291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nordliens Sparebank''', også kalt ''Nordliens spare- og laaneindretning'', ble grunnlagt i | {{thumb høyre|Over-Kallrustad_hovedbygning_syrin_lonn.jpg|Gamlebygningen på Øver-Kallrustad i Nordlia. Det var muligens i dette huset at de første bankmøtene ble holdt. Foto fra [[Ranveig Kalrudstad]]s familiealbum (1920-åra).}}'''[[Nordliens Sparebank]]''', også kalt ''Nordliens spare- og laaneindretning'', ble grunnlagt i mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i [[Nordlia]]. Drifta av nordlingenes sparebank opphørte tidlig på 1900-tallet. Da gikk banken inn i den langt større [[Toten-Vardalske Sparebank]]. | ||
mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i [[Nordlia]]. | |||
Drifta av nordlingenes sparebank opphørte tidlig på 1900-tallet. Da gikk banken inn i den | |||
langt større [[Toten-Vardalske Sparebank]]. | |||
== Starten == | == Starten == | ||
Banken fikk raskt over 200 ”interessentere”. | Banken fikk raskt over 200 ”interessentere”. | ||
De første åra var pågangen så stor at banken hadde ukentlige møter. Fra 1851 til 1863 ble | De første åra var pågangen så stor at banken hadde ukentlige møter. Fra 1851 til 1863 ble disse holdt på garden [[Øver-Kallrustad]], seinere blant anna på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]] og [[Kjæsarudøgarden]]. På disse gardene bodde det aktive bankfolk, medlemmer av ”directionen”. Sparebanken i Nordlia ble styrt av en ”direction”, som ble valgt av medlemma. | ||
disse holdt på garden [[Kallrustad]], seinere blant anna på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]] og | |||
[[Kjæsarudøgarden]]. På disse gardene bodde det aktive bankfolk, medlemmer av ”directionen”. | |||
Sparebanken i Nordlia ble styrt av en ”direction”, som ble valgt av medlemma. | |||
== Liten forvaltningskapital == | == Liten forvaltningskapital == | ||
Innretningen dekka tydeligvis et behov for penger, men den må hatt en temmelig liten | Innretningen dekka tydeligvis et behov for penger, men den må hatt en temmelig liten forvaltningskapital. Banken lånte mest ut småbeløp. I perioden fra 1851 til 1877, før | ||
forvaltningskapital. Banken lånte mest ut småbeløp. I perioden fra 1851 til 1877, før | kronesystemet tok over etter speciedaleren, var de vanlige utlånssummene 3 til 10 speciedaler (henholdsvis 12 og 40 kroner). Låna kunne brukes til ulike formål, uten at det er nevnt | ||
kronesystemet tok over etter speciedaleren, var de vanlige utlånssummene 3 til 10 speciedaler | spesielt i forhandlingsprotokollen. Imidlertid var det flere av lånerne som ble sagt å ”være i den største forlegenhed”. Dette var altså folk som var i store økonomiske vanskeligheter og som brukte banken som nødhjelp for å holde kreditorene unna. Et av medlemma i sparebanken, gardbrukeren [[Atlungstad (Østre Toten)|Jens Atlungstad]], sa seg to ganger villig til å vente med å få utbetalt lånet sitt. Årsaken var at andre medlemmer hadde svært akutt behov for penger. | ||
(henholdsvis 12 og 40 kroner). Låna kunne brukes til ulike formål, uten at det er nevnt | |||
spesielt i forhandlingsprotokollen. Imidlertid var det flere av lånerne som | |||
største forlegenhed”. Dette var altså folk som var i store økonomiske vanskeligheter og som | |||
brukte banken som nødhjelp for å holde kreditorene unna. Et av medlemma i sparebanken, | |||
gardbrukeren [[Atlungstad (Østre Toten)|Jens Atlungstad]], sa seg to ganger villig til å vente med å få utbetalt lånet sitt. | |||
Årsaken var at andre medlemmer hadde svært akutt behov for penger | |||
Sia Nordliens Sparebank trulig hadde en forholdsvis liten utlånskapital, kunne ikke alle typer kredittbehov dekkes lokalt. Hadde nordlingene bruk for større lån, måtte de gå til | |||
andre banker. [[Hexhus brænderi]] tok for eksempel opp sine to byggelån på til sammen 3500 Spd. i Norges Banks Lillehammer-avdeling. Også [[Toten-Vardalske Sparebank]], som ble | |||
grunnlagt i 1854, var en viktig kredittinstitusjon når det gjaldt tunge investeringer. Treskelaget i Nordlia lånte 940 speciedaler til anskaffelse av dampmaskin i denne banken. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Linje 39: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Sparebanker i | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Kallrustad]] | |||
[[Kategori:Sparebanker]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1851]] | |||
[[Kategori:Opphørsår ukjent]] | |||
{{bm}} |
redigeringer