Nordbyjordet, -sletta, -havna og -tåjet, Remsen og Gullstykket. Nordby setret på [[Haslumseter]], i likhet med gårdene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] og [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]]. Seterveien gikk forbi vår tids pistolbane ved [[Løvenskioldbanen]] og på dagens blåmerkede sti like under utsiktspunktet Skuta frem til Haslumseter. Setringen opphørte rundt 1850.


== Husmannsplasser, fangeleir og fengsel ==
== Husmannsplasser, fangeleir og fengsel ==
{{Utdypende artikkel|Grini fangeleir}}
Under Nordby hørte husmannsplassene '''Ilen''', som ble delt i to bruk, Øvre og Nedre Ilen. Nedre (søndre) Ilen ble i 1939 oppført med 70 dekar dyrket jord, 14 frukttrær, 3 hester, 15 storfe, 3 griser og 20 høns.


Under Nordby hørte husmannsplassene '''Ilen''', som ble delt i to bruk, Øvre og Nedre Ilen. Nedre (søndre) Ilen ble i 1939 oppført med 70 dekar dyrket jord, 14 frukttrær, 3 hester, 15 storfe, 3 griser og 20 høns.
Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. Fengselet var ikke ferdig ved krigsutbruddet våren 1940, og etter [[Felttoget i Norge 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger og deretter fram juni 1941 til innkvartering av [[Wehrmacht]]-soldater da den ble tatt i bruk som [[Grini fangeleir]]. Etter krigen ble Grini omdøpt til [[Ilebu fengsel]] for [[Rettsoppgjøret|landsvikdømte]] og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].


Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. Fengselet var ikke ferdig ved krigsutbruddet våren 1940, og etter [[Felttoget i Norge 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger og fra juni 1941 som [[Grini fangeleir]]. Etter krigen ble Grini omdøpt til [[Ilebu fengsel]] for [[Rettsoppgjøret|landsvikdømte]] og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.950322|N|10.5990059|Ø}}
{{artikkelkoord|59.950322|N|10.5990059|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Fossum–Ila]]
Skribenter
87 027

redigeringer